MOKV2200 Dokumentar- og nyhetsproduksjon for nett og TV Emneplan

Dokumentar- og nyheitsproduksjon for nett og TV er eit valfritt emne i 3. semester og vert gjennomført i samarbeid med Medieseksjonen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Dokumentar- og nyheitsproduksjon for nett og TV tek for seg både nyheitsproduksjon for nett og TV, og dokumentarfilm som sjanger, både teoretisk og praktisk.

Ein føresetnad for å ta emnet er praktiske og teoretiske kunnskapar som tilsvarer 1. studieår. Bestått karakter i emna MOK1700 og MOK1800 (Multimedial produksjon 1 og 2), eller andre tilsvarande emne er forkunnskapskrav for å kunne ta emnet. Ved opptak til emnet vert studentane rangerte etter karakter i emnet MOK1800 Multimedial produksjon 2.

Bachelorstudiet i medium og kommunikasjon følger dei generelle reglane for studieprogresjon. (Sjå programplanen.)

Kunnskapar

Studenten har god kunnskap om

• reportasje for nett og TV
• intervju for nett og TV
• dokumentarfilmteori og -sjangrar
• dokumentarfilmproduksjon

Ferdigheiter

Studenten

• kan gjere video- og lydopptak på HD-videokamera med lydmiksar
• kan finne og utvikle saker til nyheiter og dokumentarfilm
• kan visualisere ei historie
• dokumentere arbeidsprosessen til studentane - frå idé til ferdig produkt

Generell kompetanse

Studenten

• kan lage TV-reportasje og små TV-portrett
• kan lage korte dokumentarfilmar, levert som eit prosjektorganisert arbeid

Emnet strekker seg over eitt semester og er lagt opp som forelesingar, seminar, kollokvie- og gruppearbeid, tekniske kurs og praktisk retta gruppeoppgåver.

Ved semesterstart vert det arrangert eit intensivkurs i opptaksteknikk over normalt fem dagar. På kurset vert det arbeidd med avansert opptaksteknikk for video og lyd, og redigering. Studentane får dermed intensiv fordjuping knytt til locationarbeid på video.

I produksjonsgrupper vert det skrive eit manus for eksamensfilmen (sjå vurdering), og det vert utarbeida ein produksjonsplan. Etter gjennomgang og rettleiing av manus og produksjonsplan, vert medieproduksjonen laga i grupper på normalt 3-5 studentar. Alle grupper skal ha ein rettleiingstime før produksjonsstart for å kvalitetssikre arbeidet.

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Kunnskapsområdet Språk, tekst og matematikk består av fagene norsk og matematikk. Kunnskapsområdet er delt i to emner i 2. studieår; Språk, tekst og matematikk 1 (3. semester) og Språk, tekst og matematikk 2 (4. semester). Kunnskapsområdet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.

Emnet Språk, tekst og matematikk 1 skal gi studentene grunnleggende forståelse av hvordan språk og matematikk kan brukes som kilder til opplevelse, lek, kommunikasjon, læring og danning. Studentene skal få kunnskap om barns kommunikative, språklige og matematiske kompetanse, og ferdigheter som setter dem i stand til å gi barn varierte erfaringer med språk og matematikk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om barns muntlige språkutvikling
• har kunnskap om barns tidlige skriftspråklige utforskning
• har kunnskap om lekens betydning for barns erfaringer med språk og matematikk
• har kunnskap om estetiske og kroppslige sider ved barns språklige og matematiske utforskning og utvikling
• har kunnskap om begrepsdanning i språk og matematikk
• har kunnskap om barns utvikling av rom- og formforståelse
• har kunnskap om flerspråklige perspektiver, herunder samisk
• har kjennskap til aktuelle faglig-pedagogiske problemstillinger og debatter

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, lede og gjennomføre faglige og pedagogiske prosesser innenfor språk og matematikk
• kan legge til rette for barns medvirkning og skapende prosesser i møte med språk og matematikk
• kan skape et godt leke- og læringsmiljø for språklig og matematisk utforskning
• kan ha meningsfullt samspill med barn om rom og form
• kan bruke fagspråk i kommunikasjon med personale, foresatte og eksterne samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• kan dokumentere og evaluere barnehagens arbeid med språk og matematikk med utgangspunkt i gjeldende rammeplan
• kan ivareta positive holdninger til språk, tekst og matematikk
• er en bevisst språkbruker og mestrer norsk muntlig og skriftlig (bokmål og nynorsk)

Undervisningen er forskningsbasert, profesjonsrettet og praksisnær. Studentene vil tilegne seg kunnskaper og utvikle sine ferdigheter i et vekselspill mellom erfaringene de får med seg fra praksisstudiene og fagstoffet som gjennomgås på forelesninger og seminarer på universitetet.

Studiet benytter seg av ulike arbeidsformer, slik som forelesninger, seminarer, selvstudium, skriftlig og muntlig arbeid, gruppearbeid, samt praksisstudier. De ulike læringsarenaene (universitet og barnehage) bidrar til å binde forskning og teori sammen med praksisfeltet.

Undervisningen i kunnskapsområdet vil i stor grad basere seg på dialog gjennom seminarer, erfaringsdeling og faglige diskusjoner.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis 2. studieår (3. og 4. semester)

Praksisstudiene har et omfang på totalt 35 dager i 2. studieår. Det er 20 dager praksis i 3. semester, del 1, og 15 dager i 4. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 35 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 3. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisningen.

Arbeidskrav

• Individuell fagsamtale med faglærer om norskfaglige temaer (inntil 10 minutter).

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

• Seminar om form og formforståelse
• Seminar om rom og romforståelse
• Individuell digital test om matematikk, varighet 30 minutter

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Det vert nytta intern og ekstern sensor ved sensurering.

Frode Nordås