OASV4500 Personvernrett Emneplan

Alle virksomheter - både i privat og offentlig sektor - behandler personopplysninger i mindre eller større grad. Det kan være opplysninger om ansatte, borgere, brukere, kunder, pasienter, leverandører, samarbeidspartnere, osv. Personopplysningslovgivning omhandler regler alle som vil behandle personopplysninger må følge, og har bestemmelser som gir rettigheter for individer det behandles personopplysninger om (de registrerte).

Emnet tar utgangspunkt i personvernrett (privacy law), herunder rett til ivaretakelse av personlig integritet, privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. Deretter behandles personopplysningsvern (data protection law), dvs. regler og standarder for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål.

Emnet omhandler de følgende temaene: grunnleggende krav for behandling av personopplysninger; de registrertes rettigheter; krav til informasjonssikkerhet, internkontroll, risikobasert tilnærming og vurdering av personvernkonsekvenser; plikter for behandlingsansvarlige og databehandlere; personvernombudets rolle; overføring til tredjeland; Datatilsynets og europeiske myndigheters roller, og sanksjonsregler. Det legges vekt på europeiske og norske regler og da særlig EUs Personvernforordningen/GDPR (2016/679) og norsk implementering av forordningen.

The students shall acquire basic knowledge of the use of quantitative methods in analytical chemistry. The course includes training in relevant analytical techniques and instrumentation methods for the recording and processing of measurement data. Handling of errors, uncertainty estimates and quality assurance in quantitative analytical chemistry will also be addressed.;

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student knows the principles that form the basis for:

• statistical processing of analytical measurement data
• quantitative methods with the use of internal and external standards and standard addition
• acid and base equilibria, preparation of buffer solutions
• molecular spectroscopy techniques such as UV-VIS and fluorescence spectroscopy
• atom spectroscopy techniques such as flame spectroscopy and ICP
• detection limit determination, sources of noise in spectroscopy and chromatography
• chromatographic separation, descriptions of column efficiency and separation ability
• chromatographic techniques such as gas chromatography and liquid chromatography
• quality control and quality assurance in a chemical laboratory

Skills

The student is capable of:

• performing quantitative analyses in accordance with specific procedures
• calibrating and adjusting common measurement instruments
• assessing sources of error and calculating the uncertainty;in analytical measurements
• choosing the appropriate laboratory equipment and using it correctly
• using different chromatographic and spectroscopic techniques and using the instrumentation correctly to produce reliable measurement data
• using software to;aquire and process;data from;chemical instrumentation
• using Excel in data processing and interpretation

General competence

The student:

• has basic knowledge of quality requirements in a chemical laboratory
• is capable of performing quantitative analyses using different quantification techniques and separation and measurement methods
• has insight into statistical methods for the processing of chemical measurement data
• has knowledge of how accuracy and precision in measurement results are affected by sources of error and uncertainty in instrumentation, procedures and work techniques
• has insight into the application, limitations and functioning of spectroscopic and chromatographic methods

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser:

• Emner tilsvarende minst 50 studiepoeng av første studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på andre studieår.
• Hele første studieår og emner tilsvarende minst 45 studiepoeng av andre studieår må normalt være bestått før studenten kan fortsette på tredje studieår.
• For å kunne ta emnene MOK3900 Bacheloroppgave og MOKVPRAK Praksis må 120 studiepoeng være bestått.

Studenter som mangler flere studiepoeng enn beskrevet ovenfor, får ikke fortsette på neste studieår før kravet er oppfylt.

The following coursework is compulsory and must be approved before the student can sit the exam:

• 1-day laboratory workshop, no written assignments (4 h, groups of 10-15 students)
• 3-day laboratory course with 3;written assignments (one;individual and two;in groups of 2-4 students, 10-20 pages per assignment)
• Some exercise sessions related to the laboratory course will be compulsory. These sessions will be announced separately.

Det gis en ukes undervisning i forskningsmetode i begynnelsen av semesteret.

Arbeidet med bacheloroppgaven er et selvstendig prosjekt. Studenten skal velge en oppgave innenfor studieplanens områder og målsetninger. Tema må avgrenses, og studenten må velge en avgrensing som er relevant for en yrkesutøvelse på fagfeltet. Det er mulig å knytte bacheloroppgaven temamessig til praksis eller særemne etter nærmere avklaring med veileder.

