MJ5300 Sakprosa innføring Emneplan

Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring, som er obligatorisk for studenter som tar studieretning sakprosa, men også åpent for andre masterstudenter på programmet, tar særlig for seg noen sentrale formidlingsformer og plattformer som omkranser og står i dialog med journalistikken. Eksempler inkluderer litterær sakprosa (som f. eks forskning og forskningsformidling, essay, biografi, debattbøker, lærebøker, reportasjelitteratur og forskning som er tilgjengeliggjort for en bredere allmennhet), spesialisert forskning, og deler av det som kalles funksjonell sakprosa (rapporter, utredninger, etc.). Det betyr at emnet tar for seg:

• fagforfatterrollen
• litteratursosiologiske perspektiver
• teoretiske, metodiske og etiske problemstillinger ved sakprosa

og åpner for

• produksjon av alle typer litterær sakprosa samt formidling av funksjonell sakprosa og spesialisert forskning (se definisjon av litterær og funksjonell sakprosa i avsnittet over)
• forskningsoppgaver om sakprosa

Ingen forkunnskapskrav

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper innenfor tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om journalistspråket innen ulike medier som radio, avis, fjernsyn og internett og kjennskap til kommunikasjonsmodeller og språkmodeller som kan forklare utviklingen av journalistspråket

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere journalistspråklige fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet med problemstillinger knyttet til journalistspråket. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart.

Ingen arbeidskrav

Individuell tidagers hjemmeeksamen. Besvarelsene skal være 15 til 20 sider i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt

Det benyttes gradert skala med A-E for bestått og F for ikke bestått.

Besvarelsene vurderes av en ekstern og en intern sensor.