Programplaner og emneplaner - Student
MSLV4200 Samarbeid og samarbeidsledelse Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Collaboration and collaborative management
- Studieprogram
-
Masterstudium i helse og teknologi – spesialisering i biomedisinMasterstudium i farmasiErfaringsbasert masterstudium i bibliotek - styring og ledelseMasterstudium i offentlig administrasjon og styringMasterstudium i styring og ledelseEnkeltemner knyttet til masterstudium i styring og ledelse
- Omfang
- 10.0 stp.
- Studieår
- 2017/2018
- Pensum
-
VÅR 2018
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet gir innsikt i relevante temaer for ledere av samhandling i offentlig sektor. Samhandlingsledelse blir satt inn i en teoretisk og kontekstuell sammenheng. Studentene skal lære om de utfordringene iverksetting av offentlig politikk møter og se når det er nødvendig med ulike typer samarbeid for å realisere ønskede mål. De skal få innsikt i organisasjonsteoretiske begreper som spesialisering og koordinering, og se sammenhengen mellom koordineringsmekanismer og styringsform - herunder hierarki, nettverk og marked. Det blir lagt vekt på teorier om ledelse og styring i en samhandlingskontekst, der forskjellene mellom hierarkiske og mer likeverdige relasjoner mellom aktørene blir tydeliggjort.
Forkunnskapskrav
Ingen info
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten har
- inngående kunnskap om samhandlingsledelse i offentlig sektor
- inngående kunnskap om samordning, samhandling og samarbeid
- inngående kunnskap om forutsetninger for iverksetting av offentlig politikk gjennom samhandling
- inngående kunnskap om koordinering gjennom hierarki, nettverk og marked
Ferdigheter
Studenten kan
- analysere utfordringer for iverksetting av offentlig politikk
- vurdere hvordan samordnings- og samarbeidsutfordringer kan møtes gjennom samhandlingsledelse
- vurdere ulike styringsformer og samordningsmekanismer
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen tar utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat på minimum to sider og maksimum tre sider. Det skal gis en 5 minutters muntlig presentasjon av notatet for medstudenter og faglærer på fem minutter. Dersom notatet ikke er tilfredsstillende må det forbedres innen en gitt frist, fastsatt av faglærer. Notatet og presentasjonen må være godkjent før man kan gå opp til eksamen.
Vurdering og eksamen
Eksamen er to-delt. Første del består av en skriftlig oppgave av 14 dagers varighet. Oppgaven skal være på minimum fem sider og maksimalt åtte sider. Den skriftlige oppgaven kan skrives individuelt eller i gruppe på to studenter, etter avtale med emneansvarlig. Andre del består av en skriftlig eksamen under tilsyn på tre timer. Den skriftlige oppgaven teller 60 % og skoleeksamen 40 %.
Alle eksamensdeler må være vurdert til bestått for at emnet skal være bestått. Kandidater som har dokumentert gyldig fravær, eller som ikke har bestått ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt prøve tas i den/de delen(e) av eksamen som ikke er bestått.
Hjelpemidler ved eksamen
Det er ikke tillatt med hjelpemidler på skoleeksamen.
Vurderingsuttrykk
Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått .
Sensorordning
Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.