Programplaner og emneplaner - Student
OPERA6000 Kirurgisk undersøkelse, behandling og infeksjonsmedisin Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Surgical Examinations, Treatment and Infection Medicine
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2019/2020
- Emnehistorikk
-
-
Innledning
I dette emnet skal studenten tilegne seg inngående kunnskap om menneskets anatomi og fysiologi som grunnlag for å kunne gjennomføre kirurgisk vurdering, undersøkelse og/eller behandling, inngående kunnskap om anerkjente kirurgiske metoder, og inngående kunnskap om relevante emner innenfor anestesiologi. Videre skal studenten tilegne seg avansert kunnskap om mikroorganismers levemåte, virulens og smittemåte, organismens forsvar mot infeksjoner og metoder i infeksjonsmedisin. Denne kunnskapen danner grunnlaget for å kunne administrere, overvåke og evaluere avansert medisinsk behandling.
-
Forkunnskapskrav
ANESTPRA2 Praksisstudier i anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.
-
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har avansert kunnskap innen anestesisykepleie for å kunne ivareta akutt og/eller kritisk syke pasienter i en sårbar, kritisk og livstruende fase i og utenfor sykehus:
- Har avansert kunnskap om pasientens og pårørendes opplevelser, reaksjoner og behov ved akutt og/eller kritisk sykdom i et alders- og flerkulturelt perspektiv.
- Har avansert kunnskap om observasjoner, monitorering og kliniske vurderinger ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi.
- Har inngående kunnskap om ulike kirurgiske undersøkelser og inngrep og hvordan dette virker på pasientens situasjon og anestesisykepleierens ansvar og funksjon.
Studenten har avansert kunnskap om anestesiologi og akuttmedisin:
- Har avansert kunnskap om komplikasjoner ved akutt og/eller kritisk sykdom, anestesi, sedasjon og analgesi.
- Har avansert kunnskap om å opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet.
Studenten
- har inngående kunnskap om egenskaper ved spesielle pasientgrupper som stiller krav til valg og utførelse av anestesi
- har inngående kunnskap om formidling av tilpasset informasjon om anestesi og anestesisykepleie til pasienter, pårørende, kolleger og andre fagpersoner
- kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i anestesisykepleiens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
Ferdigheter
Studenten
- kan utøve anestesisykepleie i samsvar med etiske prinsipper og helselovgivningen
Studenten kan arbeide selvstendig med problemløsning relatert til anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
- Kan gjennomføre generell anestesi på en selvstendig og ansvarlig måte på ellers funksjonsfriske pasienter (ASA 1 og 2) etter gjeldende retningslinjer.
- Kan administrere anestesi til pasienter som har mer komplekse sykdomstilstander i samarbeid med anestesilege.
- Kan vurdere sammenhengen mellom sykdom/skade og valg av anestesimidler og metoder.
- Kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende.
- Kan anvende relevant kunnskap om pasienter som skal ha anestesi med tanke på pasientens tilstand og inngrepets art, og avgjøre om pasienter må ha anestesiologisk tilsyn.
- Kan selvstendig identifisere væske- og elektrolyttforstyrrelser og igangsette adekvat behandling som følge av kirurgisk behandling og anestesi.
- Kan anvende anestesiapparatet og avansert medisinsk utstyr som brukes i behandlingen, bevisst og forsvarlig.
- Kan evaluere, dokumentere og kvalitetssikre anestesisykepleien.
- Kan anvende kunnskap for å forebygge stress og angst hos pasienten ved hjelp av kommunikasjon, informasjon og tilrettelegging av et trygt og støttende miljø.
- Kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring.
- Kan selvstendig identifisere akutte og problematiske situasjoner.
- Kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens vitale organ eller organsystemer.
- Kan ta selvstendige beslutninger i akutte situasjoner.
- Kan ta initiativ til og igangsette behandling i prioritert rekkefølge, i samsvar med egen kompetanse og innenfor rammen av lover og bestemmelser.
- Kan forebygge psykiske senskader i forbindelse med ulykker og akutt innleggelse i sykehus.
- Kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske prinsipper i informasjon, undervisning og veiledning til pasienter, omsorgspersoner, egen faggruppe og andre i helseteamet.
Generell kompetanse
Studenten
- har handlingskompetanse i anestesisykepleie
- kan analysere etiske problemstillinger innen anestesisykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
- kan samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen
- kan planlegge, organisere, koordinere og samarbeide om de ressurser man har til rådighet, slik at de blir brukt målrettet til pasientens beste
- kan anvende kunnskap og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter innen anestesisykepleie
- behersker anestesisykepleiens uttrykksformer og kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner, både med spesialister og til allmennheten
- kan bidra til nytenkning og i innovasjonsprosesser i klinisk praksis
- kan forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger innen anestesisykepleie
-
Innhold
Bergsvein Grimsmo
-
Arbeids- og undervisningsformer
Simulering og praksisstudier med veiledning.
-
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:
- Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet.
- Undervisning/veiledning til pasient og/eller medstudenter
-
Vurdering og eksamen
Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.
Det er obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudier. For at et praksisemne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert praksisemneemne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at praksisemnet vurderes til ikke bestått. Ved ikke bestått skal hele praksisperioden tas om igjen.
-
Hjelpemidler ved eksamen
Ikke relevant.
-
Vurderingsuttrykk
Bestått/ ikke bestått.
-
Sensorordning
Summativ vurdering gjennomføres av en representant fra praksisstedet og en representant fra universitetet. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av universitetet.