MJ5400 Mediehistorie Emneplan

Historie og historiskfaglige tilnærminger er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling, og legger dermed også vekt på samtidshistorie. Trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid, inkludert mulighetene og utfordringene i såkalt digital humaniora, er relevante ferdigheter for studenter som ønsker å jobbe med forskning, forskjellige typer dokumentarer, undersøkende journalistikk etc. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og mediehistorisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• offentlighetshistorie, medie- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie og forholdet mellom medier og demokrati
• Øvelser i bruk av historisk metode, inkludert arbeid med arkiver, dokumentanalyse og tilnærminger til digitalt materiale
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling og mellom sannferdighet og litterære fremstillingsformer
• Mediehistoriens betydning for å forstå det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om mediehistoriske metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere tilnærminger, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens tradisjoner, egenart og og dets plass i medievitenskapen
• kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen, og forholdet mellom saklitteraturens "virkelighetskontrakt" og litterære fremstillingsformer
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie og mediehistorisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer, veiledning, pensumstudier og eget skrivearbeid.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Deltakelse på seminarene er obligatorisk. I tillegg er det obligatorisk oppmøte på 60 prosent av forelesningene.
• Arbeidskrav 2: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar. Hensikten er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.
• Arbeidskrav 3: Levere eget tekstutkast til seminarene, som en del av prosessen med å skrive semesteroppgave. Omfanget på skriftlige oppgaver fremgår av semesteroppgavens lengde. Omfanget av andre praktiske produksjoner vil variere og avhenger av hvilke medier og eventuelt kombinasjoner av disse som benyttes. Hver student har også spesielt ansvar for å kommentere én medstudents fremlagte tekster og delta i diskusjonen de andre medstudenters arbeider. Hensikten med arbeidskravet er at arbeidet i dette kurset er prosessorientert, der både det å legge frem egne tekster underveis og å kommentere andres tekster er en del av læreprosessen.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Ved fravær pga. sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 og 2 levere kompenserende oppgaver etter avtale med faglærer, mens arbeidskrav 3 oppfylles ved at studenten leverer inn ny versjon av egen tekst og/ eller kommentarer til medstudent innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og dermed retten til å gå opp til eksamen.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

• Et mediehistorisk forskningsarbeid (produksjonsoppgave). Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller:

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Emnet inngår i MA-graden i medieutvikling og er et av de særlig anbefalte emnene i studieretningen sakprosa ved dette masterprogrammet, men er også anbefalt for andre studenter som finner emnet interessant. Opptakskravene er de samme som til mastergraden for øvrig.

Birgitte Kjos Fonn