MSLV4400 Strategi i offentlig sektor Emneplan

Helhetstenkning, samordning og iverksettingsevne er viktig i offentlig virksomhet. Offentlig sektor har i flere tiår forsøkt å bli mer «strategisk» enn før, og strategibegrepet brukes i dag av mange offentlige virksomheter og i en rekke ulike sammenhenger. Dette emnet studerer hva strategi er og hvordan strategisk tenkning, styring og ledelse kan brukes i offentlig virksomhet. Emnet tar for seg ulike definisjoner av strategi, ulike faglige tradisjoner og verktøy, og studerer hvordan dette kan kaste lys over strategisk styring og ledelse i offentlig sektor. Emnet tar også for seg hvordan politikk og offentlighet påvirker strategisk styring og ledelse. Emnet gir gjennom studier av grunnlagsproblemer i strategifaget og offentlig virksomhets særpreg, så vel som praktisk ferdighetstrening i bruk av strategiverktøy som intern- og eksternanalyse, konkurranseanalyse, verdikjedeanalyse og interessentanalyse, grunnlag for å ta i bruk strategisk styring og ledelse i planlegging, samhandling, omstilling og fornying i offentlig sektor.

Ingen info

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap innenfor strategisk styring og ledelse og spesialisert innsikt i strategisk styring og ledelse i offentlig sektor
• kan anvende kunnskap om strategisk styring og ledelse på nye områder innenfor offentlig virksomhet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i strategifagets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor strategifaget og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning med relevans for offentlig virksomhet
• analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer i strategisk styring og ledelse i offentlig virksomhet

Generell kompetanse

Studenten kan

• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid, seminarer og ekskursjon(er). Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring

Deltakerne skal i grupper på inntil tre personer levere et skriftlig arbeidskrav på 10-15 sider. Arbeidskravet må være godkjent for at man skal få avlegge eksamen. Dersom arbeidskravet ikke er tilfredsstillende, må besvarelsen forbedres innen en kort frist fastsatt av faglærer.

Vi viser til det som står om gruppearbeid i innledende del av programplanen under overskriften Arbeidskrav og obligatorisk deltagelse.

Studentene skal avlegge en tre timers skriftlig eksamen under tilsyn.

Kandidater som har dokumentert gyldig fravær eller som ikke har bestått ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen har samme form som ordinær eksamen.

Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 prosent av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.