ORI1310 Transtibial- og transfemoralproteser Emneplan

Emnet er det første av fire emner innen ortopediteknikk, og bygger på de kliniske arbeidsprosessene som inngår i ORI1000, samt kunnskaper fra emnene i anatomi og biomekanikk. Fokuset vil være på to av de mest vanlige amputasjonsnivåene på underekstremiteten: legg (transtibial) og lår (transfemoralt).

Studentene lærer om protesedesign og tilpasning og blir kjent med rehabiliteringsfaget. De vil erfare hvordan det er å jobbe i team med brukere og andre helseprofesjoner, og lærer å sette mål og evaluere effekt av de tiltakene som settes inn for å forbedre brukernes daglige liv.

Ved slutten av emnet skal studenten ha en forståelse av både de tekniske og de menneskelige faktorene som utgjør grunnlaget for å arbeide som ortopediingeniør. Studentene lærer om betydningen av helsefremmende og forebyggende strategier innen helse og ortopediingeniørens rolle innen folkehelsearbeid.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for ulike helseprofesjoners roller og ansvar innen ortopediingeniørfaget
• kan gjøre rede for medisinske indikasjoner og relevante kirurgiske prosedyrer på transtibialt og transfemoralt nivå, og kjenne de anatomiske referansepunktene som er viktige for tilpasning av underekstremitetsproteser.
• kan beskrive komplikasjoner som følge av smerte, psykososiale aspekter og kognitive utfordringer som kan påvirke kommunikasjon og bruk av proteser.
• kan beskrive helsefremmende og forebyggende strategier innen helse
• kan beskrive det epidemiologiske og demografiske grunnlaget for folkehelsearbeid
• kan forklare sentrale konsepter innen design og tilpasning av proteser, inkludert biomekanikk, justering, hylseteknologi og valg av komponenter/materialer (f.eks. silikon, elastomer, skummaterialer)

Ferdigheter

Studenten kan

• kan under veiledning utføre kliniske prosedyrer etter amputasjon på transtibialt og transfemoralt nivå, inkludert vurdering, målsetting, intervensjon og evaluering.
• kan utføre prosesser ved framstilling av transtibial- og transfemoral proteser inkludert gipsavstøpning, 3D-skanning/-printing, modellering og foreta komponentvalg.
• kan anvende WHOs internasjonale klassifikasjon av funksjonsevne, funksjonshemming og helse (ICF) i klinisk resonnement og praksis.
• kan anvende resultatmål, skrive i journal, og utføre funksjonstesting og visuell ganganalyse for å korrigere gangavvik.
• kan utføre litteratursøk, oppsummere og referere til forskningsartikler innenfor fagområdet

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende grunnleggende klinisk resonnering for å vurdere brukerens behov og tilby passende proteseløsninger
• kan vise profesjonell adferd, empati og effektiv kommunikasjon i møte med brukere, kolleger og ansatte i kliniske og tekniske situasjoner

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom seminarer, klinisk og teknisk kurs, forelesninger, digitale læringsressurser, studentsamarbeid og selvstudier.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til del 2 av eksamen:

• minimum 80 % tilstedeværelse på seminarer og ferdighetstrening
• 2 individuelle prosessbeskrivelser (klinisk/teknisk) á 1500 ord (+/- 5 %), basert på læringsutbytter under ferdigheter.

Kombinert vurdering:

Del 1) Skriftlig hjemmeeksamen over 4 uker i gruppe på 2-3 studenter, omfang 3300-3800 ord.

Del 2) Individuell muntlig eksamen, inntil 20 minutter.

Vekting: Det gis en samlet karakter på del 1 og del 2. Ved karakterfastsetting vektes del 1 og del 2 likt. Både del 1 og del 2 må være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Ny eksamen: Dersom studenten(e) får F i en av delene må denne delen tas på nytt. Hvis det skriftlige arbeidet (del 1) vurderes til F (ikke bestått) har studentene rett til å levere inn omarbeidet versjon én gang.

Det kan framsettes klage over karakterfastsetting på skriftlig eksamen (del 1).

Del 1) Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Del 2) Ingen.

Del 1 og del 2: Gradert skala A-F.

Del 1: Alle besvarelser vurderes av én sensor. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.

Del 2: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor benyttes jevnlig, og minimum ved hver tredje ordinære eksamen. Dersom det gjøres uttrekk av besvarelser til ekstern sensur, skal uttrekket omfatte minimum 10 prosent av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 10 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene.