PARA1000 Kommunikasjon, etikk og kultur Emneplan

Emnet tar utgangspunkt i det vitenskapelige, samfunnsmessige og humanistiske grunnlaget for velfungerende helsetjenester til nytte både for pasienten/brukeren og for samfunnet. Et spesielt fokus rettes mot kunnskap og ferdigheter som kan fremme respekt, empati, refleksjon, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg er praktisk trening i livreddende førstehjelp en del av emnet. Dette er grunnleggende ferdigheter i prehospitalt arbeid og er velegnet for utvikling av relasjonell kompetanse.

Opptak til studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om sentrale begreper innenfor profesjonell helsefaglig kommunikasjon
• kjenner til akuttmedisinens historie og fagtradisjon og utvikling av paramedic som profesjon
• har kunnskap om helsearbeid i et flerkulturelt samfunn
• har kunnskap om etiske teorier, ulike etiske metoder og kjenner til yrkesetiske problemstillinger
• kjenner til lovregulering av helsevesenet
• har kunnskap om helsepersonelloven
• har kunnskap om taushetsplikt
• kjenner til kunnskapsbasert praksis
• kjenner til fysiske, psykiske, kognitive og atferdsmessige reaksjoner på stress og mestring av disse
• kjenner til kollegastøtteordninger
• kjenner til prinsippene for hygiene og smittevern

Ferdigheter

Studenten

• kan reflektere over det å være pasient og paramedic ut ifra etiske og helsevitenskaplige perspektiver
• kan reflektere over etiske problemstillinger relatert til avkledning, berøring og nærhet i en samhandlingssituasjon
• kan identifisere konflikter og benytte seg av ulike etiske metodeverktøy
• kan identifiserer etiske problemstillinger knyttet til et flerkulturelt samfunn
• kan vise grunnleggende ferdigheter i kommunikasjon
• kan identifisere normale stressreaksjoner, i seg selv og hos kolleger, pasienter og pårørende
• kan vise ferdigheter i livreddende førstehjelp
• kan skrive logg fra observasjonspraksis

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante problemstillinger i prehospitalt arbeid og kan reflektere over sin rolle som paramedicstudent i helsevesenet
• kan reflektere over etiske og kommunikative utfordringer i et flerkulturelt samfunn
• kan kommunisere og samarbeide med medstudent og undervisningspersonalet

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, simulerings- og ferdighetstrening, observasjonspraksis, seminarer, studiegrupper og selvstudier. En del forelesninger vil være felles for flere av helsefagutdanningene ved fakultetet.

Praksis

Studentene har ca. to dager observasjonspraksis ved sykehjem/geriatrisk avdeling og ca. tre dager i ambulanse. I tillegg har studentene simulerings- og ferdighetstrening i livreddende førstehjelp.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Minimum 80 prosent deltakelse på seminarer og studiegrupper.
• Minimum 90 prosent deltakelse i simulerings- og ferdighetstrening.
• Minimum 90 prosent deltakelse i observasjonspraksis ambulanse.
• Minimum 90 prosent deltagelse i observasjonspraksis sykehjem.
• En skriftlig observasjonslogg, inntil 800 ord.
• Praktisk test i livreddende førstehjelp.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Muntlig eksamen i gruppe, inntil 40 minutter. Gruppestørrelse: inntil syv studenter. Eksamen består av fremlegg/presentasjon (ca. 20-30 minutter) med påfølgende eksaminering (ca. 10-20 minutter) Studentene får utdelt tema for fremlegg en uke før eksamen.

Sensorordning: En intern og en ekstern sensor vurderer alle besvarelser.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ ikke bestått.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Alle.

Pensumliste

Med forbehold om endringer. Til sammen 631 sider.

Caroline, N. L. (2014). Nancy Caroline's emergency care in the streets (7. utg.). Burlington: Jones and Bartlett Learning. [Kap. 1 og 5] (32 s.)

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning, etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 4, 7, 8 og 10] (115 s.)

Espnes, G. A. & Smedslund, G. (2009). Helsepsykologi (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap.5] (26 s.)

Hanssen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 3, 5 (s. 97 - 109) , 7(s. 142 - 154).] (51 s.)

Nordby, H. (2014). Samhandling i prehospitalt arbeid (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 1 - 4, 6 - 8. ] (127 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. (2010). Basal HLR - barn . Hentet frahttp://nrr.org/images/nedlasting/pdf/HLR_barn.png (1 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. (2010). Basal HLR - voksne . Hentet frahttp://nrr.org/images/nedlasting/pdf/basal_voksne.png (1 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. (2016). DHLR: Norsk grunnkurs i HLR med bruk av hjertestarter . Stavanger: Laerdal Medical. (12 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd. (2016). Norsk grunnkurs i førstehjelp . Stavanger: Laerdal Medical. (12 s.)

Nortvedt, M. W., Jamtvedt, G., Graverholt, B., Nordheim, L. V. & Reinar, L. M. (2012). Jobb kunnskapsbasert!: En arbeidsbok . Oslo: Akribe. [Kap. 1, 2, 3 og kap. 4, s. 67 - 94] (70 s.)

Ruyter, K. W., Førde, R. & Solbakk, J. H. (2014). Medisinsk og helsefaglig etikk (3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. [Kap. 1 - 3] (177 s.)

Sterud, T., Hem, E., Ekeberg, Ø. & Lau, B. (2008). Occupational stressors and its organizational and individual correlates: A nationwide study of Norwegian ambulance personnel. BMC Emergency Medicine ,8 (16), 1-11. doi:10.1186/1471-227X-8-16 (11 s.) http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1186/1471-227X-8-16

(Pensumliste ajour: 27.06.16 v/MN)