EPN-V2

PARA1110 Anatomi og fysiologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Anatomy and Physiology
Studieprogram
Bachelorstudium i paramedisin
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2018/2019
Emnehistorikk

Innledning

Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjon samt samspillet mellom disse er nødvendig for paramedic. Det gir grunnlag for å undersøke strukturer, funksjoner og skader i ulike organer. Samtidig gir emnet kunnskap om kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger.

Forkunnskapskrav

Opptak til studiet.

Læringsutbytte

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har bred kunnskap om normale fysiologiske funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet, samt om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser
  • kan gjøre rede for celler og vev og deres oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for respirasjonssystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for sirkulasjonssystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for nervesystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for skjelettets og musklenes oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for nyrenes og urinveienes oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for fordøyelsessystemets oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for oppbyggingen av det endokrine systemet, dets funksjon og samspill med andre organsystem
  • kan gjøre rede for kroppens temperaturregulering
  • kan gjøre rede for immunsystemets funksjon og blodets sammensetning og funksjon
  • kan gjøre rede for syre-base balansen
  • har kjennskap til hudens oppbygging og funksjon
  • kan gjøre rede for sansenes oppbygging og funksjon
  • har kjennskap til det reproduktive systemet og funksjon

Ferdigheter

Studenten

  • kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate
  • kan gjenkjenne organene ved deres størrelse, form og beliggenhet i kroppen
  • kan identifisere alle større knokler og ledd
  • kan demonstrere observasjon og vurdering av respirasjon, måling av blodsukker og temperatur
  • kan anvende praktiske prosedyrer for å observere pasientens fysiologiske tilstand
  • kan demonstrere telling av puls, måling av blodtrykk, oksygenmetning, kapnografi, blodsukker, temperatur, stetoskopi, oppkobling av EKG og bedømming av perifer sirkulasjon
  • kjenner til indikasjoner og bruken av aktuelt monitoreringsutstyr
  • kjenner til begrensninger og feilkilder i aktuelt monitoreringsutstyr

Generell kompetanse

Studenten

  • forholder seg respektfullt til mennesker ved undersøkelser
  • forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater

Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, simulerings- og ferdighetstrening, studiegrupper og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere av helsefagutdanningene ved fakultetet.

Praksis

Studentene har simulerings- og ferdighetstrening innen bruk av medisinsk teknisk utstyr, herunder blodtrykksapparat, stetoskop, bruk av elektrokardiogram (EKG) og monitoreringsutstyr for å kunne gjøre seg en oppfatning om pasientens fysiologiske tilstand.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

  • minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening
  • minimum 80 prosent deltagelse i studiegrupper og på seminarer

Vurdering og eksamen

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer

Hjelpemidler ved eksamen

Emnet retter blikket mot alternative formidlingsarenaer for kunst og kultur i samfunnet. Emnet åpner for diskusjon og refleksjon over hvordan barn, unge og andre lærende opplever, sanser, forstår og reflekterer over kunst- og kulturuttrykk. Aktuelle samfunnstematikker og inkludering av kulturelle perspektiver er vesentlig i emnet. Emnet retter seg primært mot barn og unge, men innholdet vil også inkludere andre målgrupper. Slike målgrupper kan være flyktninger, mennesker med funksjonshemninger, innvandrere, eldre eller ulike utsatte grupper og miljøer. Faginnholdet er basert både på teknikker, teorier, metoder og innganger til formidling, og på målgruppens resepsjon som mottakelse, forståelse og refleksjon.   

Vurderingsuttrykk

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:    

Kunnskap

Studenten 

  • kan anvende didaktisk og pedagogisk forskning i analyse av ulike formidlingssituasjoner 
  • har avansert forståelse og kunnskap om kunsten og kulturens betydning for samfunn og individ
  • har spesialisert kunnskap om læringsteori og metodikker knyttet opp mot utvalgte målgrupper som barn, unge eller andre lærende 

Ferdigheter

Studenten 

  • kan anvende kvalitative formidlingsteknikker og visuelle fremstillinger i dialog med publikum 
  • kan tilpasse formidling av kunst- og kulturmateriale til ulike krav og sammenhenger basert på eksisterende forskning og utviklingsarbeid, gjeldende lover og rammeverk
  • kan utvikle, anvende og argumentere for nye formidlingsformer, metoder og verktøy 
  • kan legge til rette for kritisk refleksjon hos utvalgte målgrupper om kunst, kultur og aktuelle samfunnskoblinger

Generell kompetanse

Studenten 

  • kan aktivt og dialogisk samarbeide med andre fagpersoner i og utenfor eget fagfelt
  • kan bidra til å gjøre kunst- og kultur tilgjengelig for utsatte grupper gjennom målrettet tilrettelegging og medvirkning 

Sensorordning

Emnet kombinerer samlinger og relevant praksis. Undervisnings- og læringsmetoder inkluderer forelesninger, workshops, ferdighetstrening og veiledning av praksis. Emnet benytter varierte formidlingsbaserte, studentaktive læringsmetoder og direkte involvering av målgrupper gjennom samarbeid  

Mellom samlingene vil det være lagt opp til relevant utforskning og praksis på en ny læringsarena.  

Praksis 

Emnet inkluderer minst 10 timer praksisopplæring i form av kunst- og kulturformidling. Studenten skal være delaktig i aktiv formidling, deltakende observasjon eller ulike former for samarbeid. Praksissted skal foreslås av studenten og må godkjennes av institusjonen. Praksissted kan ikke være studentens eget arbeidssted. Praksisveiledning kan foregå digitalt. Praksis kan være individuell eller i gruppe.

Eksempler på praksisplasser kan være: bibliotek, kunstinstitusjoner, gallerier, museer, vitensentre, skaperverksteder. aktivitetssenter, prosjektbaserte kulturtilbud med flere.