EPN-V2

PARA1110 Anatomi og fysiologi Emneplan

Engelsk emnenavn
Anatomy and Physiology
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2018/2019
Emnehistorikk
  • Innledning

    Grunnleggende kunnskap om kroppens oppbygging og funksjon samt samspillet mellom disse er nødvendig for paramedic. Det gir grunnlag for å undersøke strukturer, funksjoner og skader i ulike organer. Samtidig gir emnet kunnskap om kroppens normale fysiologiske prosesser i hvile, under arbeid og ved ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger og belastninger.

  • Forkunnskapskrav

    Opptak til studiet.

  • Læringsutbytte

    Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har bred kunnskap om normale fysiologiske funksjoner i ulike organsystemer og i kroppen som helhet, samt om prinsipper for styring og kontroll av ulike kroppsprosesser
    • kan gjøre rede for celler og vev og deres oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for respirasjonssystemets oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for sirkulasjonssystemets oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for nervesystemets oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for skjelettets og musklenes oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for nyrenes og urinveienes oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for fordøyelsessystemets oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for oppbyggingen av det endokrine systemet, dets funksjon og samspill med andre organsystem
    • kan gjøre rede for kroppens temperaturregulering
    • kan gjøre rede for immunsystemets funksjon og blodets sammensetning og funksjon
    • kan gjøre rede for syre-base balansen
    • har kjennskap til hudens oppbygging og funksjon
    • kan gjøre rede for sansenes oppbygging og funksjon
    • har kjennskap til det reproduktive systemet og funksjon

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan palpere og identifisere anatomiske strukturer på kroppens overflate
    • kan gjenkjenne organene ved deres størrelse, form og beliggenhet i kroppen
    • kan identifisere alle større knokler og ledd
    • kan demonstrere observasjon og vurdering av respirasjon, måling av blodsukker og temperatur
    • kan anvende praktiske prosedyrer for å observere pasientens fysiologiske tilstand
    • kan demonstrere telling av puls, måling av blodtrykk, oksygenmetning, kapnografi, blodsukker, temperatur, stetoskopi, oppkobling av EKG og bedømming av perifer sirkulasjon
    • kjenner til indikasjoner og bruken av aktuelt monitoreringsutstyr
    • kjenner til begrensninger og feilkilder i aktuelt monitoreringsutstyr

    Generell kompetanse

    Studenten

    • forholder seg respektfullt til mennesker ved undersøkelser
    • forholder seg respektfullt ved håndtering av anatomiske preparater
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, simulerings- og ferdighetstrening, studiegrupper og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere av helsefagutdanningene ved fakultetet.

    Praksis

    Studentene har simulerings- og ferdighetstrening innen bruk av medisinsk teknisk utstyr, herunder blodtrykksapparat, stetoskop, bruk av elektrokardiogram (EKG) og monitoreringsutstyr for å kunne gjøre seg en oppfatning om pasientens fysiologiske tilstand.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

    • minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening
    • minimum 80 prosent deltagelse i studiegrupper og på seminarer
  • Vurdering og eksamen

    Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

    Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 6 timer

  • Hjelpemidler ved eksamen

    Ingen.

  • Vurderingsuttrykk

    Gradert skala A-F

  • Sensorordning

    Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 prosent av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode.