NATB6220 Naturfag 2, trinn 5-10, emne 2 Emneplan

Det andre emnet i naturfag 2 inneholder fire hovedtemaer: Fysikk 2,Miljø og bærekraftig utvikling, Teknologi i skolen 2 og Naturfagdidaktikk 2b. Det arbeides videre med disse emnene som også inngikk i naturfag 1. Innholdet i læringsutbytteformuleringene er konkretisert i punkter i hvert hovedtema. Det er mappeeksamen etter emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
• har kunnskap om tverrfaglig undervisning som fremmer barn og unges handlingskompetanse for et bærekraftig liv i framtiden
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om årsaker til usikkerhet og feilkilder i målinger og resultater, og hvordan disse vurderes og håndteres
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geologi, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet og kan knytte disse til ulike områder av naturfaget
• har kunnskap om ulike fornybare og ikke-fornybare energikilder og deres virkemåte, og kan knytte disse til samfunnsmessige, miljømessige og etiske problemstillinger
• har grunnleggende kunnskap om termofysikk og kan knytte denne til partikkelmodellen og fysiske endringer i dagliglivet og naturen
• har grunnleggende kunnskap om materiens oppbygning på atomnivå, samt radioaktiv stråling
• har kunnskap om vær- og klimasystemer både lokalt og globalt og kan knytte dette til klimaendringene
• har kjennskap til de mest sentrale stoffers kretsløp i naturen, og hvordan dette kan knyttes til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag
• har kunnskap om elektronikk og elektromagnetisme og deres betydning i naturfaglige og samfunnsmessige sammenhenger
• har kunnskap om bruk av ulike modeller som viser størrelsesordener i naturen, herunder fenomener utenfor solsystemet og vår forståelse av hvordan universet har oppstått og utviklet seg
• har kunnskap om kreative undervisningsprosesser hvor naturvitenskapelige begreper kan anvendes til å beskrive og forklare form og funksjon hos noen teknologiske produkter
• har grunnleggende kunnskap om programmering og hvordan det kan brukes til å fremme læring i naturfag

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak

• kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan bruke og utvikle programmer som løser eller simulerer naturfaglige problemstillinger
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan anvende en integrert naturfagundervisning og benytte naturfag som regifag i tverrfaglige sammenhenger 
• kan bruke naturfaglig kunnskap til å drøfte problemstillinger knyttet til bærekraftig utvikling og legge til rette for utdanning for bærekraftig utvikling der naturfag er regifaget og elevenes handlingskompetanse styrkes
• kan utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt i vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekter for å utvikle undervisningspraksis i naturfag 
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet
• har god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Emne 2 er delt inn i fire hovedtemaer:

• Naturfagdidaktikk 2b
• Utdanning for bærekraftig utvikling
• Fysikk 2
• Teknologi i skolen 

Naturfagdidaktikk 2b

Emnet ivaretar kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er nødvendig for å være naturfaglærer på 5.-10. trinn i grunnskolen. Emnet undervises både som eget tema, som del av de andre hovedtemaene og i flerfaglige sammenhenger.

• Varierte arbeidsformer
  • bruk av ulike læringsarenaer
  • elever som forskere i naturfag
  • Progresjon og dybde, kritisk tenkning
• Vurdering
  • Diagnostisk vurdering og underveisvurdering
  • sluttvurdering

Utdanning for bærekraftig utvikling

Emnet omfatter kunnskap om lokale og globale miljøutfordringer og miljøundervisning i skolen. Det er organisert tverrfaglig med særlig vekt på innfallsvinkler fra biologi og fysikk.

• Jordas klima
• Den normale drivhuseffekten, endring i drivhuseffekten og klimaendringer, årsaker, konsekvenser og tiltak
• Energikilder
•  «Bærekraftig utvikling» og miljøutfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold
• Vær og værfenomener

Fysikk 2

Emnet omfatter grunnleggende fysiske begreper og fenomener og belyser didaktiske utfordringer knyttet til fysikkundervisning på grunnskolens 5.-10. trinn

• Fysikk i skolen og fysikkdidaktikk
• Undervisning og læring av begreper knyttet til
  • elektrisitet, magnetisme og elektronikk
  • energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder
  • atom- og kjernefysikk
  • universet og universets utvikling
  • kraft og bevegelse
• Samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse ulike energiformer
• Praktisk arbeid i fysikk

Teknologi i skolen 2

Emnet omfatter teknologi og teknologibegreper til skolebruk.

• Teknologi og teknologididaktikk.
• Planlegging, gjennomføring og vurdering av teknologi- og designprosjekter innen elektrisitet, elektronikk, koding og elektroniske kommunikasjonssystemer. Prosjektene skal diskuteres i et flerfaglig perspektiv.

x

Generelle regler om innlevering og godkjenning av arbeidskrav, er gitt i programplanen.

Kriterier for hvert arbeidskrav, med tidsfrister, blir publisert på OsloMets læringsplattform. Studenten velger ut tre arbeidskrav som inngår i den avsluttende vurderingsmappen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 kan avlegges:

I hovedemnet "Naturfagdidaktikk 2":

• Presentere et undervisningsopplegg, forsøk eller annet faglig interessant fra en konferanse i naturfag eller fra en arena for uformell naturfagundervisning, som naturfaglige aktiviteter/undervisningsopplegg på museer, vitensentre eller andre læringsarenaer. Omfang 800-1000 ord.

•  Utarbeide, gjennomføre og evaluere en vurderingssituasjon i valgfritt naturfagemne på egen skole og skrive rapport om prosessen. Omfang 1000 ord +/- 10%.

I hovedemnet "Fysikk 2/Teknologi i skolen 2": Arbeide digitalt med en fysikkfaglig problemstilling. Arbeidet skal involvere koding og kan kombineres med bruk av sensorer. Arbeidet dokumenteres ved hjelp av bilder eller video og kort tekst eller lyd. Omfang 800-1000 ord.

• Skriftlig faglig test i emnet på digital læringsplattform (inntil 60 minutter).

I hovedemnet «Utdanning for bærekraftig utvikling»:

• Utvikle en argumenterende tekst. Omfang 800-1000 ord.

• Skriftlig faglig test i emnet på digital læringsplattform (inntil 60 minutter).

Vår. NATB6220 emne 2: Semesteroppgave. Vurderingsuttrykk: A-F.

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen arrangeres som en individuell fagdidaktisk semesteroppgave på 2500 ord +/- 10%. Oppgaveteksten publiseres på digital læringsplattform minst tre uker før innleveringsfristen. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier for oppgaven gis i undervisningen og på digital læringsplattform.

Det benyttes gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen.

Oppgaven vurderes av to interne sensorer. Eksamensordningen blir vurdert av tilsynssensor.

Se programplanen.