MLEST1400 Profesjonsfag: lærerrollen, undervisning og elevmøtet Emneplan

Emnet bygger opp under den lærerfaglige plattformen i utdanningen og omfatter fagdidaktikk, pedagogikk og undervisningspraksis. Emnet skal bidra til studentens identitet som lærer og ta opp sentrale sider av design, kunst og håndverk som skolefag, fagområdets egenart og fagets metoder. Lov- og planverk for grunnopplæringen samt overgangen mellom ulike utdanningstrinn inngår.

Emnet skal gi innsikt i barn og unges læring samt barne- og ungdomskultur og skolefagets rolle i et samfunnsperspektiv. Undervisningspraksis i grunnskolen inngår i emnet. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse og gjennomføres i samarbeid med øvrige emner i utdanningen og praksisskolen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Fagdidaktikk:

Studenten

• Har kunnskap om læreplaner, skolens verdigrunnlag og gjeldende plan og lovverk.
• Har kunnskap om fagets historie og egenart i en samfunnskontekst, herunder bærekraftsproblematikk, kulturelt mangfold og verdsetting av kulturelt mangfold.
• Har kunnskap om estetiske læreprosesser, kreativitet og barn og unges visuelle språk.
• Har kunnskap om fagdidaktisk forskning, relevant for undervisningsplanlegging og fagutvikling.
• Har grunnleggende innsikt i akademisk skriving og kildehenvisning.

Pedagogikk:

Studenten

• Har kunnskap om lærerrollen, klasseledelse, skolen som organisasjon og overgangen mellom utdanningsnivåer.
• Har kunnskap om praktiske og estetiske læringsprosesser og betydningen for læring, danning og identitetsutvikling hos barn og unge.
• Har kunnskap om barn og unge i vanskelige livssituasjoner, som mobbing, krenkelser, vold og seksuelle overgrep mot barn.
• Har kunnskap om barne- og ungdomskultur og fellesskapets betydning for et inkluderende skole- og læringsmiljø.
• Har kunnskap om observasjon som forskningsmetode og som verktøy for undervisningsplanlegging

Undervisningspraksis:

Studenten

• Har kunnskap om lærerens rolle og profesjonelle hverdag, herunder rettigheter og plikter.
• Har kunnskap om samspill mellom elever, mellom elev og lærer og om klasseledelse og skolehjemsamarbeid.
• Har kunnskap om undervisningsplanlegging, læreprosesser, arbeidsmåter og læremidler rettet mot design, kunst og håndverk.
• Har kunnskap om hvordan lokale, regionale og nasjonale satsninger påvirker skolefag og undervisning.

Ferdigheter

Fagdidaktikk

Studenten

• Kan analysere læreplaner og begrunne valg av mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer ut fra fagdidaktisk teori.
• Kan vise profesjonsfaglig digital kompetanse i planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av undervisning.
• Kan drøfte og reflektere over skolefagets historiske utvikling.
• Kan drøfte betydningen av faget i dag ut fra bærekraftsperspektiv, digitalisering og teknologisk utvikling.

Pedagogikk

Studenten

• Kan bidra til elevers kreative prosesser, estetisk opplevelse og estetisk erfaring.
• Kan anvende kunnskap om klasseledelse og barn og unges utvikling i undervisningsplanlegging.
• Kan identifisere mulige tegn på mobbing, vold og seksuelle overgrep og er kjent med relevante faginstanser for samarbeid og iverksettelse av nødvendige tiltak.
• Kan drøfte barn- og ungdomskultur i en samtidskontekst og de praktiske og estetisk fagenes potensial for kommunikasjon, samhandling, dannelse og livsmestring.

Undervisningspraksis

• Kan bruke observasjon av undervisningssituasjoner som grunnlag for analyse og faglig drøfting.
• Kan planlegge, tilrettelegge, gjennomføre og vurdere undervisning, både for enkelte økter og perioder.
• Kan utvikle mål for opplæringen og bruke ulike vurderingsmåter for å fremme læring, elevmedvirkning og lærelyst.

