Programplaner og emneplaner - Student
ORI1000 Ortopediingeniørfagets grunnlag Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Introduction to Prosthetics and Orthotics
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Emnehistorikk
-
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
-
Innledning
Gradert skala A-F
-
Forkunnskapskrav
I RLE- og RLE- didaktikk 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet.
-
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan
- gjøre rede for ortopediingeniørfagets utvikling, arbeidsområder og yrkesutøvelse
- gjøre rede for ulike perspektiver på helse, sykdom og funksjonshemming
- gjøre rede for aktuelle brukergrupper
- gjøre rede for de ulike helseprofesjonenes rolle og ansvar
- beskrive sentrale politiske føringer og relevant lovverk
- beskrive organiseringen av norsk helsetjeneste
- gjøre rede for grunnleggende egenskaper til materialer som benyttes i ortopediske hjelpemidler
- gjøre rede for grunnleggende fremstillingsprosesser
Ferdigheter
Studenten kan
- anvende Verdens helseorganisasjons (WHO) rammeverk for funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)
- anvende faglig kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i kliniske og tekniske prosesser
- planlegge og gjennomføre enkle kliniske og tekniske oppgaver
- anvende helsefaglig og ortopediingeniørfaglig terminologi både muntlig og skriftlig
- diskutere grunnleggende teori om kommunikasjon og kommunikasjonsprosesser (helsekommunikasjon)
Generell kompetanse
Studenten kan
- reflektere over begrepene empati, respekt og menneskerettigheter
- identifisere og beskrive yrkesetiske dilemmaer med fokus på taushetsplikt og samtykke i helsefaglig praksis
- diskutere utfordringer knyttet til språk og kulturelt mangfold
- diskutere begrepet profesjonalitet
- samarbeide med medstudenter og faglærere
- har kjennskap til problem Intervention Comparison Outcome (PICO) og gjennomføre et litteratursøk
- søke kvalitetssikre kilder, anvende retningslinjer for kildehenvisning og utforme referanselister i tråd med kriterier for akademisk skriving
-
Arbeids- og undervisningsformer
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskaper
Studenten
- har en bred oversikt over religiøst, livssynsmessig og kulturelt mangfold i samfunnet og religionspolitiske debattlinjer i nasjonal sammenheng
- har fordypet kunnskap om rollen til religion i moderne samfunn og forståelse av dynamikken i interreligiøse relasjoner og mellom religion og kultur
- har tilegnet seg innsikt i kulturelle prosessers betydning for religiøs endring (sekulariserings- og post-sekulariseringsteorier) og måten globaliseringsprosesser påvirker religiøse selvforståelser
- har fordypet innsikt i grunnlagsproblematikk knyttet til det RLE-faglige feltet og kan forstå denne i lys av generelle kunnskapsteoretiske og vitenskapsfilosofiske posisjoner
- har avansert kunnskap om språk og fortolkningsproblematikk med relevans for KRLE-undervisning
Ferdigheter
Studenten
- kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
- kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning, og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
- kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
- kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet
Generell kompetanse
Studenten
- kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
- kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
- kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid.
-
Vurdering og eksamen
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.
- Individuelt muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra gruppen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 1. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.
Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.
For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.
Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Individuell, muntlig eksamen på ca. 30 minutter. Hele pensum er grunnlag for eksamen. Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.
Ny/utsatt eksamen
Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.
-
Vurderingsuttrykk
Ingen hjelpemidler tillatt.
-
Sensorordning
Det gis gradert karakter på skalaen A-F, der A-E er bestått og F er ikke bestått.
-
Emneoverlapp
Det benyttes intern og ekstern sensor