ORI2100 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan

Emnet omhandler kvantitative og kvalitative forskningsmetoder som er relevante innen ortopediingeniørfaget. Studentene lærer om forskningsdesign, datainnsamling, dataanalyse og forskningsetikk. Temaene reliabilitet, begreps-, intern- og eksternvaliditet som grunnlag for kritisk lesning av forskningsartikler og andre kilder blir vektlagt. Disse temaene videreføres i etterfølgende emner og skal gi studenten et grunnlag for arbeidet med bacheloroppgaven i slutten av studiet.

Studenten må ha bestått første studieår eller tilsvarende, med unntak for emnet ORI1050.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper
• kan gjøre rede for ulike typer forskningsdesign
• har kunnskap om bruk av systematisk litteraturgjennomgang, og relevant kvantitativ forskningsmetode (RCT, repeterte målinger, cross- sectional etc)
• kan gjøre rede for intervju som en kvalitativ forskningsmetode og metodologi innenfor kvalitativ forskning
• kan gjøre rede for hypotesetesting, troverdighet, reliabilitet, validitet, normalfordeling, p-verdi, og sannsynlighetsberegning
• kan beskrive univariate- og bivariate statistiske metoder

Ferdigheter

Studenten kan

• samle inn og analysere kvantitative enkeltdata, både deskriptivt- og inferensiell, fra spørreskjema/eksperimenter/statistikk
• samle inn og analysere kvalitative enkeltdata
• reflektere over innhenting og analysering av enkeltdata
• presentere analyseresultater

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere mulige forskningsetiske problemstillinger i forskningsartikler

Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminar, forelesninger og ferdighetstrening.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer, litteratursøk, datalab og gruppearbeid.

Mappevurdering:

Del 1) Individuell skriftlig oppgave, 750 ord (+/- 10 %)

Del 2) Gruppeoppgave: En skriftlig oppgave i gruppe på 2-3 studenter. Omfang 2500 ord (+/- 10 %).

Vekting: Det gis en samlet karakter på mappen. Ved karakterfastsetting teller begge oppgavene i mappen likt, men dersom èn av oppgavene blir vurdert til F blir også samlet karakter F

Ny eksamen: Studenten(e) har anledning til å omarbeide oppgaven(e) i mappen som har fått F èn gang.

Formålet med emnet er å gjøre studentene i stand til å bidra aktivt i forskning innen bakteriell diagnostikk og i bekjempelse av antimikrobiell resistens i helsetjenesten og i samfunnet for øvrig. Emnet gir et bredt teoretisk grunnlag innen medisinsk bakteriologi og omfatter historikk, teknologi og fremtidige helsemessige utfordringer. Fokus er på de vanligste bakterielle infeksjonssykdommene og antibiotikaresistens. Med introduksjon av nye diagnostiske verktøy i klinisk mikrobiologi øker behovet for helsepersonell med inngående kunnskap om teknologiens nye anvendelsesområder og endret praksis. Emnet fokuserer derfor også på sammenhengene mellom klinikk, diagnostikk og epidemiologi for bedre å kunne møte forestående tekniske endringer og fremveksten av resistens mot antimikrobielle agens.

Studenten må være tatt opp på Masterstudium i helse og teknologi. Emnet tilbys også som enkeltemne. For opptak til enkeltemne kreves bachelorgrad eller tilsvarende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan formidle avansert kunnskap om de klinisk mest relevante bakteriene, deres patogenese, epidemiologi, hvordan de diagnostiseres i laboratoriet og spres i miljøet/smitter
• kan erverve og videreformidle detaljert og oppdatert kunnskap om forskjellige antimikrobielle agens, deres virkningsmekanismer og anvendelsesområder
• kan innhente og formidle oppdatert kunnskap om resistensutvikling og hvordan dette overvåkes og forsøkes motvirket
• kan forklare og utdype behovet for å anvende nyere teknologi som massespektrometri og neste generasjons sekvensering i diagnostikk og epidemiologisk forskning
• kan forklare generelle fremgangsmåter for resistenstesting og redegjøre for muligheter, begrensninger og fremtidige tilnærminger i diagnostikken
• kan redegjøre for den globale helseutfordringen som antibiotikaresistens utgjør

Ferdigheter 

Studenten 

• kan analysere ulike typer kildemateriale som offentlige nasjonale og internasjonale tilrådninger og forskningslitteratur og formidle sentrale trekk
• kan anvende kunnskaper fra pensum, forskningslitteraturen og fra emnets seminarer til å forklare årsaker til de vanligste infeksjoner og hvordan de diagnostiseres

Generell kompetanse  

Studenten 

• kan drøfte komplekse sammenhenger mellom epidemiologi, klinikk og resistensutvikling og se dette opp mot lokale/nasjonale retningslinjer og globale bærekraftige strategier
• kan formidle faglige synspunkter og eget selvstendig arbeid, både til spesialister innen medisinsk mikrobiologi og til allmennheten
• kan forholde seg til forskningsetiske normer og lovverk som regulerer biomedisinsk forskning i klinisk mikrobiologi

Emnet består av flere e-læringsmoduler som inkluderer videoer, forelesninger og kunnskapstester som bygger på det skriftlige pensum. Det arrangeres i tillegg fire obligatoriske undervisningsdager der fagstoffet presenteres i plenumsforelesninger med diskusjon. Samlingene inneholder også seminarer for studentpresentasjoner.

Studentene velger fordypningsoppgave på de første samlingene fra et utvalg emner og jobber selvstendig eller i grupper med denne frem til neste og siste samling. Fordypningsoppgavene presenteres for kullet som muntlige fremlegg eller posterpresentasjoner.