Programplaner og emneplaner - Student
NATA6110 Naturfag 1, trinn 5-10, emne 1 Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Natural Sciences 1 for Lower Secondary School, Subject 1
- Studieprogram
-
Naturfag 1, trinn 5-10
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2024/2025
- Pensum
-
HØST 2024
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Forståelse av naturfaglige fenomener og systemer er sentralt. Emnet inneholder fem hovedtemaer: natirfag og naturfagdidaktikk, kroppen som system, fysikk, økologi og grunnleggende kjemi.
Læringsutbytte
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om elevers læring i naturfag og hvordan legge til rette for begrepsdannelse og utvikling av naturfaglig språk på mellom- og ungdomstrinnet
- har kunnskap om hvordan drive dialogisk, variert og utforskende undervisning med elever inne og ute på mellom- og ungdomstrinnet
- har kunnskap om elevers hverdagsforestillinger i naturfag
- har kunnskap om progresjon i elevers læring av naturfaglige fenomener
- har kunnskap om partikkelmodellen og kan bruke den for å konkretisere oppbygging av ulike stoffer og for å forklare fysiske endringer og fenomener i dagliglivet og i naturen
- har kunnskap om kjemiske reaksjoner på makro- og mikronivå
- har kunnskap om kroppen som system, pubertet, seksualitet og kjønnsidentitet og hvordan undervise temaene for elever på mellom- og ungdomstrinnet
- har kunnskap om livsprosesser i celler og oppbygging av celler til grupper av organismer og arter som er tilpasset norsk natur og hvorfor det er viktig med dette fokuset
- har kunnskap om økologi og bærekraftig utvikling og om hvordan undervise temaene gjennom tverrfaglig undervisning og bruk av varierte læringsarenaer inne og ute
- har kunnskap om sentrale systemer som organsystemer, økosystemer, solsystemet og systemet jord-sol-måne og hvordan de kan introduseres for elevene ved å vise hvordan bestanddeler i hvert system henger sammen
- har kunnskap om energi og sentrale begreper som bevaring, overføring og energikvalitet gjennom å knytte disse til ulike områder av naturfaget
- har kunnskap om krefter, mekanikk, elektrisitet og magnetisme og kan bruke denne kunnskapen som grunnlag for elevers læring av disse temaene
- har kunnskap om bølger, lyd og lys som fysiske fenomener og kan knytte dette til syn og hørsel
Ferdigheter
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og reflektere over egen undervisning på mellom- og ungdomstrinnet forankret i forskning, teori og praksis og med spesielt fokus på utforskende arbeidsmåter og integrasjon av alle grunnleggende ferdigheter
- kan gjennomføre aktiviteter, forsøk og målinger inne og ute med bruk av egnet utstyr, bearbeide og presentere måledata, samt vurdere nødvendige sikkerhetstiltak
- kan gjøre beregninger i temaer det er relevant
- kan bruke, vurdere og utvikle relevante modeller til å forklare naturfaglige fenomener i biologi og fysikk, og kan argumentere for bruk av ulike former for modeller for å støtte elevers læring
- kan vurdere elevenes læring i faget som grunnlag for tilrettelegging av undervisning og tilpasset opplæring
Generell kompetanse
Studenten
- har innsikt i naturfagets betydning som allmenndannende fag og naturvitenskapens metoder og tenkemåter med fokus på utforskende arbeidsmetoder
- kan analysere og bruke gjeldende læreplan for mellom- og ungdomstrinnet som utgangspunkt for naturfagundervisning
- kan drøfte egen rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer
Innhold
Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.
Arbeids- og undervisningsformer
Naturfaget i skolen er både et teoretisk og et praktisk fag, der det oppfordres til bruk av ulike arbeidsmåter og læringsarenaer. Gjennom studiet skal studentene erfare ulike arbeidsmåter som litteraturstudier, arbeid med oppgaver, prosjektarbeid, feltarbeid, ekskursjoner og forsøk. De skal dessuten skaffe seg erfaring med undervisningsmetoder som dialog i klasserommet, konkretiseringsverktøy og ulike digitale verktøy. Gjennom studiet skal studentene benytte sin praksiserfaring som lærer til drøfting og refleksjon i møte med teori og forskning i faget.
