MSL4000 Styring - former og reformer Emneplan

Emnet gir en oversikt over styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor, slik at studentene kan tilegne seg et godt kunnskapsgrunnlag for resten av studiet. Styringsreformer og styringsvirkemidler blir satt inn i et teoretisk og kontekstuelt perspektiv. Studentene skal få forståelse av begrepene styring og ledelse, de skal få innsikt i sentrale utviklingstrekk og viktige implikasjoner av aktuelle endringer i styrings- og ledelsesformer. Det legges stor vekt på å studere den internasjonale og nasjonale utviklingen i forvaltningspolitikken og reformer i offentlig sektor.

Emnet undervises på norsk. 

Ingen forkunnskapskrav

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene styring og ledelse og bruken av dem i ulike kontekster
• inngående kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler
• inngående kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer
• inngående kunnskap om internasjonale trender i reformer i offentlig sektor og norsk forvaltningspolitikk
• innsikt i forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer
• innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet
• vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak
• vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til reformer og forvaltningspolitikk med spesialister på fagområdet og til allmennheten,
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. En samling kan legges utenfor OsloMet på hotell med mulighet for overnatting. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil langt på vei være problembasert, og det blir tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten har følgende godkjente arbeidskrav: 

Arbeidskrav 1: Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat på maksimalt tre sider og holde en muntlig presentasjon. Begrunnelsen for arbeidskravet er at studentene skal legge et godt og tidlig grunnlag for det videre arbeidet med hjemmeeksamen (semesteroppgave) med mulighet for å få faglige tilbakemeldinger fra medstudenter. Den muntlige presentasjonen vil foregå i grupper og vil vare ca 15 minutter. 

Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskravet ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en individuell semesteroppgave. Besvarelsen skal ha et omfang på 8-10 sider (referanseliste/litteraturliste er ikke medregnet). Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F

Et av de bærende prinsipper for norsk skole er lik rett til utdanning. Studiet i spesialpedagogikk er begrunnet i Lov om grunnskole og videregående opplæring (Opplæringsloven, 1998) som gir elever rett til spesialundervisning dersom de ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære undervisningstilbudet. Den enkelte elev og lærling har rett til opplæring tilpasset evner, forutsetninger og behov, og til spesialundervisning med grunnlag i sakkyndig vurdering og enkeltvedtak. Opplæringstilbudet skal vektlegge elevenes utviklingsmuligheter. Tilbudet skal ha et slikt innhold at det kan gi eleven et forsvarlig utbytte av opplæringen i forhold til andre elever og i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven. Likeverdig opplæring er et overordnet utdanningspolitisk prinsipp som har til formål å gi alle del i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap, og gi grunnlag for vekst i samsvar med individuelle forutsetninger og behov.

Denne emneplanen i spesialpedagogikk bygger på Rammeplaner for videreutdanning i spesial-pedagogikk (RVO 1990 og Lærerutdanningsrådet 1990) og er justert i samsvar med dagens lovverk og utdanningsreformer/Kunnskapsløftet 2006. Planen er også laget med tanke på at lærere og andre som arbeider med særskilt tilrettelegging av opplæring, skal styrke sine kvalifikasjoner i arbeidet med opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov. Studiet i spesialpedagogikk skal være innovativt og praksisorientert. Studentenes egen yrkesbakgrunn og arbeidslivserfaring representerer en vesentlig referanseramme for studiet.

Målgruppe for studiet er personer med høyere utdanning som arbeider med opplæring eller med tilrettelegging for barn, unge eller voksne med særskilte behov.