MLEST2300 Design, arkitektur og bærekraft Emneplan

Emnet tar opp formproblematikk, materialer og prosessarbeid slik det fremkommer i gjeldende læreplaner. Miljø og bærekraft knyttes til emnet og belyses gjennom tema som forbrukskultur og materialkunnskap i en nasjonal og internasjonal kontekst. Gjenbruk og redesign så vel som teknologiske nyvinninger og innovasjon belyses i et fagdidaktisk og samfunnsetisk perspektiv. Praktisk, utforskende arbeid med materialer, konstruksjon og form er vektlagt. Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis skal være en arena for systematisk læring og gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Emnet inngår i internasjonalt semester.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om ulike materialers egenskaper, samt teknikker og redskaper for bearbeiding av form, funksjon og uttrykk.
• kan ta i bruk kreative og stegvise prosesser i arbeid med design, arkitektur og bærekraft.
• har kunnskap om forbrukskultur, materialer, helse og miljø i et fagdidaktisk perspektiv.

Kunnskap fra undervisningspraksis:

Studenten:

• har kunnskap om læreplaner innen fagområdet og grunnopplæringens tverrfaglige tema.
• har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler.

Ferdigheter

Studenten:

• behersker arbeid med formproblematikk og kan bearbeide ulike materialer og overflater.
• kan ta i bruk både innovative, kreative og stegvise prosesser i arbeid med design, arkitektur og bærekraft.
• kan vurdere ulike materialers egenskaper og reflektere over forbruksmønster og -kultur i en internasjonal kontekst.
• kan anvende relevant fagkunnskap og forskning.

Ferdigheter fra undervisningspraksis:

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, rettet mot en bestemt målgruppe.
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen og på ulike læringsarenaer.

Generell kompetanse

Studenten:

• kan kommunisere om bærekraft, ut fra kunnskap om fagets egenart
• kan drøfte undervisning, læring og fag ut fra samfunnsaktuelle problemstillinger,relevant forskning og profesjonsetiske perspektiver
• kan vurdere og kritisk reflektere over egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet innen eget fagområde

I emnet vektlegges praktisk erfaring fra verkstedsarbeid, teoretiske studier individuelt og i gruppe. Fagteori i emnet legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper og arbeidsformer. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) relateres til praktiske erfaringer i verkstedet. Fagdidaktikk inngår i emnet og skal bidra til å kontekstualisere eget praktisk arbeid og teoristudier, samt reise sentrale spørsmål om skolens oppgave og fagets egenart.

Emnet må sees i sammenheng med øvrige emner. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving er gjennomgående i studiet. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis gjennomføres ved alternative praksisarenaer. Etter godkjenning av instituttet kan praksis gjennomføres ved en utenlandsk institusjon. Praksis omfatter planlegging, gjennomføring av undervisning, tilpasset praksisarenaens behov. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Veiledning og vurdering gjøres fra instituttet. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Dokumentasjon av et praktisk/teoretisk arbeid, presentert og faglig drøftet i plenum
• Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager.
• En tverrprofesjonell oppgave, Inter1200, i samarbeid med studenter ved andre studieretninger
• Et muntlig praksisfremlegg.
• Minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning.

This course has a focus on the practices and technologies used for network-based services such as large websites and backend systems. It provides topics specific to large architectures, such as: containers, service architectures, load balancing and service continuity. In addition, topics which are relevant for working with software projects often found in this context are covered, such as release management, automated testing and agile development principles.

No formal requirements over and above the admission requirements.

The student should have the following outcomes upon completing the course:

Knowledge

Upon successful completion of the course, the student will:

• have advanced knowledge of service architectures and how they are applied in the industry
• have advanced knowledge of the platforms used to deploy large-scale services
• have a deep understanding of the principle of service continuity and the techniques and methods used to make services scalable and robust
• have a deep understanding of the DevOps movement and its history
• have expert insight into release management from an operations perspective

Skills

Upon successful completion of the course, the student:

• can evaluate and discuss a service architecture in relationship to the intended service function with regard to performance, scale and robustness
• can apply load balancing and scaling techniques in order to create robust services
• can define release-management strategies
• can evaluate and discuss a release-management plan in relationship to an agile development project

General competence

Upon successful completion of the course, the student:

• can discuss the state of agile service management in the industry
• can communicate challenges, analysis and conclusions in developer operations with regard to service architectures and release management to specialists as well as the general public

This course uses the flipped classroom methodology to cover topics in its theoretical form as homework and lets students experience them with hands-on work in the classroom. Students work individually in order to complete technical assignments. Lab-work is supervised by the teacher who provides feedback to the student along the way.

Students will organize their work surrounding a chosen project. The project report will based on a task which they can choose from a list of available projects. The task will be a combination of technical work along with a theoretical discussion.

Towards the end of the course, students will spend more time on their own projects in class under continuous supervision from the course teachers. Students can use that time to discuss approaches and challenges to their own projects.