NRUT6200 Ledelse for læring Emneplan

Søkere må ha offentlig godkjenning som fysioterapeut i Norge. Det forutsettes at studentene har tilgang til fysioterapifaglig arbeid med barn under studiet slik at de skal kunne utføre øvingsoppgaver.

Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne etter oppnådde konkurransepoeng. Konkurransepoeng er summen av karakterpoeng fra fysioterapeutstudiet, tilleggspoeng for relevant høyere utdanning utover minstekravet og tilleggspoeng for praksis. Det vises til Forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, uttrykt i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap       

Studenten har

• inngående kunnskap om eksisterende teorier, modeller og strategier for vurderinger og tiltak i fysioterapi for barn med problemer relatert til bevegelse og funksjon
• inngående kunnskap om psykologisk og sosial teori for å analysere faktorer som kan fremme og hemme barns bevegelse, funksjon, sosial deltakelse, helse og livskvalitet
• kunnskap om familiesentrert tilnærming og betydningen av nettverk og omgivelser.

Ferdighet

Studenten kan

• anvende kunnskap om biologiske, psykologiske og sosiale forhold for å fremme utvikling, læring og barns deltakelse
• drøfte ulike faglige, metodiske og etiske forhold som har betydning for barnefysioterapipraksis
• anvende kunnskap om betydningen av familiesamarbeid for tjenesteyting
• integrere forskningsbasert kunnskap med klinisk erfaring, barnets og familiens preferanser og kontekstuelle faktorer.

Generell kompetanse

Studenten kan

• analysere etiske dilemmaer ved vurdering, intervensjon og evaluering i fysioterapi for barn
• veilede, diskutere og samarbeide med pasienter og pårørende om faglige problemstillinger
• formidle faglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner innen fagfeltet barnefysioterapi til spesialister og ikke-spesialister
• utfordre og drøfte tradisjonelle kliniske tilnærminger.

Læringsutbyttene er konkretisert i form av læringsutbytte for hvert av de to emnene.

Etter gjennomført fagområde har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• grunnleggende innsikt i vilkår og betingelser for hva som gir god læring for elever i skolen
• grunnleggende forståelse av skolen som kompetanseorganisasjon og viktigheten av å bygge komplementære kunnskaper og ferdigheter og av å utvikle en virksomhet som søker forbedring og læring
• inngående kunnskap om endrings- og utviklingsprosesser i skolen
• inngående kunnskap om endringsledelse og implementeringsledelse
• kunnskap om prosjektarbeid som metode i skoleutviklingsarbeid

Ferdigheter

Studenten kan:

• utvikle sin egen ledergruppe
• lede skoleutviklingsprosjekter
• lede implementeringsprosesser i profesjonelle fellesskap
• diagnostisere konflikter i grupper og anvende konfliktstrategier
• tolke og anvende skolestatistikk og data på elevprestasjoner
• forankre og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt med basis i skolens kvalitetsdata og ta i bruk aktuell skoleforskning for utvikling av egen skole
• veilede lærere i prinsipper og praksis knyttet til god klasseledelse
• vurdere organisasjonens utviklingsbehov og organisere læringsmiljøet

Generell kompetanse

Studenten kan:

• vurdere relevante problemstillinger knyttet til elevenes læring og skolelederes handlinger for å påvirke elevenes læring positivt
• kommunisere med skolefolk og med allmennheten om skolefaglige og organisatoriske problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til ledelse, styring og organisasjon
• beherske faglig rapportering og skriftlig utredning som profesjonsfaglig uttrykksform
• anvende kunnskap og ferdigheter for å utvikle og gjennomføre et skoleutviklingsprosjekt
• bidra med kritiske perspektiver i skolens fornyings- og omstillingsarbeid

Se informasjon i studieplanenes hoveddel.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Individuelt arbeidskrav tilknyttet skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av fem sider (ca. 2000 ord). Arbeidskravet har som formål at studenten skal selektere et utviklingsområde på egen skole og presentere utviklingsområdet gjennom et standardisert prosjektdesign som omfatter organisatoriske utfordringer, ledelsesutfordringer og pedagogiske utfordringer. Videre skal studenten gjennom arbeidskravet definere resultatmål og effektmål knyttet til utviklingsprosjektet.
• Individuelt skriftlig skoleutviklingsprosjekt (SUP) i et omfang av 10 sider (ca. 4.000 ord). Arbeidskravet har som formål å beskrive et utviklingsarbeid ved egen skole med varighet minimum 3 år. Det skriftlige arbeidskravet omfatter den samlede beskrivelsen av skoleutviklingsprosjektet (SUP). Gjennom arbeidskravet presenterer studenten prosjektmål, teori- og fagområdet for prosjektet, resultatmål, effektmål, hovedstrategier i prosjektet (inklusiv prosjektplan) og evalueringskriterier.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, se programplanens fellesdel.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel.

NRUT6200: Ledelse for læring. 15 stp

• Individuell skriftlig hjemmeeksamen. A-F
• Individuell muntlig eksamen. Bestått/ikke bestått

Tredje semester.

Vurderingsformen i emnet er en eksamen med to deler; en individuell skriftlig hjemmeeksamen og en individuell muntlig eksamen. Begge eksamensdelene må være bestått for å få samlet karakter. Den samlede karakteren er karakteren på individuell skriftlig hjemmeeksamen med gradert bokstavkarakter.

Individuell skriftlig hjemmeeksamen har et omfang på 10 sider og varighet fire arbeidsdager. Ved skriftlig hjemmeeksamen benyttes én intern og én ekstern sensor. Ved muntlig eksamen benyttes én intern sensor. På muntlig eksamen presenterer studenten sitt skoleutviklingsprosjekt (SUP) med en tidsramme på 15 minutter. Medstudenter, skoleeier, fagpersonell og Utdanningsdirektoratet har anledning til å være tilhørere, men ikke delta i den muntlig eksaminasjonen.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved ny og utsatt individuell skriftlig hjemmeeksamen leveres ny oppgave. Ved ny og utsatt muntlig eksamen gjennomføres ny muntlig presentasjon med én intern sensor.

Se utfyllende informasjon i programplanens fellesdel (over).

Individuell skriftlig hjemmeeksamen: A-F

Individuell muntlig eksamen: Bestått/ikke bestått.

Vurderingskriterier

Se nærmere informasjon i programplanens fellesdel.

Ved skriftlig hjemmeeksamen benyttes én intern og én ekstern sensor.

Ved muntlig eksamen benyttes én intern sensor.