NYFIK1000 Introduksjon til kvanteverdenen for nyfikne Emneplan

Mange vil hevde at vi no ser ein ny teknologisk revolusjon i emning - den andre kvanterevolsjonen. Ein revolusjon som kan komme til å endre verda på fleire måtar. I samband med det, kan ein stille seg fleire spørsmål, for eksempel:

• Korleis vil denne revolusjonen påverke oss?
• Kva er den første kvanterevolusjonen?
• Og kva er eigentleg kvantefysikken, som ligg til grunn for kvanteteknologien?

I dette kurset vil vi prøve å gi svar på desse spørsmåla. Og vi ønsker å gi dei på ein måte som ikkje legg til grunn at ein kan avansert matematikk - eller har djup kunnskap om fysikk - frå før. Det held at du er interessert og nyfiken.

Gjennom semesteret vil vi, både gjennom teori, simulering og praksis, komme innom følgande tema - og undertema:

• Korleis kvantefysikken blei til
  • Plancks strålingslov og fotoelektrisk effekt
  • Partikkel/bølge-dualitet - for lys og materie
  • Materie som bølger
• Bølgefunksjonen
  • Bølgemekanikk, tunnelering
  • Tolking av bølgefunksjonen
  • Kollaps av bølgefunksjonen
  • Stasjonære tlistandar - kvantisering
• Spinn og polarisering
  • Stern-Gerlach-eksperimentet
  • Eit eksempel på kollaps: Lys gjennom polariseringsfilter
  • Samanfiltring og EPR (Einstein, Podolsky, Rosen)-paradokset
• Den første kvanterevolusjonen
  • Tunneleringsmikroskop
  • Kjermemagnetisk resonans - og spin 1/2-system
  • Spektroskopi
  • Laseren
• Den andre kvanterevolusjonen
  • Kvante-bits, "qubits" - eksemplifisert gjennom spin 1/2-system
  • Eksempel på kvantefordelar innan informasjonsbehandling
  • Kvantedatamaskinar og kvantealgoritmar
  • Digital og analog kvanterekning

Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

Kunnskap

Studenten kan

• gjøre rede for tennenes makroskopiske anatomi, anatomiske variasjoner og nomenklatur
• beskrive den respektive tann i det permanente tannsettet

Ferdigheter

Studenten kan

• angi riktig terminologi på tenner, tannflater, anatomiske strukturer, retning og plan både skriftlig og muntlig
• illustrere tennenes morfologiske form ved bruk av formspråk og skisser
• fremstille funksjonelle arbeidsmodeller til fast protetikk
• gjenskape en fullanatomisk krone i voks med god og gjenkjennbar morfologi

Ingen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgande læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjere greie for hovudtrekka i den historiske utviklinga av kvantefysikken.
• har ei viss forståing for at materie må oppfattast som både bølger og partiklar.
• kjenner til fenomen som er spesifikke for kvanteverda - som ikkje har nokon parallellar i den verda vi ser til dagleg.
• veit korleis visse enkle algoritmar for kvanteinformasjonsbehandling fungerar.

Ferdigheiter

Studenten

• kan vise til eksempel på korleis kvantefenomen som tunnellering, kvantisering og samanfiltring kan utnyttast teknologisk.
• kjenner til hovudforskjellane mellom korleis ei vanleg, klassisk datamaskin og ei kvantedatamskin fungerar.
• er i stand til å sette opp og køyre enkle kvante-program - anten på simulatorar eller på faktiske kvantedatamskinar.

Generell kompetanse

Studenten

• beherskar - til ei viss grad - begrepsapparatet knytt til kvantefysikk og -teknologi.
• kan bidra konstruktivt i faglege samtalar som har med kvanteteknologi å gjere.
• evnar å diskutere og problematisere aspekt ved tolkinga av kvantefysikken.

Undervisinga vil bli lagt opp som klasseromsundervising - på dagtid. Det vil vere snakk om økter på tre timar, éin gong i veka gjennom omtrent to månader.

Deltakarane vil bli kjend med stoffet gjennom ulike tilnærmingar:

• Presentasjon av stoff
• Praktiske demonstrasjonar av enkle kvante- og bølgefenomen
• Tilrettelagte simuleringar
• Køyring av eigne, små program på faktiske kvantedatamaskinar
• Gjesteførelesingar
• Diskusjonar og samtalar

Vi vil legge til rette for høg grad av student-deltaking ved undervisinga. Det vil bli rikeleg med rom for å stille spørsmål, komme med undring og diskutere ulike, til dels ikkje-intuitive, aspekt ved kvantefysikk og -teknologi.

Det vil i liten grad bli lagt opp til eige arbeid mellom undervisingsøktene - ut over det å lese relevant litteratur.

Obligatorisk oppmøte

Det kreves at studenten møter opp på minst halvparten (50%) av undervisingsøktene for å kunne framstille seg for eksamen.

Individuell munnleg eksamen på 30 minutt.

Ingen.

Gradert skala A-F.

To interne sensorar.

For å fremstille seg til eksamen må følgende være godkjent:

• minimum 90 % tilstedeværelse på demonstrasjonsforelesninger
• minimum 80 % tilstedeværelse i ferdighetstrening, seminarer og gruppearbeid
• en skriftlig oppgave med illustrasjoner (totalt inntil 700 ord)
• en praktisk oppgave etter gitte kriterier (arbeid tilsvarende 3 laboratoriedager)

Emnet tannmorfologi omfatter kunnskap om tennenes makroskopiske anatomi og manuell utforming av tenner. Gjennom kasusstudier og innledende arbeidsprosesser tilknyttet protetikk, introduseres tannteknikerens morfologiske kunnskapsbehov.

Fordeling av studiepoeng: Teori 4 og ferdighetstrening 6.