Kan inkludere tverrfaglige tema i undervisningsplaner og legge til rett for tverrfaglig samarbeid.

Generell kompetanse

Studenten

• Kan drøfte undervisning, læring og fag i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiv.
• Kan ivareta krav til helse, miljø og sikkerhet i planlegging og gjennomføring av undervisning.
• Kan motta og bruke tilbakemeldinger på egen praksis på en konstruktiv måte for videre utvikling.

Undervisningsformene veksler mellom forelesninger, seminar, ulike former for gruppearbeid og selvstudium, og praktisk utprøving. Alle aspekter i emnet behandles ikke nødvendigvis i undervisningen, men skal dekkes av studenten selv gjennom lesing av pensum og deltagelse i kollokviegrupper. Forståelse for prinsipp innen akademisk skriving oppøves gjennom konkrete øvelser i studiet.

Undervisningspraksis inngår i emnet. Praksis legges fortrinnsvis til grunnskolen og vektlegger planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning, fortrinnsvis i grupper. Praksis gjennomføres i samarbeid med praksisskolen. Studenten veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av perioden. Resultatene dokumenteres i Veilednings- og vurderingshefte for praksis.

Arbeidskrav må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan fremstille seg til eksamen.

• Gjennomført undervisningspraksis i gruppe på inntil fem studenter. Omfang: 20 dager (inkludert forberedelse og etterarbeid).
• En tverrprofesjonell oppgvae, Inter1100, i samarbeid med studenter ved andre studieretninger.
• En muntlig presentasjon i gruppe over et selvvalgt pedagogisk tema.
• Minimum 80% fremmøte med deltagelse i obligatorisk undervisning.

En individuell skriftlig, hjemmeeksamen over tre dager der fagdidaktikk, pedagogikk og praksiserfaringer inngår. Fagdidaktikk og pedagogikk vektes likt. Omfang totalt: 2500-3000 ord.

Eksamensresultatet kan påklages.

Medier, informasjons- og kommunikasjonsteknologi utgjør vesentlige kulturelle, sosiale og politiske ressurser i samfunnet og er viktige rammer for utøvelse av mange ulike profesjons- og yrkesfunksjoner.

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon er et flerfaglig studium som omfatter teoretiske, analytiske og praktisk-estetiske tilnærmingsmåter til emnet medier og kommunikasjon. Studiet gir både en allmenn og en spesifisert innføring i kulturelle, sosiale og politiske aspekter ved nye og tradisjonelle medieuttrykk, der det legges vekt på at studentene tilegner seg kunnskaper om og evne til refleksjon over ulike mediers egenart, bruk og samfunnsbetydning. Videre skal studentene utvikle kompetanse i å skape, presentere og formidle på ulike plattformer med ulike kombinasjoner av tekst-, lyd- og bildemedier. Det legges gjennom studieløpet fortløpende vekt på kreativitet, innovasjon og nyskapning. Studiet bygger både på humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter.

Studiet kvalifiserer for arbeid innen grafisk mediedesign og web, programproduksjon eller informasjons- og kommunikasjonsarbeid. Studiet gir - med praktisk-pedagogisk utdanning i tillegg - undervisningskompetanse som faglærer i mediefag i grunnskole og videregående skole. Studiet kan kvalifisere for videre studier på masternivå. Se informasjon fra det enkelte studiested for informasjon om opptakskrav.

Bachelorgraden oppnås i samsvar med forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Fullført og bestått studium gir graden bachelor i medier og kommunikasjon , jf. § 2-3, 1 a. Gradens engelske tittel er Bachelor of Media and Communication .

Bachelorstudiet i medier og kommunikasjon retter seg mot studenter som ønsker å kvalifisere seg for informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet eller medieproduksjon innenfor offentlig og privat sektor.

For å bli tatt opp til det treårige bachelorstudiet kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

Enkeltemneopptak

De valgfrie emnene i femte semester kan tilbys eksterne deltakere dersom det er ledige plasser. Opptakskrav for eksterne deltakere er generell studiekompetanse og studier på universitets-/høgskolenivå tilsvarende minimum 60 studiepoeng.