NATC6120 Natural Sciences 1 for Primary School, Subject 2 Course description

Emneplanen ble godkjent av studieutvalget 15. januar 2015. Studiet ble etablert av dekanen 30. januar 2015. Emneplanen ble revidert 4. mars 2016. Redaksjonelle endringer lagt inn 17. august 2017. Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 3. april 2018 og på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 17. januar 2020. Redaksjonelle endringer lagt inn 30. mars 2023. Gjeldende fra høstsemesteret 2023. Emneplanen ble revidert 11.12.2023 og godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 22.januar 2024. Gjeldende fra høstsemesteret 2024.

Emnet Kunnskap om ekstremisme og radikalisering (15 studiepoeng) gir kunnskap om hvordan ekstremisme kan forstås og om hvordan individer ledes til voldelige handlinger, herunder terrorhandlinger. Det gir også kunnskap om hvordan man kan arbeide med radikaliserte og ekstreme individer.

Oppmerksomheten om disse fenomenene har vært i fokus siden terrorangrepene mot USA 11. september 2001, og har i Norge kommet særlig i fokus etter terrorangrepene 22. juli 2011 så vel som en følge av at en relativ stor gruppe individer valgte å reise til Syria som såkalte fremmedkrigere. Den russiske krigføringen mot Ukraina som startet i 2022, oppblussende konflikter i Midtøsten, herunder i Gaza høsten 2023, forsterker og bygger oppunder polarisering - som medfører at ytterligere individer kan radikaliseres til voldelig ekstremisme.

Emnet er på masternivå og kan inngå i relevante masterstudier etter vurdering ved det enkelte masterprogrammet. Det er imidlertid et frittstående emne som også egner seg som videreutdanningskurs, særlig rettet mot ulike «førstelinjetjenester», slik at disse vil bli bedre i stand til å forstå hva slags faktorer som kan bidra til radikalisering hos enkelte individer. Forståelse for slike prosesser er en forutsetning for å kunne forebygge samt arbeide med løsrivelses- og avradikaliseringstiltak.

I emnet drøftes ulike former for radikalisering til voldelig ekstremisme, ikke minst slik disse framtrer på Internett, med et særlig fokus på høyreekstremisme og ekstrem islamisme, men også andre samtidige former vil trekkes frem. Emnet går også inn på hvordan konspirasjonsteorier og hatprat bygger oppunder og medvirker til radikalisering hos visse individer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk i barneskolen
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning inne og ute med elever i barneskolen
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i naturfag
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare grunnleggende fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
• har grunnleggende kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kunnskap om seksualitet, pubertet og kjønnsidentitet og hvordan en kan undervise temaene for de yngste elevene og elever i begynnende pubertet
• har kunnskap om den biologiske systematikken, og hvordan grupper av organismer og arter er tilpasset norsk natur, samt hvorfor dette er et viktig fokus
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og hvordan en kan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, bergartssyklusen, solsystemet og systemet jord-sol-måne, samt hvordan de kan introduseres for elever i barneskolen ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har grunnleggende kunnskap om krefter og mekanikk, elektrisitet og magnetisme og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for å undervise om disse temaene
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring og overføring og kan knytte dette til ulike områder av naturfaget.
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
• har kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre begynneropplæring i naturfag og tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, uteundervisning, utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer hvor det er relevant
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi, fysikk, geologi og kjemi, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan gjennomføre undervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter ved å fokusere på undring og utforskning
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan drøfte sin egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Målgruppen er først og fremst profesjonsutøvere som for eksempel lærere, helsepersonell, barneverns- og sosialarbeidere, politi og kriminalomsorgsansatte som ønsker kunnskap om radikalisering, voldelig ekstremisme - samt aspekter rundt forebygging, løsrivelse og deradikalisering av ekstreme individer. Det er mulig å søke studiet også uten å være profesjonsutøver.

Opptakskrav

For å bli tatt opp på studiet kreves gjennomført utdanning på bachelornivå, relevant to-årig høgskolekandidatutdanning eller tilsvarende.

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer både inne og ute. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, bruk av varierte læringsarenaer, uteundervisning og praktiske forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som utforskende arbeid, dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Gjennom studiet skal studentene benytte sin praksiserfaring som lærer til drøfting og refleksjon i møte med teori og forskning i faget.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Deltakelse i undervisningen er viktig for faglig utbytte i studiet.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Individuell praktisk prøve i praktisk naturfaglig arbeid (inntil 20 minutter)
• Gjennomføre et utforskende arbeid i naturfag i egen klasse, individuelt eller i par, videopresentasjon 5-10 minutter
• Dele minst ett av studiets arbeidskrav med kolleger på egen skole. Refleksjonsnotat 500 ord +/- 10%.
• Gjennomføre teknologiundervisning med egne elever, sammensatt tekst med beskrivelse 1000 ord +/- 10%.

Aktiviteter med krav om obligatorisk deltagelse

Fordi det er svært vanskelig å tilegne seg kunnskaper om uteskole i naturen på egen hånd er det knyttet 80% deltakelse i uteundervisning. Dersom studenten har gyldig fravær fra uteundervisningen, vil det bli tilrettelagt for ny gjennomføring.

For utfyllende informasjon om arbeidskrav, deltakelse i bestemte faglige aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisning, se programplan.

Individuell muntlig/praktisk eksamen på om lag 40 minutter med forberedelsestid (40 minutter).

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenters rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Alle hjelpemidler er tillatt under flervalgsprøven og alle kilder kan brukes i semesteroppgaven så lenge regler for kildehenvisning følges.

Eksamen vurderes med bokstavkarakterer hvor A er beste og E dårligste karakter. F er ikke bestått.

Vurderingskriterier

A, fremragende: Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. Kandidaten viser et høyt kunnskapsnivå, en særdeles god oversikt over kursrelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en meget god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert, selvstendig og reflektert i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Drøftingen bærer preg av analytiske problem-stillinger, framstillingen er klart resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanse og kildehenvisninger.

B, meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser en meget god oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og en god forståelse for kursets problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Framstillingen er resonnerende og argumentativ. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

C, god: Jevnt god presentasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Kandidaten viser en rimelig oversikt over emnerelevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og forståelse for kursets ulike problemområder. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes tilnærmet selvstendig i drøfting av det valgte temaet for oppgaven. Korrekt bruk av referanser og kildehenvisninger.

D, nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten kan gjøre greie for deler av den emnerelevante litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum, men viser usikkerhet i forståelsen av kursets faglige problemområde. Besvarelsen preges av gjengivelse og i liten grad drøfting av teorier, begreper og empirisk kunnskap, samt upresis og til dels feilaktig begrepsbruk. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

E, tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten viser noe kunnskap om, men en svært mangelfull oversikt over relevant litteratur, både obligatorisk og selvvalgt pensum. Viser også en svak forståelse av kursets faglige problemområder. Begreper og teorier er til dels feilaktig gjengitt. Ingen relevant drøfting av oppgitte problemstillinger. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

F, ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten har kun svært overflatisk oversikt over den relevante litteraturen, både obligatorisk og selvvalgt pensum, og viser store hull i kunnskapen om emnets sentrale temaer. Uklar og/eller feilaktig bruk av referanser og kildehenvisninger.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 20 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.