MSL4101 Organisasjon, lederskap og endring i offentlig virksomhet Emneplan

Emnet omfatter teorier og modeller for analyse av ledelse, organisasjoner og organisasjonsendring med vekt på offentlige virksomheter. Det fokuserer på nasjonale og internasjonale drivkrefter og forutsetninger for endring, effektivisering og omstilling, samt på endringsprosesser og -strategier. Emnet har en virkemiddelorientert tilnærming til organisasjon og ledelse.

Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget. Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse.

Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikk. Skole og fritidsaktiviteter krever befordringer til stadig flere arenaer. I by og tettsteder er det en tendens til at flere går, sykler og benytter kollektiv transport, og ungdom venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy. Alle har behov for trafikal kompetanse. Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå «Nullvisjonen». Innen industrien og mange andre bedrifter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging. Valgfaget trafikk vil kunne bidra med faglig forståelse og kunnskap innen samhandling og relasjonskompetanse.

Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet 14 - 18 år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur som vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar.

Føringer for valgfaget trafikk - Trafikalt grunnkurs

I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har Høgskolen i Oslo og Akershus tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en del av valgfaget trafikk.

Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 01.10.2004. Forskriften gir gjennom § 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet.

Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet.

Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m.

Ingen forkunnskapskrav

Undervisningen gjennomføres som forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og oppgaveskriving. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen av emnet.

Studiet er prosessorientert og erfaringsbasert. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:

Praksis- og problemorientert: Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i undervisningen som faglærer i trafikk. Det betyr at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studenten skal lære gjennom å arbeide med relevante og virkelighetsnære problemer og situasjoner.

Opplevelsesorientering: Studenten skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.

Erfaringslæring: Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevisstheten og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.

Studentmedvirkning: Studenten utarbeider mål og planer for egen læring.

Tverrfaglig: Trafikk er et tverrfaglig fagområde. Mange tema kan nyttes i andre undervisningsfag, blant annet matematikk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og RLE.

Studiet er organisert ved:

• Fellessamlinger på høgskolen
• Øvelser og gruppebasert samarbeid
• Nettbasert samhandling
• Individuelt studiearbeid
• Observasjoner og refleksjoner i eget arbeid

Arbeidskrav

Arbeidskravene danner utgangspunkt for eksamen (se avsnittet «Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger»).

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjon. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• Oppgave 1: Planlegge og gjennomføre et undervisningsopplegg på egen eller annen egnet arbeidsplass. Dette dokumenteres skriftlig, sammen med en refleksjon over erfaringer. Individuell oppgave. Omfang: 1200-2000 ord.
• Oppgave 2: Undervisningsopplegget og erfaringene fra oppgave 1 presenteres muntlig for medstudenter og ev. innbudte gjester. Presentasjonen skal være individuell.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides én gang,

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Faglig innhold og arbeidsmåter i studiet er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter. Slik læring og ferdigheter kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det er derfor krav om tilstedeværelse på fellessamlinger.

Fravær ut over 20 prosent må kompenseres etter avtale med faglærer.

Skriftlig prosjekteksamen er et refleksjonsnotat med utgangspunkt i arbeidskravene. Notatet skal inneholde følgende:

• Vurdering av gjennomført undervisningsopplegg etter gitte kriterier
• Refleksjon over egen faglig utvikling og valgfagets plass i skolen

Besvarelsen skal være knyttet opp mot læringsutbytte for studiet og relevant teori. Omfang: 3500-4000 ord.

Arbeidet med prosjekteksamen foregår gjennom hele emnet. Innlevering av eksamensoppgaven er ved avslutning av emnet.

Ny/utsatt eksamen

Eksamen er en praksisrelatert oppgave. Til første ny/utsatt eksamen leveres omarbeidet versjon av prosjektoppgaven. Ved senere forsøk leveres ny prosjektoppgave

Alle hjelpemidler tillatt

Bestått/ikke bestått

Det benyttes intern sensor. Tilsynssensor evaluerer vurderingsformer og vurderingsprosesser i studieprogrammet.