MLEST2300 Design, arkitektur og bærekraft Emneplan

Emnet tar opp formproblematikk, materialer og prosessarbeid slik det fremkommer i gjeldende læreplaner. Miljø og bærekraft knyttes til emnet og belyses gjennom tema som forbrukskultur og materialkunnskap i en nasjonal og internasjonal kontekst. Gjenbruk og redesign så vel som teknologiske nyvinninger og innovasjon belyses i et fagdidaktisk og samfunnsetisk perspektiv. Praktisk, utforskende arbeid med materialer, konstruksjon og form er vektlagt. Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis skal være en arena for systematisk læring og gjennomføres i samarbeid med praksisstedet. Emnet inngår i internasjonalt semester.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• har kunnskap om ulike materialers egenskaper, samt teknikker og redskaper for bearbeiding av form, funksjon og uttrykk.
• kan ta i bruk kreative og stegvise prosesser i arbeid med design, arkitektur og bærekraft.
• har kunnskap om forbrukskultur, materialer, helse og miljø i et fagdidaktisk perspektiv.

Kunnskap fra undervisningspraksis:

Studenten:

• har kunnskap om læreplaner innen fagområdet og grunnopplæringens tverrfaglige tema.
• har kunnskap om lærerens rolle som kulturformidler.

Ferdigheter

Studenten:

• behersker arbeid med formproblematikk og kan bearbeide ulike materialer og overflater.
• kan ta i bruk både innovative, kreative og stegvise prosesser i arbeid med design, redesign og gjenbruk.
• kan vurdere ulike materialers egenskaper og reflektere over forbruksmønster og -kultur i en internasjonal kontekst.
• kan anvende relevant fagkunnskap og forskning.

Ferdigheter fra undervisningspraksis:

Studenten:

• kan planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning, rettet mot en bestemt målgruppe.
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen og på ulike læringsarenaer.

Generell kompetanse

Studenten:

• kan kommunisere om bærekraft, ut fra kunnskap om fagets egenart
• kan drøfte undervisning, læring og fag ut fra samfunnsaktuelle problemstillinger,relevant forskning og profesjonsetiske perspektiver
• kan vurdere og kritisk reflektere over egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet innen eget fagområde

I emnet vektlegges praktisk erfaring fra verkstedsarbeid, teoretiske studier individuelt og i gruppe. Fagteori i emnet legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper og arbeidsformer. Helse, miljø og sikkerhet (HMS) relateres til praktiske erfaringer i verkstedet. Fagdidaktikk inngår i emnet og skal bidra til å kontekstualisere eget praktisk arbeid og teoristudier, samt reise sentrale spørsmål om skolens oppgave og fagets egenart.

Emnet må sees i sammenheng med øvrige emner. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving er gjennomgående i studiet. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis gjennomføres ved alternative praksisarenaer. Etter godkjenning av instituttet kan praksis gjennomføres ved en utenlandsk institusjon. Praksis omfatter planlegging, gjennomføring av undervisning, tilpasset praksisarenaens behov. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Veiledning og vurdering gjøres fra instituttet. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Dokumentasjon av et praktisk/teoretisk arbeid, presentert og faglig drøftet i plenum
• Gjennomført undervisningspraksis, fortrinnsvis i grupper. Omfang: 15 dager.
• En tverrprofesjonell oppgave, Inter1200, i samarbeid med studenter ved andre studieretninger
• Et muntlig praksisfremlegg.
• Minimum 80% deltagelse i obligatorisk undervisning.

Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger innen bilde og visuelle uttrykk slik det kommer til uttrykk i gjeldende læreplaner i grunnopplæringen. Dette omfatter praktisk arbeid med ulike teknikker, redskaper og uttrykksformer. Bilde og visuelle uttrykk belyses i en historisk og nåtidig kontekst og relateres til nasjonale og internasjonale tendenser. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget og andres skapende arbeid, utdanningens praksisopplæring og i utprøving av teoretiske- og praktiske kunnskaper

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om ulike teknikker, redskaper og uttrykksformer, relevant for arbeid med bilde og visuelle uttrykk.
• kan anvende kunnskap om visuelle virkemidler i analyser av eget og andres arbeid.
• har kunnskap om og kan identifisere hvordan bilde og visuelt uttrykk har blitt brukt for å formidle historier, ideer og ulike budskap, både historisk og i nåtid.
• har kunnskap om læreplaner og kan vurdere bilde og visuelle uttrykk som del av skolefagenes innhold.

Ferdigheter

Studenten

• Kan vise praktisk håndlag i arbeid med ulike teknikker, redskaper og uttrykksformer.
• Kan eksperimentere med ulike uttrykk og relatere eget arbeid til fagteori og historiske eller samtidige tendenser.
• Kan analysere, dokumentere og reflektere over egen utøvende prosess.
• Kan reflektere over og diskutere etiske problemstillinger i arbeid med bilde og visuelle uttrykk i undervisningssammenheng.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan anvende faglig og fagdidaktisk innsikt i drøfting av visuell kultur.
• kan kommunisere omkring sentrale faglige problemstillinger og forskning innen fagområdet.
• Kan identifisere etiske aspekter knyttet til formidling og produksjon av kunstneriske uttrykk.

I emnet vektlegges praktisk erfaring fra verkstedsarbeid og teoretiske studier individuelt og i gruppe. Fagteori i emnet legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper og arbeidsformer. HMS relateres til praktiske erfaringer i verkstedet. Fagdidaktikk inngår i emnet og skal bidra til å kontekstualisere eget praktisk arbeid og teoristudier, samt reise sentrale spørsmål om skolens oppgave og fagets egenart.

Emnet må sees i sammenheng med øvrige emner. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving er gjennomgående i studiet. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

• Individuell analyse av et verk laget av opphaver med samisk bakgrunn. Analysen presenteres muntlig for underviser og medstudenter på en kunstinstitusjon. Presentasjonen skal inkludere fagdidaktisk refleksjon.