MSL4000 Styring - former og reformer Emneplan

Emnet gir en oversikt over styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor, slik at studentene kan tilegne seg et godt kunnskapsgrunnlag for resten av studiet. Styringsreformer og styringsvirkemidler blir satt inn i et teoretisk og kontekstuelt perspektiv. Studentene skal få forståelse av begrepene styring og ledelse, de skal få innsikt i sentrale utviklingstrekk og viktige implikasjoner av aktuelle endringer i styrings- og ledelsesformer. Det legges stor vekt på å studere den internasjonale og nasjonale utviklingen i forvaltningspolitikken og reformer i offentlig sektor.

Emnet undervises på;norsk.;

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene styring og ledelse og bruken av dem i ulike kontekster
• inngående kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler
• inngående kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer
• inngående kunnskap om internasjonale trender i reformer i offentlig sektor og norsk forvaltningspolitikk
• innsikt i forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer
• innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet
• vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak
• vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk

Generell;kompetanse

Studenten kan

• formidle selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning og;muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner;i tilknytning til reformer og forvaltningspolitikk med spesialister på fagområdet og til allmennheten,
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. En samling kan legges utenfor OsloMet på hotell med mulighet for overnatting. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil langt på vei være problembasert, og det blir tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten har følgende godkjente arbeidskrav:;

Arbeidskrav 1:;Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat på maksimalt tre sider og holde en muntlig presentasjon.;Begrunnelsen for arbeidskravet er at studentene skal legge et godt og tidlig grunnlag for det videre arbeidet med hjemmeeksamen (semesteroppgave) med mulighet for å få faglige tilbakemeldinger fra medstudenter. Den muntlige presentasjonen vil foregå i grupper og vil vare ca 15 minutter.;

Arbeidskravet;må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave. Besvarelsen skal ha et omfang på 8-10 sider (referanseliste/litteraturliste er ikke medregnet).;Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

The course deals with genetics, genes, DNA structure and function, and elucidates different approaches to how the field is studied and applied clinically. Gene technology methods are used in many of the health services’ laboratories - medical genetics, microbiology, pathology, biochemistry, hematology and immunology. Among other things, the methods are used in disease diagnostics, individually adapted medication, in vitro fertilisation, and in the detection of infectious microorganisms. New technology provides increasing opportunities to map hereditary factors and risks relating to the development of disease in future. This is strictly regulated in the Biotechnology Act. Ethical aspects of genetic analyses, both at the individual and societal levels, are therefore a key part of the course. The DNA analyses are used to identify persons, for instance in forensic medicine, which is not part of the health service.

In order to carry out the analyses and process and understand the results from the different fields, it is important to have knowledge of the methods used and have background knowledge of DNA and genes. Large quantities of data from new technology also makes requirements of competence and skills in bioinformatics.

• Passed first and second year or equivalent of the Bachelor’s Programme in Biomedical Laboratory Sciences, or
• Admitted to the Complementary Education in Biomedical Laboratory Science

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can describe the structure of the human genome and different types of inheritance
• can describe different forms of genetic variation and their significance
• can explain gene regulation
• can explain the significance of DNA damage, how it can occur and how it can be repaired
• is familiar with the use of tumor markers and other biomarkers in patient diagnostics and individually adapted medicine
• can describe the principles behind the most common analysis methods in molecular diagnostics and explaining the methods’ areas of use
• is familiar with different forms of non-invasive prenatal testing (NIPT)
• can describe how DNA analyses can be used for personal identification in forensic medicine
• can describe different sequencing technologies and their areas of use
• can explain how chromosome anomalies and hereditary diseases can be determined by using different methods
• is familiar with the laws and regulations that regulate genetic testing and the requirements relating to genetic counselling
• is familiar with methods and laws relating to sperm donation, egg donation and in vitro fertilisation
• can discuss the significance of the Biotechnology Act for assisted reproduction

Skills

The student

• can conduct and quality assure different gene technology methods and assess any sources of errors related to these
• can apply analysis instruments used in molecular diagnostics
• can process data and interpret the results of different genetic/DNS analyses, both technical and biomedical
• can carry out bioinformatics analyses of sequencing data from different sequencing platforms
• can collect information from different databases and using basic bioinformatics tools
• can carry out work using gene technology methods in a responsible manner to minimise the risk of contamination

General competence

The student

• can discuss ethical consequences of gene testing in a medical perspective
• can reflect on how new technology in molecular diagnostics can impact the healthcare system’s economy and resource allocation, as well as potential consequences for health inequalities

Work and teaching methods include lectures, assignments, literature searches, group work and laboratory work. The course entails a half-day’s practical training visit to an external laboratory.

Parts of the teaching used is the ‘flipped classroom’, where digital learning resources will be made available to students in advance and the time they spend at the university will be used to work on assignments and group work. Self-study, activity, reflection and cooperation is a pre-condition for completion of the course.