EPN

MOK1600 Medieteori - medier, kultur og samfunn del 1 og 2 Emneplan

Engelsk emnenavn
Media Theory - Media, Culture and Society
Studieprogram
Bachelorstudium i medier og kommunikasjon / Årsstudium i medier og kommunikasjon
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Innledning

Emnet Medieteori - medier, kultur og samfunn utgjør 20 studiepoeng og gjennomføres over to semestre i første studieår. Første semester er lagt opp som en introduksjon til fagfeltet og avsluttes med et arbeidskrav i form av en 4-timers skriftlig prøve. Andre semester er fordypende, og fortsetter med to arbeidskrav og en avsluttende hjemmeeksamen. Det er tilsammen tre arbeidskrav (ett i første og to i andre semester) som må være godkjent før studenten kan gå opp til avsluttende eksamen/vurdering.

Medieteori del I: Medienes makt

Medieteori Del I skal introdusere studentene for medievitenskap med vekt på teorier om mediemakt, mediepåvirkning og medienes representasjon av virkeligheten.

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Medieteori Del II bygger på Medieteori Del I og skal videreføre og utdype introduksjonen av medievitenskap som fag med vekt på medienes politiske, kulturelle og økonomiske rammer og hva som former medienes innhold.

Forkunnskapskrav

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon har generelle progresjonsbestemmelser (se programplan).

Læringsutbytte

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Medieteori del I: Medienes makt

Kunnskap

Studenten

  • har grunnleggende forståelse av hvordan medienes samfunnsrolle har endret seg og er i endring
  • har kunnskap om og innsikt i medievitenskapens sentrale teorier om medienes makt og påvirkning på samfunnet og individer i Norge
  • kjenner grunnleggende teorier om medienes framstilling av verden rundt oss

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over ulike former for mediemakt i et samtidig og historisk perspektiv
  • kan diskutere betydningen av medierepresentasjon og marginalisering     

Generell kompetanse

  • Studenten får kompetanse i kritisk, selvstendig drøfting av påvirkning og makt.

 

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Kunnskap

Studenten

  • har grunnleggende forståelse av hvordan medieproduksjonen påvirkes av en rekke eksterne og interne faktorer
  • har innsikt i ulike medievitenskapelige teorier og perspektiver på medienes endrede rammer og innhold

Ferdigheter

Studenten

  • kan gjøre rede for hvordan politiske, økonomiske og teknologiske rammer påvirker mediene, med særlig vekt på digitalisering og globalisering
  • kan bruke sentrale medievitenskapelige perspektiver på medietekster og -innhold i dagens sammensatte medielandskap
  • kan diskutere hvordan medieproduksjonen påvirkes av både eksterne og interne faktorer
  • kan anvende medievitenskapelige innsikter på en aktuell problemstilling knyttet til medieproduksjon, medieinnhold og mediebruk

Generell kompetanse

  • Studenten har kompetanse i å finne og analysere aktuelle problemstillinger
  • Studenten behersker prinsippene for akademisk skriving

Arbeids- og undervisningsformer

Medieteori del I: Medienes makt

Arbeidsformene i dette innføringsemnet er i hovedsak forelesninger og kollokviearbeid.

 

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

Arbeidsformene veksler mellom forelesninger, seminarer, gruppearbeid, oppgaveløsning og kollokviearbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Medieteori del I: Medienes makt

Mot slutten av semesteret gis det et individuelt arbeidskrav. Arbeidskravet er en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell problemstilling om mediemakt, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Formålet med arbeidskravet er praktisk trening i akademisk skriving. Arbeidskravet blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding.

Arbeidskravet må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen andre semester.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer. 

 

Medieteori del II: Medier, kultur og samfunn

I del II skal studentene gjennom to individuelle, obligatoriske arbeidskrav:

- Arbeidskrav II og III (gjennomføres som Arbeidskrav I første semester): Disse er hver en firetimers prøve hvor studentene skal drøfte en aktuell problemstilling, med hjelp av tillatte hjelpemidler (lærebøker, notater, forelesninger). Formålet med arbeidskravene er praktisk trening i akademisk skriving. Arbeidskravene blir vurdert som godkjent eller ikke godkjent av faglærer, og alle studentene får en kort, skriftlig tilbakemelding. 

- Arbeidskravene I-III er obligatoriske og alle må være gjennomført innen fastsatt frist og godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen.

Studenter som ikke får oppgaven godkjent på første forsøk, kan levere omarbeidet versjon to ganger. Ved dokumentert sykdom eller andre tungtveiende årsaker kan egen frist avtales med faglærer.

Frister og nærmere detaljer for innlevering av arbeidskrav framgår av undervisningsplanen som gjøres tilgjengelig ved begynnelsen av hvert semester.

Vurdering og eksamen

Avsluttende individuell hjemmeeksamen (fire dager, 20 studiepoeng): Avsluttende hjemmeeksamen er en mer omfattende drøfting der studentene skal bruke medievitenskapelig teori til å diskutere en aktuell problemstilling. Besvarelsene skal være 12-15 sider (inkludert forside og litteraturliste). Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykk

Gradert skala A-F

Sensorordning

Det benyttes to interne sensorer for sensur av hver eksamensbesvarelse. 

Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres i tillegg av ekstern sensor. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emneansvarlig

Tine Ustad Figenschou