Programplaner og emneplaner - Student
ORI1000 Ortopediingeniørfagets grunnlag Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Introduction to Prosthetics and Orthotics
- Studieprogram
-
Bachelorstudium i ortopediingeniørfag
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet gir en innføring i basiskunnskaper for helseprofesjonsstudier, og har fokus på kunnskap og ferdigheter som spesifikt kan knyttes til ortopediingeniørfaget.; Felles basiskunnskap inkluderer temaer som helseforståelse, hvordan norsk helsetjeneste er organisert og hvilket lovverk som anvendes. Profesjonalitet i helsefaglig og akademisk arbeid belyses med fokus på kommunikasjon i et moderne flerkulturelt samfunn, etikk, verdivalg, litteratursøk, kildebruk, fusk og plagiat. I emnet blir studentene kjent med rehabiliteringsfaget og hvordan man anvender begrepsmodeller, målsettinger og utfallsmål.
De ortopediingeniørfaglige temaene omhandler klinikkprosedyrer, samhandling i klinikk, og teknisk ferdighetstrening i grunnleggende fremstillingsprosesser. I dette inngår fagterminologi, innføring i bruk av verktøy, maskiner og andre tekniske installasjoner, samt HMS (helse, miljø og sikkerhet) i klinikk og laboratorier. Det gis også en introduksjon til faget materialteknologi med fokus på materialvalg innenfor design av ortopeditekniske hjelpemidler.
Forkunnskapskrav
Studenten må være tatt opp på studiet.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- gjøre rede for ortopediingeniørfagets utvikling, arbeidsområder og yrkesutøvelse
- gjøre rede for ulike perspektiver på helse, sykdom og funksjonshemming
- gjøre rede for aktuelle brukergrupper
- gjøre rede for de ulike helseprofesjonenes rolle og ansvar
- beskrive sentrale politiske føringer og relevant lovverk
- beskrive organiseringen av norsk helsetjeneste
- gjøre rede for grunnleggende egenskaper til materialer som benyttes i ortopediske hjelpemidler
- gjøre rede for grunnleggende fremstillingsprosesser
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende Verdens helseorganisasjons (WHO) rammeverk for funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)
- anvende faglig kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i kliniske og tekniske prosesser
- planlegge og gjennomføre enkle kliniske og tekniske oppgaver
- anvende helsefaglig og ortopediingeniørfaglig terminologi både muntlig og skriftlig
- diskutere grunnleggende teori om kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser (helsekommunikasjon)
Generell kompetanse
Studenten kan
- reflektere over begrepene empati, respekt og menneskerettigheter
- identifisere og beskrive yrkesetiske dilemmaer med fokus på taushetsplikt og samtykke i helsefaglig praksis
- diskutere utfordringer knyttet til språk og kulturelt mangfold
- diskutere begrepet profesjonalitet
- samarbeide med medstudenter og faglærere
- har kjennskap til problem Intervention Comparison Outcome (PICO) og gjennomføre et litteratursøk
- søke kvalitetssikre kilder, anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforme referanselister i tråd med kriterier for akademisk skriving
Arbeids- og undervisningsformer
Arbeids- og undervisningsformene i emnet omfatter selvstudier, gruppearbeid, seminarer, ferdighetstrening og forelesninger. I undervisningen benyttes studentaktive læringsformer og digitale verktøy som fremmer kommunikasjon og engasjement.;
Studentene skal ha 1 dag observasjonspraksis ved ortopeditekniske virksomheter.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emnet omfatter fordypning i jødedom, kristendom og islam, med vekt på mangfold. Emnet omfatter også innføring i nyreligiøsitet og ungdomsreligiøsitet. Studentene skal arbeide med ulike tilnærminger til fagstoffet; både en systematisk og en overgripende tematisk tilnærming. Den systematiske tilnærmingen har fokus på atskilte tradisjoner og særpreg ved tradisjonene. Den overgripende tematiske tilnærmingen har fokus på likheter og sammenhenger. Emnet omfatter også religionskritikk, religionsfilosofi og etikk, samt fagdidaktikk. Målet er å dyktiggjøre studentene til å kunne gjennomføre en inkluderende religions- og livssynsundervisning.
Vurdering og eksamen
Ingen forkunnskapskrav
Hjelpemidler ved eksamen
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- jødedom, kristendom, islam, nyreligiøsitet og annet religiøst mangfold i historisk og aktuelt perspektiv, med vekt på europeiske og globale forhold
- kristendommens historie fra reformasjonen til nyere tid
- hellige tekster med sentrale fortellinger i religionene, deres litterære uttrykk og sjangrer, samtvirkningshistorie
- hermeneutikk og historisk-vitenskapelige perspektiv på tekstene
- komparasjon av religiøse tradisjoner
- ulike etiske perspektiver, som universalisme og partikularisme
- religiøse, humanistiske og naturalistiske verdiperspektiver i møte med aktuelle utfordringer
- FNs internasjonale konvensjoner om menneskerettighetene og ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, samt aktuell diskusjon om menneskerettighetsbegrepet
Ferdigheter
Studenten kan
- bruke et bredt utvalg av varierte arbeidsmåter med vekt på utforskende samtaler
- vurdere lærebøker og andre læremidler i faget
- reflektere over rollen som RLE-lærer
- integrere de grunnleggende ferdighetene i RLE-undervisningen
- tolke hvordan tekster, kunst og arkitektur uttrykker mening i RLE-emnene, gjennom sjangrer, symboler, metaforer og andre virkemidler
- bruke digitale verktøy med vekt på kildekritikk og etikk
Generell kompetanse
Studenten
- har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
- kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
- har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen
Vurderingsuttrykk
Se fagplanen.
Sensorordning
Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. Dette kravet er begrunnet i studiets vektlegging av studentmedvirkning, samarbeidslæring, dialog og diskusjoner. Viktig læring skjer i samhandling med andre, blant annet gjennom å høre og forholde seg til andres kunnskaper og erfaringer og gjennom å måtte resonnere og forklare for andre, en avgjørende kompetanse for kommende RLE-lærere. Uten studentenes tilstedeværelse faller læring av en slik kompetanse bort, både for den enkelte student og for læringsfellesskapet. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.
Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.
- Deltakelse på ekskursjoner til Den katolske kirke, Holocaustsenteret, fredagsbønn i moské og til Rikets Sal (Jehovas Vitner). Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonene er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.
- Deltakelse i et prosjektarbeid i gruppe. Prosjektet skal være fagdidaktisk og metodisk.
Emneoverlapp
Individuell muntlig eksamen, omfang ca. 30 minutter, med utgangspunkt i pensum fra emne 3 og 4.