MSL4000 Governance - Forms and Reforms Course description

The course provides an overview of forms of governance and governance challenges in the public sector, enabling students to acquire a good knowledge base for the rest of the programme. Governance reforms and governance instruments are placed in a theoretical and contextual perspective. Students will gain an understanding of the concepts governance and management, an insight into key development trends and important implications relating to relevant changes in forms of governance and management.

None

Knowledge

The student has

• in-depth knowledge of the concepts governance and management and their use in different contexts
• in-depth knowledge of key public governance instruments
• in-depth knowledge of the connection between social changes and governance challenges in the public sector, and between governance challenges and changes in forms of governance and management
• in-depth knowledge of international trends in public sector reforms and Norwegian management policy
• insight into the relationship between systems of governance and civil society and an understanding of democratic implications relating to the development of different forms of governance
• insight into ethical issues relating to public governance

Skills

The student is capable of

• analysing governance challenges in the public sector
• assessing how these challenges can be met through reforms and measures
• assessing different governance tools in public policy

Competence

The student is capable of

• disseminating the results of independent work, writing reports, and giving oral presentations as forms of communication
• applying knowledge and skills in obtaining and using relevant sources, literature and other information, masters reference and quotation techniques, and is capable of defining what constitutes plagiarism and cheating
• communicating with both specialists in the field and the general public about relevant issues, analyses and conclusions relating to reforms and management policy
• playing an active role in renewal and reform work and contributing critical perspectives to such processes

The teaching is session-based in the form of lectures, student presentations, discussions, group work and seminars. Students will write assignments between the sessions. A high degree of independent activity is expected. The teaching will mainly be problem-based using examples and cases from the students' practical experiences.

Emnet er en fordypning i sosialt arbeid med utgangspunkt i praksis, og har fokus på kunnskap, forståelse og ferdigheter når det gjelder sammenheng mellom egen praksisutøvelse og politikk-, samfunns- og organisasjonsnivå.

Undervisningsspråk er norsk.

Eksamen består av en individuell semesteroppgave på 8-10 sider, maksimalt 3,500 ord (referanseliste/litteraturliste er ikke medregnet). Den skal ha 2,5 cm marger, 12 pkt. skrift og halvannen linjeavstand.

Studentene må ha fullført og bestått 2. studieår av bachelorprogrammet i sosialt arbeid.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om relevante teorier og modeller for samhandling og kommunikasjon
• har bred kunnskap om marginalisering og ekskluderingsmekanismer som har betydning for klientgruppene på praksisplassen
• har bred kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid på ulike nivåer
• har kunnskap om politiske og organisatoriske forholds (ledelse, organisasjonskultur, ressurser) påvirkning for profesjonsutøvelsen
• har bred kunnskap om kritisk refleksjon over egen praksis

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende ulike kommunikasjonsferdigheter i samhandling med individer og grupper
• kan kritisk anvende ulike teoretiske perspektiver og metoder knyttet til praksisplassens arbeidsområde
• kan anvende teoretiske perspektiver på tverrfaglig samarbeid
• kan diskutere ledelse og organiseringens betydning for utøvelsen av sosialt arbeid
• kan drøfte forholdet mellom samfunnsutvikling, kunnskapsutvikling og forskning
• kan reflektere over hvordan profesjonsidentitet formes innenfor ulike organisasjonskontekster
• kan reflektere over eget handlingsrom i ulike organisasjoner
• kan reflektere over risiko og hvordan håndtere konflikter og redusere faren for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger
• har innsikt i og kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenesteutøvelse
• har innsikt i hvordan dømmekraft kan utvises i situasjoner med mangelfull og/eller motstridende informasjon og identifisere mulighetsrom innen ulike profesjonelle og institusjonelle kontekster
• har innsikt i hvordan egen praksisutøvelse fremmer eller hemmer likeverd, inkludering og mestring for ulike individer og grupper i samfunnet
• har innsikt og en kritisk forståelse av digital kommunikasjon i profesjonell praksis og samhandling

I dette emnet anvendes ulike pedagogiske virkemidler. Praksis ute i feltet, veiledning og omvendt undervisning. Omvendt undervisning er en prosessbasert tilnærming som består av tre faser som bygger på hverandre; studentenes egen forarbeid, samling på universitetet og etterarbeid i gruppe/ individuelt. Praksis strekker seg over ca.12 uker. Studentene har også studiedager underveis i praksisperioden.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha følgende arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter godkjent:

• Arbeidskrav 1. Praksis

Praksisveileder anbefaler praksis godkjent, eller ikke godkjent. Endelig godkjenning gis av utdanningen. Det stilles krav til 80 % tilstedeværelse på praksisstedet. Godkjenning av praksis er regulert av praksisreglementet.

• Arbeidskrav 2. Obligatorisk deltakelse på praksisforberedende seminar og midtveisseminar

Det er mulig med fravær på inntil 1 dag. Fravær utover 1 dag utløser kompenserende arbeidskrav. Arbeidskravets omfang vil øke med omfanget av fraværet. Manglende innlevering av arbeidskrav medfører tap av eksamensretten.

• Arbeidskrav 3. Læringskontrakt

Innlevering av læringskontrakt som lages i samarbeid med praksisveileder. Omfanget på læringskontrakten vil variere fra student til student. Formålet med arbeidskravet er at læringskontrakten skal understøtte og fremme studentens læringsutbytte i praksisperioden. Dersom læringskontrakten ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere omarbeidet versjon én gang innen angitt frist.

• Arbeidskrav 4. Refleksjonsnotat på 3-4 sider

Dersom refleksjonsnotatet ikke blir godkjent, gis det anledning til å levere omarbeidet versjon én gang, innen angitt frist.

Obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Ved ikke godkjent praksis må studenten også få godkjent deltakelse på praksisforberedende seminar og midtveisseminar, læringskontrakt og refleksjonsnotat på nytt, siden arbeidskravene er knyttet til den spesifikke praksisplassen/ praksisperioden.