MSL4000 Styring - former og reformer Emneplan

Emnet gir en oversikt over styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor, slik at studentene kan tilegne seg et godt kunnskapsgrunnlag for resten av studiet. Styringsreformer og styringsvirkemidler blir satt inn i et teoretisk og kontekstuelt perspektiv. Studentene skal få forståelse av begrepene styring og ledelse, og de skal få innsikt i sentrale utviklingstrekk og viktige implikasjoner av aktuelle endringer i styrings- og ledelsesformer. Det legges stor vekt på å studere den internasjonale og nasjonale utviklingen i forvaltningspolitikken og reformer i offentlig sektor.

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene styring og ledelse og bruken av dem i ulike kontekster
• inngående kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler
• inngående kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer
• inngående kunnskap om internasjonale trender i reformer i offentlig sektor og norsk forvaltningspolitikk
• innsikt i forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer
• innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet
• vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak
• vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til reformer og forvaltningspolitikk med spesialister på fagområdet og til allmennheten,
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 2 bygger på Kroppsøving og kroppsøvingsdidaktikk 1 og skal gi studentene inngående kunnskap om forskning på kroppsøving. Emnet skal gi studentene ferdigheter i å analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning, samt å kunne anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Emnet fokuserer på undervisning og læring i kroppsøvingsfaget, og på kritisk analyse av digitale uttrykk og ressurser i faget. Aktuelle problemstillinger i faget blir drøftet.

Ingen.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger, gruppearbeid, seminarer og veiledning. I tillegg vil praktisk undervisning/arbeid bli benyttet. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon om arbeidskrav i den innledende delen av fagplanen.

• Studentene skal gjennom gruppearbeid lage posters som de presenterer muntlig for medstudenter. Omfang på presentasjonen: ca. 10 minutter.

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. I tillegg kreves minimum 2 års yrkespraksis innen fagområder hvor det er relevant med realkompetansevurdering.

Søkere som tas opp på grunnlag av realkompetanse må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Slike søkere må i tillegg dokumentere ett av følgende:

• Fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant (fulltids) yrkespraksis
• Minimum fem års relevant yrkespraksis og tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

Relevant deltidsarbeid av ulikt omfang og lengde kan regnes om til heltid, etter gjeldende regelverk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• realkompetanse i et samfunnsperspektiv
• realkompetansevurdering og kulturelle kontekster
• lover, regler, føringer og retningslinjer for realkompetansevurdering
• kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor realkompetansevurderingsfeltet
• fasene i et realkompetansearbeid nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Studenten kan

• veilede søkere til å dokumentere kompetanse
• bygge relasjoner basert på tillit og aksept
• velge hensiktsmessige metoder for kartlegging og vurdering av realkompetanse
• utøve skjønn basert på egen fagkompetanse
• vurdere helhetlig kompetanse
• samarbeide med andre involverte i realkompetansearbeidet

Generell kompetanse

Studenten

• kjenner til nytenking og innovasjon i realkompetansearbeidet
• veilede flerfaglige grupper i utvikling av realkompetansevurdering
• reflektere kritisk over egen rolle og kompetanse i realkompetansearbeidet
• anerkjenne kompetanse på tvers av kulturer
• har forståelse for sammenhengen mellom realkompetansevurdering og arbeidslivets kompetansekrav

• Mål og intensjoner med kartlegging og verdsetting av realkompetanse
• Det juridiske grunnlaget – rammene for realkompetansevurdering
• Roller, oppgaver og ansvar for de ulike fasene i arbeid med realkompetanse
• Analyse av læreplaner/studieplaner
• Likeverdig kompetanse
• Skjønnsutøvelse
• Vurdering i et flerkulturelt perspektiv
• Verktøy og metoder for kartlegging og verdsetting av realkompetanse