NATC6120 Natural Sciences 1 for Primary School, Subject 2 Course description

Forståelse av naturfaglige fenomener og systemer er sentralt. Emnet bygger på NATC6110 og inneholder seks hovedtemaer: Naturfagdidaktikk, kjemi, bærekraftig utvikling og biologisk mangfold, geologi, teknologi med programmering og seksualitet, pubertet og kjønnsidentitet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk i barneskolen
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning inne og ute med elever i barneskolen
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i naturfag
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare grunnleggende fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har kunnskap om oppbygging og egenskaper til vanlige kjemiske stoffer, og kan bruke periodesystemet til å forklare dette
• har grunnleggende kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
• har kunnskap om seksualitet, pubertet og kjønnsidentitet og hvordan en kan undervise temaene for de yngste elevene og elever i begynnende pubertet
• har kunnskap om den biologiske systematikken, og hvordan grupper av organismer og arter er tilpasset norsk natur, samt hvorfor dette er et viktig fokus
• har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og hvordan en kan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
• har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, bergartssyklusen, solsystemet og systemet jord-sol-måne, samt hvordan de kan introduseres for elever i barneskolen ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
• har grunnleggende kunnskap om krefter og mekanikk, elektrisitet og magnetisme og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for å undervise om disse temaene
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring og overføring og kan knytte dette til ulike områder av naturfaget.
• har kunnskap om ytre og indre geologiske prosesser på jorda og med fokus på vanlige norske mineraler og bergarter
• har kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre begynneropplæring i naturfag og tilrettelegge for overgangen fra barnehage til skole og fra barnetrinn til ungdomstrinn
• kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på barnetrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på begynneropplæring, uteundervisning, utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
• kan gjøre beregninger i temaer hvor det er relevant
• kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi, fysikk, geologi og kjemi, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
• kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
• kan gjennomføre undervisning med fokus på å designe og lage teknologiske produkter og knytte teknologi til relevante tema i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter ved å fokusere på undring og utforskning
• kan analysere og bruke gjeldende læreplan for barnetrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
• kan drøfte sin egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer

Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer både inne og ute. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, bruk av varierte læringsarenaer, uteundervisning og praktiske forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som utforskende arbeid, dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Gjennom studiet skal studentene benytte sin praksiserfaring som lærer til drøfting og refleksjon i møte med teori og forskning i faget.

Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Deltakelse i undervisningen er viktig for faglig utbytte i studiet.

Emne 2 bygger på emne 1. Temaa i emne 2 er nærare knyta til ferdigheitsdelen av norskfaget, slik som den vidare lese- og skriveopplæringa, produksjon av skriftlege, munnlege og samansette tekstar og vurdering og analyse av andrespråkstekster frå eigen praksis, i tillegg til samtidsdikting og samtidstekster i andre sjangrar.

Emne 2 ligg i vårsemesteret og har ein avsluttande semesteroppgåve som eksamensform. Målforma er nynorsk. Studentane må levere to arbeidskrav før dei kan gå opp til eksamen: eit fagnotat om vurdering av ein elevtekst skrive av elev med norsk som andrespråk (målform: bokmål) og eit fagnotat knyta til arbeidet ein digital læringsressurs.

Emne 2 byggjer på emne 1. Arbeidskrav og eksamen i emne 1 må vere bestått før studentar startar på emne 2.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheit og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk på 5.-10. trinn kan vidareutvikle leseferdigheitene sine
• har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk på 5.-10. trinn kan vidareutvikle skriveferdigheitene sine
• har utvida innsikt i korleis elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk på 5.-10. trinn kan vidareutvikle dei munnlege ferdigheitene sine
• har utvida kunnskap om mulitimodale tekstar
• har kunnskap om sentrale verk for ungdom og vaksne i norsk og samisk skjønnlitteratur frå 1900 til i dag
• har utvida kunnskap om litteraturteori og didaktiske tilnærmingar
• har kunnskap om det å lære norsk som andrespråk

Ferdigheit

Studenten

• kan skrive godt på nynorsk og bokmål
• kan setje i gang, rettleie og vurdere munnleg, skriftleg og samansett tekstproduksjon for elevar frå 5.-10. trinn
• kan lese, analysere, tolke og vurdere tekstar (også samansette), sjå dei i eit historisk perspektiv og setje dei inn ein kulturell og offentleg samanheng
• kan bruke digitale verktøy i norskfaget
• bruke læreplanen i faget til å formulere mål for norskopplæringa og relevante kriterium for vurdering

Generell kompetanse

Studenten

• er ein sikker munnleg språkbrukar og stødig i bokmål og nynorsk
• kan rettleie elevar i arbeid med tekstar
• formidle norskfaglege innsikter og tilpasse form og innhald til ulike målgrupper
• kan bruke faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan vurdere norskfaget og eigen praksis og grunngi vurderingane

Emnet har tre samlingar og avsluttande eksamen. Kvar samling går over to dagar. Dialogen mellom student og lærar utanom samlingane, oppgåveinnleveringar og individuell oppfølging frå lærar skjer i hovudsak digitalt. I tillegg til undervisning blir samlingane brukt til erfaringsdeling med utgangspunkt i undervisningserfaringane til deltakarane. Deltakarane arbeider med arbeidskrav i form av skriftlege oppgåver mellom samlingane. Oppgåvene knyter saman teoretisk fagstoff, didaktisk refleksjon og arbeid med norsk i klasserommet. Studentane skal lære å vurdere elevens utvikling i dei ulike delane av norskfaget. Studentane får øving i å reflektere didaktisk om vurdering og bruke ulike vurderingsformer.

Avsluttande eksamen vert gjennomført i vårsemesteret.

Avsluttande eksamen i emne 2 er ei individuell skriftleg semesteroppgåve med sjølvvald problemstilling. Omfang: ca. 5000 ord. Målform: nynorsk.

Ny/utsett eksamen

Ny og utsett eksamen blir arrangert på same måte som ordinær eksamen. Ved første ny og utsett eksamen kan det leverast ein omarbeidd versjon av semesteroppgåva. Ved seinare forsøk må ny semesteroppgåve bli levert.

Studentens rettar og plikter ved ny/utsett eksamen går fram av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studentar er sjølve ansvarlege for å melde seg opp til eventuell ny/utsett eksamen.