EPN-V2

MJ5400 Mediehistorie Emneplan

Engelsk emnenavn
Media History
Omfang
10.0 stp.
Studieår
2022/2023
Emnehistorikk
  • Innledning

    Historie er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling. Videre er trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid særlig relevante ferdigheter både for journalister og sakprosaforfattere. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og historisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

    • Norsk offentlighetshistorie, presse- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie, inkludert et skandinavisk og internasjonalt perspektiv
    • Perspektiver på nyere digital mediehistorie, blant annet forholdet mellom medier og demokrati
    • Historisk metode
    • Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling
    • Mediehistoriens betydning for å forstå utviklingen av medieteori og det praktiske mediefeltet
    • Forholdet mellom medier og teknologi
  • Forkunnskapskrav

    Ingen.

  • Læringsutbytte

    Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse::;

    Kunnskap

    Studenten

    • har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
    • har avansert kunnskap om historiefagets metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
    • har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i historisk og mediehistorisk forskning

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
    • kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens tradisjoner, egenart og plass i medievitenskapen
    • kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
    • kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen
    • kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie, historisk teori og historisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
    • kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
    • kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer
  • Arbeids- og undervisningsformer

    Forelesninger, seminarer og veiledning.

  • Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

    For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav::

    • Arbeidskrav 1: Presentere en tekst fra pensum på pensumseminar
    • Arbeidskrav 2: Levere eget;tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom;å kommentere medstudenters tekster.

    Begge arbeidskravene må være godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.;

    Hensikten med pensumpresentasjonen er at studenten skal fordype seg spesielt i en pensumtekst, og også bidra til diskusjon om pensum. Presentasjonen har et omfang på ca. en halv time inkludert diskusjon.; Hensikten med;;kravet om å levere eget;tekstutkast til fastsatte tider, og delta aktivt i seminarene, blant annet gjennom;å kommentere medstudenters tekster, er at arbeidet på dette kurset er basert på prinsippet om prosessorientert skriving, der både det å legge frem tekst og kommentere andres tekster er en del av læreprosessen. Omfanget på tekst som skal innleveres fastsettes i det enkelte tilfelle, og ut fra oppgavens beskaffenhet og;vil derfor avklares;individuelt i samarbeid med faglærer.

    Begge arbeidskravene må være levert/gjennomført innen fastsatt frist og;godkjent for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.;;Ved fravær fpga sykdom og andre tungtveiende årsaker kan studenten til erstatning for arbeidskrav 1 levere en skriftlig presentasjon av et pensumbidrag med et omfang på 2-3 sider. Arbeidskrav 2;oppfylles ved at studenten leverer inn ny;versjon innen en bestemt frist. Hvis arbeidskravene;ikke leveres innen ny frist, mister studenten muligheten til å gjennomføre arbeidskravet, og; dermed retten til å gå opp til eksamen.

    Det er ikke andre obligatoriske aktiviteter i kurset.

  • Vurdering og eksamen

    Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

    Enten:

    • En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider.;Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

    Eller:

    • Et mediehistorisk forskningsarbeid. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.
  • Hjelpemidler ved eksamen

    Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

  • Vurderingsuttrykk

    Gradert skala A-F.

  • Sensorordning

    Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene.;Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.