MSL4000 Styring - former og reformer Emneplan

Emnet gir en oversikt over styringsformer og styringsutfordringer i offentlig sektor, slik at studentene kan tilegne seg et godt kunnskapsgrunnlag for resten av studiet. Styringsreformer og styringsvirkemidler blir satt inn i et teoretisk og kontekstuelt perspektiv. Studentene skal få forståelse av begrepene styring og ledelse, de skal få innsikt i sentrale utviklingstrekk og viktige implikasjoner av aktuelle endringer i styrings- og ledelsesformer. Det legges stor vekt på å studere den internasjonale og nasjonale utviklingen i forvaltningspolitikken og reformer i offentlig sektor.

Det er ingen spesielle forkunnskapskrav

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om begrepene styring og ledelse og bruken av dem i ulike kontekster
• inngående kunnskap om sentrale offentlige styringsvirkemidler
• inngående kunnskap om sammenhengen mellom samfunnsendringer og styringsutfordringer i offentlig sektor, og videre mellom styringsutfordringer og endringer i styrings- og ledelsesformer
• inngående kunnskap om internasjonale trender i reformer i offentlig sektor og norsk forvaltningspolitikk
• innsikt i forholdet mellom styringssystemer og sivilsamfunn og forståelse for demokratiske implikasjoner av utviklingen i styringsformer
• innsikt i etiske problemstillinger knyttet til offentlig styring

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere styringsutfordringer i offentlig virksomhet
• vurdere hvordan utfordringene kan møtes gjennom reformer og tiltak
• vurdere ulike styringsverktøy i offentlig politikk

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle selvstendig arbeid og beherske skriftlig utredning og muntlig presentasjon som faglige uttrykksformer
• anvende kunnskaper og ferdigheter i innhenting og bruk av aktuelle kilder, litteratur og annen informasjon, kan henvisnings- og sitatteknikk, og kan definere hva som er plagiat og fusk
• kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner i tilknytning til reformer og forvaltningspolitikk med spesialister på fagområdet og til allmennheten,
• kan ha en aktiv rolle i fornyings- og omstillingsarbeid og bidra med kritiske perspektiver i slike prosesser

Undervisningen gjennomføres som samlinger med forelesninger, studentpresentasjoner, diskusjoner, gruppearbeid og seminarer. Oppgaveskriving legges mellom samlingene. Stor grad av egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføring. Undervisningen vil langt på vei være problembasert, og det blir tatt utgangspunkt i eksempler og case hentet fra deltakernes praksiserfaring.

Studentene skal levere et individuelt presentasjonsnotat på maksimalt tre sider (som forutsetter muntlig presentasjon). Dersom notatet ikke er tilfredsstillende må det forbedres innen en gitt frist, fastsatt av faglærer. Notatet og presentasjonen må være godkjent før man kan gå opp til eksamen.

Eksamen består av en individuell semesteroppgave på 8-10 sider, maksimalt 3,500 ord (referanseliste/litteraturliste er ikke medregnet). Den skal ha 2,5 cm marger, 12 pkt. skrift og halvannen linjeavstand. 

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Alle besvarelser vurderes av intern sensor. Ekstern sensor benyttes ved tvil om besvarelser er bestått og til stikkprøver av ca. 25 % av besvarelsene. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert sammen med ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

Åge Johnsen