OAS4100 Offentlig økonomi Emneplan

Emnet offentlig økonomi har hovedfokus på hvordan det offentlige kan bidra til en samfunnsøkonomisk effektiv ressursbruk, og behovet for offentlige inngrep ved markedssvikt. Emnet omhandler også fordelingspolitikk med vekt på den norske modellen. Velferdsøkonomi og avveiing mellom rettferdighet og effektivitet, samt forholdet mellom privat og offentlig sektor står sentralt både når det gjelder styring og fordeling av økonomiske ressurser. Emnet legger vekt på å analysere effekter av økonomisk politikk på ressursutnyttelse og inntektsfordeling.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende kunnskaper, ferdigheter og kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• inngående kunnskap om ulike teoretiske tilnærminger til studiet av offentlig politikk
• inngående kunnskap om ulike styringsvirkemidler, iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• inngående kunnskap om offentlig administrasjon og forvaltningens oppbygging på ulike nivå, og hvordan dette påvirker utforming, styring, iverksetting og evaluering av offentlig politikk
• innsikt i hvordan politikkens innhold og kompleksitet, og sektorspesifikke forhold påvirker politiske prosesser
• innsikt i hvordan beslutningsprosesser i offentlig forvaltning påvirkes av medias rolle

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere sterke og svake sider ved ulike styringsvirkemidler i offentlig sektor
• vurdere iverksettings- og evalueringsutfordringer i offentlig sektor
• anvende kunnskapen for å analysere ulike styringsutfordringer i offentlig sektor

Generell kompetanse

Studenten kan:

• kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og allmennheten
• analysere fag- og yrkesetiske problemstillinger som er relevante for offentlig administrasjon og styring
• Innhente, bruke og vurdere aktuelle faglige kilder, litteratur og annen informasjon

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, seminarer med gruppearbeid og presentasjoner, og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet.

Studentene skal presentere tema og problemstilling for semesteroppgaven (jfr. vurdering), for øvrige studenter og faglærer (10-15 minutter). Formålet er å gi studentene trening i å kommunisere og diskutere faglige problemstillinger. Faglærer godkjenner tema og problemstilling etter presentasjonen. Dersom presentasjonen ikke er tilfredsstillende kan den forbedres inntil 2 ganger innen gitte frister, fastsatt av faglærer. Presentasjonen må være godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Eksamen består av to deler:

Individuell semesteroppgave. I semesteroppgaven velger studentene selv tema og problemstilling, som godkjennes av emneansvarlig, jfr. arbeidskrav. Semesteroppgaven skal være på ca. 4000 ord (+/- 10 %).

Skriftlig skoleeksamen på 3 timer

Semesteroppgaven teller 60% og skoleeksamen 40%. Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått.

Ingen

A til F

Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Ekstern sensor skal også benyttes ved tvil om besvarelser er bestått. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern og intern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering av alle eksamensbesvarelsene.

Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Ekstern sensor skal også benyttes ved tvil om besvarelser er bestått. Karakterene på besvarelsene som er vurdert av ekstern og intern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering av alle eksamensbesvarelsene.