NATB6210 Naturfag 2, trinn 5-10, emne 1 Emneplan

Det første emnet i naturfag 2 inneholder fire hovedtemaer: Kjemi 2, Kropp og helse 2, Jorda, planeten som ble levende 2 og Naturfagdidaktikk 2a. Det arbeides videre med disse emnene som også inngikk i naturfag 1. Innholdet i læringsutbytteformuleringene er konkretisert i punkter i hvert hovedtema. Det er skriftlig eksamen etter emnet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende modeller og teorier for beskrivelse av naturen
• har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan en kan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på ulike trinn
• har kunnskap om hvordan en kan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever på ulike trinn
• har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i biologi, fysikk, geofag, kjemi og teknologi
• har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
• har kunnskap om gener, arv og mekanismer bak evolusjon og naturlig utvalg
• har kunnskap om fysiologiske og bygningsmessige tilpasninger til miljøet hos planter og dyr
• har kunnskap om noen organsystemer i kroppen, og om virkninger av rusmidler og rusmiddelrelaterte helseskader
• har inngående kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner
• har kunnskap om navnsetting, oppbygning, fremstilling og egenskaper til viktige organiske forbindelser, inkludert næringsstoffer, samt deres;betydning for naturfaglige prosesser og miljø;

Ferdigheter

Studenten

• kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet;utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt;vurdere;nødvendige sikkerhetstiltak

• kan;gjøre beregninger i temaer det er relevant
• kan håndtere kjemikalier og lage kjemiske blandinger og løsninger
• har kjennskap til og kan gjennomføre sentrale laboratorieteknikker og tester
• kan tilrettelegge praktisk undervisning i naturfag og teknologi som gir god progresjon mellom ulike trinn
• kan analysere, vurdere og dokumentere elevers læring og gi læringsfremmende tilbakemeldinger tilpasset elevers forutsetninger og behov
• kan finne, vurdere og henvise til naturfaglig og naturfagdidaktisk forskning, informasjon og fagstoff og anvende dette i undervisning og drøfting med kollegaer
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere undervisningsopplegg i naturfag

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
• har innsikt i fagdidaktisk forskning om undervisning og læring i naturfag med fokus på progresjon og dybde i begrepsdanning, kritisk tenkning og argumentasjon
• har innsikt i vitenskapsteori og metoder innenfor naturfagdidaktisk forskning og kan bidra og delta i prosjekter for å utvikle undervisningspraksis i naturfag;
• kan knytte egen rolle som naturfaglærer til etiske, sosiale, økonomiske og politiske problemstillinger som angår naturvitenskap og teknologi i samfunnet

I bachelorperioden skal studenten videreutvikle kunnskaper om akademisk skriving, samt oppøve begynnende kunnskaper om vitenskapsteori, forskningsetikk og metode. Målet med bacheloroppgaven er at studenten skal dokumentere profesjonskunnskap. Emnets innhold defineres av en selvvalgt problemstilling som skal sees i sammenheng med fremtidig profesjonsutøvelse. Studenten velger selv tema, problemstilling og metode for oppgaven. Bacheloroppgaven kan ta utgangspunkt i temaer studenten har jobbet med i sin fordypning, men må være en videreutvikling av disse temaene. Problemstilling skal godkjennes av veileder, og metoden må henge sammen med valgt problemstilling.

Oppgaven kan dokumenteres og utføres på ulike måter. Alle studenter skal skrive en fagtekst om sitt arbeid. I enkelte temaer kan den skriftlige fagteksten kombineres med et praktisk arbeid. Da vil deler av bacheloroppgaven ha form som for eksempel digitale arbeider, foto, video-/lydopptak, bildebok, installasjoner, egenprodusert utstillinger, forestillinger eller konserter. Andre muligheter er utarbeidelse av opplegg sammen med barn knyttet til spesifikke fagdidaktiske utfordringer. Praktisk arbeid som ikke kan legges ved oppgaven, dokumenteres der det finner sted og legges ved fagteksten. Dersom man velger å gjøre et praktisk arbeid, må fagteksten inneholde diskusjoner om ulike valg og pedagogiske forståelser relatert til det praktiske arbeidet/prosessen man har utført.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• Har begynnende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk
• Har utvidet kunnskap om og innsikt i bacheloroppgavens tema

Ferdigheter

Studenten

• Har evne til å formulere og avgrense et pedagogisk og/eller fagdidaktisk problem
• Kan anvende metodisk kunnskap til å formidle og dokumentere sentralt fagstoff innen det selvvalgte temaet
• Kan planlegge og gjennomføre et selvstendig arbeid i tråd med faglige og metodiske krav og forskningsetiske retningslinjer
• Viser ferdigheter i akademisk skriving og hvis aktuelt, fremstille et praktisk arbeid visuelt.

Generell kompetanse

Studenten

• Diskuterer sammenhengen mellom det selvvalgte teamet og barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag
• Kan reflektere kritisk og etisk rundt oppgavens tema

Arbeids- og undervisningsformer i emnet er:

• Oppgave og metodeseminar
• Veiledning
• Individuelt arbeid

Informasjon om arbeidskrav finnes i programplan for bachelorstudiet i arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng).

Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret. Eksamen består av en bacheloroppgave.

• Bacheloroppgaven skal være på 9000 ord (+/- 10 prosent).
• Dersom man i tillegg til fagteksten velger å gjennomføre et praktisk og/eller digitalt arbeid, skal fagteksten være på 4500 ord (+/- 10 prosent), i tillegg skal studenten levere inn dokumentasjon av det praktiske arbeidet. Arbeidet må være organisert slik at sensors tid til å se/høre gjennom det hele ikke overstiger 20 minutter.

Bacheloroppgaven er i utgangspunktet et individuelt arbeid. Dersom studenter samarbeider om bacheloroppgaven, skal hver enkelt students medvirkning i arbeidet fremgå klart av et følgenotat. Følgenotatet skal inneholde refleksjon over arbeidsfordeling og læringsutbytte av samarbeidsprosessen. Det er ikke mulig å være flere enn to studenter sammen om fagteksten.

Det kan utvikles et praktisk arbeid sammen i større gruppe. Fagteksten må da skrives individuelt eller to og to studenter sammen. Hver innleverte oppgave må ha en unik problemstilling.

Dersom to studenter velger å levere oppgaven sammen skal:

• Bacheloroppgaven være på 14000 ord (+/- 10 prosent) når fagtekst er eneste dokumentasjonsform.
• 7000 ord (+/- 10 prosent) ved valg av en praktisk del, sammen med dokumentasjon av det praktiske arbeidet. Arbeidet må være organisert slik at sensors tid til å se/høre gjennom det hele ikke overstiger 30 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Ved første ny og utsatt eksamen kan det leveres en bearbeidet versjon av bacheloroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny bacheloroppgave.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, (180 studiepoeng) heltid eller deltid.

Alle hjelpemidler er tillatte.

Karakterskala: A-F.

Bacheloroppgaven vurderes av en intern og en ekstern sensorer.