Det forutsettes at studenten møter forberedt til undervisningen og benytter naturfagrommets samlinger og utstyr til å øve seg på praktisk arbeid. Deltakelse i undervisningen er viktig for faglig utbytte i studiet.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Emnet gir en fordypning i ulike kvalitative analysemetoder og passer for studenter som ønsker å benytte kvalitativ metode i sin masteroppgave. Et sentralt tema er språkets makt, og hvordan ulike tekster i velferdsstaten kan sies å utøve makt over velferdsstatens «brukere». Hvordan en «klient», «beboer» eller «pasient» fremstilles i en journal kan for eksempel få avgjørende betydning for personens videre liv. Studentene vil få trening i praktisk analyse av et konkret materiale, enten tekster av ulike slag, eller kvalitative intervjuer. Målet er å opparbeide kompetanse i forskningsmessig analyse, som også vil være en nyttig forberedelse til analyseprosessen i masteroppgaven.
Undervisningsspråk er norsk.
Vurdering og eksamen
Ingen forkunnskapskrav.
Hjelpemidler ved eksamen
Formelhefte vil være tilgjengelig på eksamen
Kalkulator - ikke programmerbar.
Vurderingsuttrykk
Emnet har fokus på fødsel, familiedannelse og det nyfødte barnet. Familiedannelse er et vidt begrep som også omfatter svangerskap og barseltid. Studenten skal tilegne seg ulik type kunnskap som grunnlag for utvikling av egen jordmorfaglig ekspertise.
Jordmor skal på et selvstendig grunnlag kunne ta hand om et normalt svangerskap, fødsel og barseltid. Jordmor har kompetanse til å selvstendig vurdere når en situasjon avviker fra det normale og konsultere og samarbeide ved behov med andre profesjoner. Læringsaktiviteten i emnet er organisert i følgende fem tema: anatomi og fysiologi, normalt svangerskap, normal fødsel og barselperiode, barnet (intrauterint og nyfødt), samt patologisk svangerskap, fødsel og barselperiode.
Læringsaktiviteten i temaet er organisert i følgende tema: anatomi og fysiologi, normalt svangerskap, normal fødsel og barselperiode, patologisk svangerskap, fødsel og barselperiode, barnet (intrauterint og nyfødt) og støttefag (kommunikasjon, juss, etikk, ernæring og fysisk aktivitet, psykososiale aspekter ved familiedannelse).
Sensorordning
Ingen arbeidskrav og obligatorisk aktivitet.
Opptakskrav
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan drøfte betydningen av normalt svangerskap, fødsel og barseltid, herunder anatomi, fysiologi, psykologi og farmakologi som er relevant for yrkesutøvelsen
- kan identifisere og analysere det friske ufødte og nyfødte barnet, herunder anatomi og fysiologi, samt har grunnleggende kunnskap i embryologi
- kan vurdere anatomi og fysiologi vedrørende amming og faktorer som påvirker etablering og opprettholdelse av melkeproduksjon, samt ernæring av nyfødte dersom forelder ikke kan/skal amme og/eller at barnet ikke bør få morsmelken
- kan drøfte patologiske tilstander i svangerskap, fødsel, barseltid, og ved amming/morsmelkproduksjon og hos det ufødte og det nyfødte barnet
- kan vurdere hvordan den gravides og partners nettverk, livssituasjon, levevaner, helsekompetanse, fysiske, psykiske og seksuelle helse påvirker svangerskap, fødsel og barseltid, familiedannelse, tilknytningsprosesser og det ufødte eller nyfødte barnets helse
- kan vurdere kartleggingsverktøy, undersøkelser og behandling som tilbys i svangerskap, fødsel og barseltid
Ferdigheter
Studenten
- kan tilrettelegge individuell omsorg ved å fremme og respektere etnisk, religiøst, kulturelt, kjønns- og seksualitetsmangfold, uavhengig av alder, helsestatus, funksjonsnivå og juridisk- og sosioøkonomisk status
Generell kompetanse
Studenten
- kan analysere relevante faglige problemstillinger knyttet til svangerskap, fødsel, barsel og familiedannelse, og redegjøre for når det skal henvises videre
- kan anvende kunnskap og ferdigheter i et forebyggende og helsefremmende perspektiv overfor den nye familien