Forhåndsgodkjenning

For godkjenning leveres det et skjema i CANVAS med tema for oppgaven. Innleveringsfrist framgår av undervisningsplanen og vil normalt være medio november i 5. semester. I dette skjemaet skal skal studenten informere om hvilken type oppgave de velger og formulere en foreløpig problemstilling og avgrensning av det temaet som er valgt. Forhåndsgodkjenningen er et utgangspunkt for å fordele veiledere.

Veileder

Veileder er normalt en av de faste undervisningsansatte ved bachelorstudiet i medier og kommunikasjon, og oppnevnes av instituttleder på grunnlag av innlevert skjema (jfr. innledningen). Studentene har krav på inntil fire timers veiledning. Studenten må selv kontakte veileder for å avtale veiledningstimer. Studenten skal forelegge veileder spørsmål og problemstillinger skriftlig før veiledningstimene.

Arbeidskrav: Det er to obligatorisk arbeidskrav i emnet.

I det første arbeidskravet skal studentene legge opp et selvstendig pensum på 1000 sider. Pensum kan ikke inneholde litteratur studenten har hatt på pensum tidligere i denne bachelorutdanningen. Formålet med arbeidskravet er at studentene selv skal finne og sette seg inn i relevant teori, for å fordype seg faglig i temaet for den enkelte oppgave. Pensumlisten skal godkjennes av veileder innen en avtalt frist, og godkjent pensumliste skal publiseres i Canvas senest 14. dager før eksamensinnlevering. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Det andre arbeidskravet innebærer at studenten legger frem en fem minutters muntlig presentasjon om bacheloroppgaven. Her fokuserer studenten på tema, problemstilling, teori, metode og eventuelle funn/ forventede funn. Hver student får fem minutter og skal også delta med tilbakemelding. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved sykdom eller andre tungtveiende fraværsårsaker kan studenten kompensere med en skriftlig innlevering på maks 2 sider som leveres til respektive veileder frem til en uke før eksamen.

Det er en felles vurderingsordning for alle typer bacheloroppgave. Avsluttende vurdering består av to deler. Begge deler av eksamen må bestås for å få bestått karakter.

Eksamensdel 1: Bacheloroppgave (skriftlig oppgave, produksjonsoppgave eller kombinasjonsoppgave). Omfang og de spesifikke kravene til de tre typene bacheloroppgave er beskrevet under "innhold". Det gis en (samlet) karakter for bacheloroppgaven. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5

Eksamensdel 2: Individuell muntlig høring. Høringen har form av en samtale om bacheloroppgaven mellom kandidaten og sensorene. Ved den muntlige høringa kan karakteren på bacheloroppgaven justeres ett trinn opp eller ned for den enkelte kandidat (endelig karakter). Den muntlige høringen varer vanligvis 25-30 minutter. Muntlig høring gjennomføres normal rundt tre uker etter innlevering av bacheloroppgavene (eksamensdel 1)

Ny/utsatt eksamen og klage

Studenter som ikke består ordinær eksamen, uavhengig av del, må ved ny/utsatt eksamen levere en omarbeidet besvarelse og gå opp til en ny individuell muntlig høring.

Hvis besvarelsen fortsatt ikke er bestått etter ny/utsatt eksamen, må det leveres en helt ny besvarelse med ny problemstilling ved neste ordinære eksamen. Studenten har da ikke krav på veiledning.

Studenter som ønsker å forbedre karakteren, må levere en ny besvarelse basert på en ny problemstilling neste gang ordinær eksamen gjennomføres. Det gis ingen veiledning ved forbedring av karakteren.

Studenter kan klage på endelig karakter etter gjennomført mulig eksamen. Ved endring i resultat på oppgaven etter klage, må studenten fremstille seg til ny muntlig høring.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Emnet gir studentene erfaring i gjennomføring av vitenskapelig arbeid. Studenten gjennomfører et nærmere avtalt vitenskapelig arbeid under veiledning av en vitenskapelig tilsatt. Gjennom empiriske undersøkelser og teoretisk refleksjon skal studenten tilegne seg innsikt og ferdigheter som skal til for å gjennomføre et arbeid som holder god vitenskapelig standard. Emnet skal både gi praktiske ferdigheter som er til hjelp for studenten under det senere arbeidet med masteroppgaven, og bidra med teoretisk og praktisk kompetanse som er til nytte for pågående forskning ved Handelshøyskolen, eller ved andre deler av OsloMet - Storbyuniversitetet.