MLEST2100 Bilde og visuelle uttrykk i kontekst Emneplan

Emnet omhandler grunnleggende problemstillinger innen bilde og visuelle uttrykk slik det kommer til uttrykk i gjeldende læreplaner i grunnopplæringen. Dette omfatter praktisk arbeid med ulike teknikker, redskaper og uttrykksformer. Bilde og visuelle uttrykk belyses i en historisk og nåtidig kontekst og relateres til nasjonale og internasjonale tendenser. Faglig og fagdidaktisk refleksjonsevne utvikles i møtet mellom eget og andres skapende arbeid, utdanningens praksisopplæring og i utprøving av teoretiske- og praktiske kunnskaper

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om ulike teknikker, redskaper og uttrykksformer, relevant for arbeid med bilde og visuelle uttrykk.
• kan anvende kunnskap om visuelle virkemidler i analyser av eget og andres arbeid.
• har kunnskap om og kan identifisere hvordan bilde og visuelt uttrykk har blitt brukt for å formidle historier, ideer og ulike budskap, både historisk og i nåtid.
• har kunnskap om læreplaner og kan vurdere bilde og visuelle uttrykk som del av skolefagenes innhold.

Ferdigheter

Studenten

• Kan vise praktisk håndlag i arbeid med ulike teknikker, redskaper og uttrykksformer.
• Kan eksperimentere med ulike uttrykk og relatere eget arbeid til fagteori og historiske eller samtidige tendenser.
• Kan analysere, dokumentere og reflektere over egen utøvende prosess.
• Kan reflektere over og diskutere etiske problemstillinger i arbeid med bilde og visuelle uttrykk i undervisningssammenheng.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan anvende faglig og fagdidaktisk innsikt i drøfting av visuell kultur.
• kan kommunisere omkring sentrale faglige problemstillinger og forskning innen fagområdet.
• Kan identifisere etiske aspekter knyttet til formidling og produksjon av kunstneriske uttrykk.

I emnet vektlegges praktisk erfaring fra verkstedsarbeid og teoretiske studier individuelt og i gruppe. Fagteori i emnet legger vekt på forståelse for og anvendelse av begreper og arbeidsformer. HMS relateres til praktiske erfaringer i verkstedet. Fagdidaktikk inngår i emnet og skal bidra til å kontekstualisere eget praktisk arbeid og teoristudier, samt reise sentrale spørsmål om skolens oppgave og fagets egenart.

Emnet må sees i sammenheng med øvrige emner. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving er gjennomgående i studiet. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesning av pensumlitteratur, deltagelse i kollokviegrupper og praktisk, utforskende arbeid.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

• Individuell analyse av et verk laget av opphaver med samisk bakgrunn. Analysen presenteres muntlig for underviser og medstudenter på en kunstinstitusjon. Presentasjonen skal inkludere fagdidaktisk refleksjon.

Eksamen er et praktisk, skapende prosjekt med tilhørende skriftlig refleksjon og gjennomføres individuelt.

1. Praktisk skapende arbeid

Digital presentasjon av et ferdigstilt praktisk skapende arbeid, med prosessdokumentasjon: skisser og utprøvninger, som vedlegg. Prosessdokumentasjon utføres med selvvalgt digitalt designverktøy.

2. Skriftlig oppgave

Skriftlig refleksjon der inspirasjonsgrunnlag, fagteori og fagdidaktikk inngår. Omfang på 2000-2500 ord. Se undervisningsplan for nærmere informasjon om eksamen.

Arbeidet og den skriftlige refleksjonen vurderes samlet. Begge deler av eksamen må være vurdert til E eller bedre for at eksamen skal være bestått. Eksamensresultatet kan påklages.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger eksamen, eller som får vurderingen Ikke bestått, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ved framstilling til ny/utsatt eksamen kan enten en bearbeidet versjon av samme eksamensprosjekt leveres på nytt, eller ny eksamensbesvarelse leveres.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte:

Kunnskap:

Kandidaten

• har kunnskap om demokrati og samfunnets organisering
• har kjennskap til hvordan private og offentlige organisasjoner i arbeidslivet fungerer
• har kjennskap til lover og forskrifter, og hvordan disse utvikles og brukes.
• har kunnskap om hva som karakteriserer teknologiutviklingen historisk og geografisk.
• har kunnskap om teknologi som grunnlag for samfunnsengasjement og samspillet mellom teknologi, samfunn, økonomi og miljø.

Ferdigheter:

Kandidaten

• kan vurdere og diskutere, muntlig og skriftlig, enkle teknologiske produkter og prosesser, og deres konsekvenser for samfunn og miljø.
• kan gjøre greie for sentrale utviklingstendenser og hovedstrukturen i norsk næringsliv, og drøfte den betydningen globalisering og kulturforskjeller har for teknologi, nærings- og samfunnsutvikling.
• kan gjøre greie for prinsipper for samfunnsvitenskapelig tenking.
• kan bruke etiske prinsipper i sine vurderinger og valg.

Generell kompetanse:

Kandidaten

• forstår betydningen av ikke-tekniske ferdigheter i sitt arbeid med teknologiske løsninger.
• forstår betydningen av innovasjon og entreprenørskap.
• forstår betydningen av samarbeid og tverrfaglighet.

Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten skal

• inneha innsikt i fag- og forskningslitteratur med oversikt over teorier og ulike forståelsesmåter knyttet til utvikling av psykososiale vansker
• inneha kjennskap til aktuelt forebyggende arbeid og tiltak relatert til psykososiale vansker
• inneha kjennskap til ulike kartleggingsstrategier og kunne begrunne iverksetting av tiltak- og endringsarbeid, både på individ- og systemnivå, med utgangspunkt i teori

Ferdigheter

Studenten skal

• kunne bidra til å vurdere, planlegge og gjennomføre tilpassede tiltak på individ- og systemnivå
• kritisk kunne benytte fagspesifikke begrep i formidling og veiledning relatert til psykososiale vansker og tilrettelegging av tiltak

Generell kompetanse

Studenten skal

• kritisk kunne anvende kunnskaper og ferdigheter om psykososiale vansker for å kartlegge barn og unge på individ- og systemnivå
• skal med utgangspunkt i teori kunne planlegge, iverksette og vurdere ulike tiltak relatert til psykososiale vansker på individ- og systemnivå

Arbeids- og undervisningsformer vil veksle mellom:

• forelesninger, diskusjoner og gruppearbeid
• litteraturstudier
• skriftlige oppgaver

Spesialpedagogikk 2 er et praksisorientert studium. Studentene skal utvikle innsikt i spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet og selv prøve ut ny kunnskap og nye erfaringer i egen eller andres praksis. Dette skal dokumenteres i form av arbeidskrav.