MSL4200 Forskningsmetoder og vitenskapsteori Emneplan

Studentene skal tilegne seg den kunnskap og de ferdigheter som kreves for å planlegge og gjennomføre den empiriske delen av en masteroppgave i styring og ledelse. Emnet gir innsikt i de ulike fasene i forskningsprosessen og tar opp vitenskapsteoretiske grunnlagsproblemer. Studentene skal også kunne forholde seg til internasjonal forskning.

Undervisningsspråk er norsk.

Grade scale A-F

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske tradisjoner og posisjoner
• inngående kunnskap om ulike kvalitative og kvantitative forskningsdesign
• inngående kunnskap om ulike metoder for innsamling og analyse av kvalitative forskningsdata
• inngående kunnskap om ulike metoder for innsamling og analyse av kvantitative forskningsdata, herunder mulitvariate metoder som multippel regresjonsanalyse, logistisk regresjonsanalyse og faktoranalyse
• inngående kunnskap om å vurdere datas relevans og pålitelighet

Ferdigheter

Studenten kan

• formulere problemstillinger og relatere dem til metodevalg
• analysere kvalitative og kvantitative data for å besvare problemstillinger
• anvende relevant vitenskapsteori, annen teori og metoder i masteroppgaven
• anvende kvalitative og kvantitative analyser, og tolke resultatene fra disse
• anvende relevante multivariate analysemetoder og tolke resultatene av disse
• gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsprosjekt i form av en masteroppgave under veiledning og i samsvar med gjeldende forskningsetiske normer

Generell kompetanse

Studenten kan

• vurdere etiske problemer som kan oppstå i forskning og ved bruk av forskningsresultater
• identifisere og vurdere relevante problemstillinger knyttet til vitenskapsteori og forskningsmetode
• tolke og formidle resultater fra empiriske undersøkelser
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og analyse av aktuelle datakilder
• vurdere kvaliteten på aktuell forskning
• kommunisere om metodiske samfunnsvitenskapelige problemstillinger med spesialister og til allmennheten

"Fake news", propaganda, media manipulation and other forms of disinformation have dominated the media and political landscapes over the past few years. A major question is how journalists should respond to an increasingly complex media and information landscape, which questions factuality and traditional authorities of knowledge, such as journalism and academic research. In this course, students will learn how disinformation diffuses in society, how to detect it, and which methods of fact checking and source criticism can help journalists to counter disinformation.

Language of instruction is English.

None

After completing the course, the student should have the following overall learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student has knowledge of

• Misinformation, disinformation and fake news
• Journalistic verification and fact-checking practice
• Transformations in platforms approaches to fact-checking
• Source criticism
• Visual literacy

Skills

The student

• can perform fact checking
• can critically reflect on concepts like disinformation and fake news
• has advanced skills in source criticism

General competence

The student

• is competent in media and visual literacy
• can critically reflect on the possibilities and limitations of journalists and fact-checkers as conveyers of facts and truths

The course is organized in gatherings of intensive tuition, with lectures, workshops, group presentations and discussions.

The teaching takes place in person, on campus.

Participation during class sessions is mandatory. Students who have more than 20 percent absence from class sessions will have to hand in an additional assignment. Students who have more than 25 percent absence from class sessions will not be qualified to take the exam.

The coursework requirements consist of three obligatory assignments. Two of the assignments will be practical and one theoretical. The theoretical assignment will be an individual 3-4 pages discussion based on the course literature. The practical assignments will be conducted in groups. One will be an analytical study of disinformation with a group presentation of around 15 minutes, and the other a fact-checking exercise resulting in a group report of around 2-3 pages. The purpose of the assignments is to prepare the student for the exam. All three assignments must be handed in within the deadline and approved before the student can take the exam.

If the assignment is not approved, the student may hand in a new, improved version within a set deadline. In the event of illness or other documented absence for compelling reasons, special deadlines can be agreed with the lecturer. If a student fails to submit work within the deadline stipulated in the course plan or agreed with the lecturer, the assignment cannot be submitted, and the student will lose the right to take the exam.

Individual three days take home exam. Analytical paper (6-8 pages). Font and font size: Arial or Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.The exam can be written in English or Norwegian.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.