Programplaner og emneplaner - Student
MJ5900 Masteroppgave Emneplan
- Engelsk emnenavn
- Master Thesis
- Studieprogram
-
Masterstudium i medieutviklingMasterstudium i medieutvikling, deltidMasterstudium i journalistikk, heltid
- Omfang
- 60.0 stp.
- Studieår
- 2022/2023
- Pensum
-
HØST 2022
- Timeplan
- Programplan
- Emnehistorikk
-
Innledning
Formålet med masteroppgaven er at studenten skal utføre en selvstendig vitenskapelig undersøkelse knyttet til en problemstilling i studieretningens fagområde.
Forkunnskapskrav
For studieretningene journalistikk og medier og kommunikasjon:
Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode, samt valgfrie emner på til sammen;40 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.
For studieretningen sakprosa:
Emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning, MED4100 Innføring i forskningsmetode, MJ5300 Sakprosa innføring, samt valgfrie emner på til sammen 30 studiepoeng må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til sensur.;
Læringsutbytte
Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har solide kunnskaper om relevante forskningstradisjoner for medieutvikling generelt og studieretningens fagområde spesielt
- har solide kunnskaper om relevant metodiske og vitenskapsteoretiske innfallsvinkler for masteroppgavetemaet spesielt
- har inngående kunnskaper om vitenskapelige krav til etikk, validitet, representativitet, reliabilitet og generaliserbarhet;
Ferdigheter
Studenten
- har utviklet sine evner til å utarbeide et forskningsprosjekt fra opprinnelig idé til en masteroppgave
- har evne til å formulere en klar problemstilling med adekvate forskningsspørsmål solid fundert i fagets teorier
- evner å undersøke et komplisert materiale med metoder som er hensiktsmessige i lys av formålet for undersøkelsen og gjennomføre denne med stor nøyaktighet og grundighet
- evner å utforme en oppgave med klar og tydelig struktur, der konklusjonene som trekkes, har god evidens i de undersøkte data
- evner å diskutere funnene kritisk;
- skriver korrekt, presist og interessevekkende
- kan anvende referanser, vedlegg etc. i henhold til god vitenskapelig standard
Generell kompetanse
Studenten
- har evne til å analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
- har kompetanse i presentasjon av vitenskapelig materiale, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
- har utviklet kompetanse til selvstendig forskningsarbeid
- har kompetanse til nytenkning og til å anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder
- kan kommunisere og diskutere forskningsprosesser og forskningsresultater
Innhold
No aids are permitted.
Arbeids- og undervisningsformer
1. semester
Arbeidet med masteroppgaven starter i de obligatoriske emnene MED4000 Medieutvikling og medieforskning og MED4100 Innføring i forskningsmetode. I disse emnene skal studentene legge fram og diskutere foreløpige skisser til teoretisk utgangspunkt, problemstilling, forskningsdesign og metodevalg for en mulig masteroppgave
2. semester;
Masteroppgaveveileder oppnevnes i andre semester. Etter oppnevningen kan studenten be om en uformell samtale med veileder. I begynnelsen av vårsemesteret arrangeres det et seminar, for alle studenter, knyttet til masteroppgavearbeidet.;
3. og 4. semester
Individuell veiledning. Studentene oppfordres til å organisere seminarer der bakgrunns- og metodelitteratur, forskningsdesign, metodiske tilnærminger, utvalg av empirisk materiale og utkast til kapitler, empiriske studier og analyser blir tatt opp.;
Deltidsstudenter forventes ikke å begynne arbeidet med masteroppgaven før i 4. semester.
Studenten har krav på 16;timer individuell veiledning under arbeidet med masteroppgaven. Hovedveileder skal normalt komme fra Institutt for journalistikk og mediefag. Det åpnes samtidig opp for at studentene, etter søknad, kan få tildelt bi-veileder. Antall timer til bi-veileder inngår i de 16;timene studentene har krav på til veiledning av masteroppgaven.
Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter
Physiotherapy practice requires expertise in how to adapt measures for patients with reduced functioning as a result of injury/disease of the musculoskeletal system, different pain conditions, mental and psychosomatic health problems, rheumatic and degenerative diseases, systemic disease (cancer), as well as for patients who have undergone surgical procedures. To provide professionally sound health services, physiotherapists must obtain information about the health of individuals. Physiotherapists must also have knowledge about possible relations between a person’s health condition, their cultural and socioeconomic background, and their prerequisites for movement, activity and participation.
Physiotherapists must also acquire up-to-date and relevant research-based knowledge and reflect on the transfer value of previous clinical experience to novel clinical practice.
Vurdering og eksamen
Passed first year of the programme or equivalent.
Hjelpemidler ved eksamen
After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence.
Knowledge
The student can
- describe pathological processes relating to diseases and injuries of the musculoskeletal system, rheumatic diseases, cancer and mental health disorders, and describe causal mechanisms and risk factors
- describe different perspectives on pain and pain mechanisms, and compare neurological, physiological and phenomenological pain theories
- describe challenges encountered by individuals who have undergone treatment of cancer or other serious disease or injury
Skills
The student can
- discuss how disease and injuries of the musculoskeletal system and different pain conditions may affect and be affected by movement, activity and participation across the life span
- evaluate research-based knowledge using the levels in the S-pyramid, interpret the results of single studies and metanalyses reporting;on;treatment effects, and discuss their value for clinical practice
- give reasons for the methods of examination and use of standardized assessment tools for people with injuries or disorders of the musculoskeletal system
- reflect on the challenges experienced by people with long-term and progressive diseases and discuss the implications for their own role as a physiotherapist;
Vurderingsuttrykk
The work and teaching methods include self-study, group work, seminars, skills training and lectures.
Sensorordning
The following must have been approved in order for the student to receive a final assessment in part 2:
- a minimum attendance of 80 % in teaching specified as ‘compulsory attendance’ in the schedule
- an individual subject note, 700 words (+/- 10 %), that will be subject to assessment.
Emneansvarlig
Combined assessment:
Part 1) Supervised individual written exam, (multiple choice questions), 2 hours
Part 2) Individual oral exam, up to 25 minutes.
Part 1 and part 2 will be assessed independently of each other, but the student must pass all parts in order to pass the course.
Weighting: One overall grade is awarded for part 1 and part 2 based on the following weighting: Part 1, individual written exam, is weighted 25 %. Part 2, oral exam, is weighted 75 %.
Resit assessment/exam: If a student fails one part of the exam, the student must retake the part in question.
Students can appeal the grade awarded for part 1, the written exam.