Programplaner og emneplaner - Student
MLEST4200 Vitenskapsteori og forskningsmetode Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Research Methods and Theory of Science
- Studieprogram
-
Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1-13, design, kunst og håndverk
- Omfang
- 15.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Emnet gir oversikt over vitenskapsteori og forskningsmetoder som er relevant for det praktiskestetiske feltet og for fagdidaktisk forskning og utviklingsarbeid. Vitenskapsteori skal gi innsikt i ulike tradisjoner og paradigmer, herunder også praksisbasert og praksisledet forskning. Emnet presenterer en bredde av forskningsmetoder og vitenskapelige posisjoner. Forskningsetikk inngår i emnet. Emnet skal gi grunnlag for arbeid med masteroppgaven.;
Læringsutbytte
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap; Studenten;
- har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, tradisjoner og paradigmer, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktisk-estetiske fagene.
- har inngående kunnskap om ulike forskningsmetodiske perspektiv som grunnlag for analyse og refleksjon over fagområdets tradisjoner, egenart, innhold og praksis.; har bred kunnskap om forskningsetikk, relevant for fagdidaktisk forskning og de praktiskestetiske fagene.
- har kjennskap til ulike former for kunnskapsinnhenting og kildekritikk i vitenskapelig publisering.
Ferdigheter; Studenten;
- kan drøfte og sammenstille ulike, relevante vitenskapelige tradisjoner og paradigmer.;
- kan anvende forskningsmetoder som er relevant for fagdidaktisk forskning og det praktiskestetiske feltet, på en selvstendig måte.;
- kan foreta forskningsmetodiske valg og anvende egen innsikt for å formulere faglige resonnementer.;
- kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder som grunnlag for forskningsprosessen.
- kan vurdere ulike etiske perspektiv knyttet til forskningsprosessen.
Generell kompetanse;
Studenten;
- kan arbeide selvstendig med eget fagfelt og beherske ulike relevante, forskningsmetoder.
- kan kommunisere med ulike målgrupper om faglige problemstillinger og drøftingsperspektiv innen utdanning og praktisk-estetiske fag.;
- kan kritisk analysere relevant forskning og drøfte betydningen den har for skolen og egen profesjonsutøvelse.
Arbeids- og undervisningsformer
Se fagplanen.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Se programplanen
Vurdering og eksamen
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har kunnskap om
- sentrale begreper innen fagområdet tospråklighet
- grunnleggende språklæringsteorier i et tospråklighetsperspektiv
- ordlæring
- lesestrategier
- flerkulturalitet
- grammatiske kategorier
Ferdigheter
Studenten kan
- tilrettelegge for læring gjennom lesing
- øke elevenes metaspråklige bevissthet
- forutse utfordringer for tospråklige når det gjelder reseptive ferdigheter
Generell kompetanse
Studenten
- kan tilrettelegge for opplæring i en flerkulturell kontekst
- kan vise toleranse og inkluderende holdninger
Hjelpemidler ved eksamen
- Forelesning, dialog, problembasert læring osv.
- Arbeid i grupper.
- Gi og motta veiledning individuelt og i gruppe.
- Individuelt arbeid, litteraturstudier, refleksjoner osv.
- Skriftlige oppgaver underveis som logg, rapport, refleksjonsnotat, vurdering av elevtekster og læringsmateriell, didaktiske tilrettelegginger osv.
- Bruk av høgskolens elektroniske plattform.
Praksis
Det forutsettes at studentene så langt det er mulig prøver ut ny kunnskap i egen eller andres praksis.
Vurderingsuttrykk
- Skrive og dele logg.
- Løse oppgaver (individuelt - grupper, skriftlig - muntlig) relatert til arbeidsformer og innhold i samlingene.
- Delta på minimum 80 prosent av samlingsdagene.
Sensorordning
Hjemmeeksamen, individuell, syv dager.
Emneoverlapp
I emne 3 arbeides det med sentrale didaktiske og faglige sider ved matematikkundervisning på trinn 1-7, inkludert utforsking, argumentasjon, begrunnelse og kommunikasjon i matematikk. Det legges spesiell vekt på begynneropplæringen, inkludert barns utvikling av tallforståelse, samt ulike aspekt ved tall og tallbehandling knyttet til posisjonssystemet, addisjon og subtraksjon. I tillegg arbeides det med didaktiske og faglige sider ved måling og algoritmisk tenkning. I emnet arbeides det med psykososialt læringsmiljø i matematikkundervisningen, inkludert kommunikasjon, interaksjonsmønstre, matematikkvansker og høyt presterende elever.