MJ5100 Investigative Journalism and Cross Border Cooperation Emneplan

Journalism is changing and so is investigative journalism. Amongst the factors that affect investigative journalism are emerging digital media and changing technology. This course aims to encourage investigative journalism in digital times and gives students the opportunity to collaborate across borders using digital technology. A rising trend within international investigative journalism is to collaborate across borders and exchange useful information and data. Similarly, investigative journalists increasingly work in interdisciplinary teams drawing on expertise from such fields as law, economy, information technology and social science. The course seeks to deepen the understanding and knowledge of such investigative journalism.

The course will emphasize digital ways to investigate data. Students will learn principles of big data harvesting and analysis, and they will collaborate internationally with other students either on analyses of digital working methods or on doing more practical research related to investigative stories.;;

Another important aspect will be securing digital life and protecting sources when doing collaborative investigations across borders.

Pedagogikk og elevkunnskap 2

(15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

I syklus 2 i Pedagogikk og elevkunnskap skal studentene videreutvikle sin lærerfaglige kompetanse med grunnlag i læringsutbyttet fra syklus 1 og skal utvikle en bred innsikt i opplæringen på trinn 5-10 basert på forskningsbasert kunnskap. Sentralt i syklus 2 er at studentene skal utvikle et analytisk og kritisk perspektiv på skolen i lys av pedagogiske, etiske og vitenskapsteoretiske grunnlagsproblem og på samme tid reflektere over utvikling av egen læreridentitet- og kompetanse.

Det mangfoldige klasserommetDagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 2 som en modul tilsvarende fem studiepoeng. Ved eksamen i emne 1 er tilsvarende fem studiepoeng relatert til denne modulen.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 2 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 1(15 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 2 (15 Studiepoeng).

Syklus 2 utgjør emne 1: Forskning om undervisning og læring og emne 2: Forskning om skolen i samfunnet. I emne 1 blir lærings- og danningsoppdraget sett i forhold til samhandlingsprosesser i klasserommet. Med utgangspunkt i nyere pedagogisk forskning vil studentene få muligheter for mer inngående forståelse av klasseromsprosesser og elevers læring. Det mangfoldige klasserommet belyses gjennom temaene mobbing og krenkelser samt mangfold og inkludering i et historisk perspektiv.

I emne 2 skal studentene få mulighet til å utvikle et metablikk på skolen og skolens oppdrag. Innblikk i skolehistoriske perspektiv og et kritisk og analytisk blikk på læreplaner vil kunne bidra til det. Videre er det vekt på lærenes rolle i det profesjonelle fellesskapet og i endrings- og utviklingsprosesser. Utvikling av lærerprofesjonalitet og refleksjon over egen læreridentitet vil være et gjennomgående i emnet.

Undervisningen i Pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 15 studiepoeng i vårsemesteret 4. studieår og 15 studiepoeng i høstsemesteret 5. studieår.

ForskningsforankringFaget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. Arbeidsformer med sikte på å utvikle et analytisk og kritisk blikk på teori og forskning, samt forskende tilnærminger til yrkessituasjoner er sentralt i faget.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse og et godt læringsmiljø. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mangfold, forebygging av mobbing og krenkelser, elevenes digitale hverdag og samarbeidet med andre profesjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper og ferdigheter i disse temaene.

Samiske forhold og rettigheterPedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innebefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utviklingGjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer knyttet til bærekraftig utvikling. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Internasjonale perspektiverPedagogikkfaget skal forberede studenten på et fremtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

​Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal faget danne grunnlaget for at studenten forstår historiske sammenhenger i skjæringspunktet mellom pedagogikk, samfunn, og teknologisk utvikling og at studenten kan veilede sine elever i bruk av teknologi.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes læringsaktiviteter være organisert i felles forelesninger, klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil i større grad enn i syklus 1 få ansvar for å organisere og lede læringsaktiviteter. Det vil bli lagt stor vekt på studentaktivitet som er relevante for profesjonelt lærerarbeid der studentene skal få erfaringer knyttet til lærerens yrkesoppgaver på ulike arenaer. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og case vil være sentralt. Videre vil studentene vil få øving i ulike sjangre for forskningsformidling.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i egen fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier skriftlig eksamen

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en særlig god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en særlig god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

B: Meget god.Kandidaten viser en meget god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en meget god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en meget god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

C: God. Kandidaten viser en god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

D: Nokså god. Kandidaten viser en noe begrenset forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser i noen grad evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser i noen grad evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en klart begrenset evne til bruk av kunnskap fra de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten har en sammenhengende, men i all hovedsak refererende faglig framstilling, og i liten grad analyse og forståelse av pedagogiske handlingsvalg.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige kunnskaper innen temaene. Det vil si at det mangler tilstrekkelig pedagogikkfaglig forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B: Meget god. Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C: God. Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Tema 1: Klasseromsforskning

• elevdeltagelse og samhandling
• læringsledelse og læringsmiljø
• organisering av læringsaktiviteter
• dialogisk undervisning

Tema 2: Elevens lærings - og danningsprosesser

• dybdelæring
• perspektiver på danning
• digitale verktøy for læring

Tema 3: Mobbing og krenkelser

• perspektiver på mobbing
• tiltak mot mobbing
• tverrprofesjonelt samarbeid

Tema 4: Mangfold og inkludering i et historisk perspektiv

• urfolk og minoriteters rettigheter i skolen og samfunnet
• normkritiske perspektiver

Lectures and workshops.

Written assignments based on the reading list or workshops given during the course.There are seven assignments, out of which four must be approved in order to qualify for the exam. All assignments are connected to workshops where students will work in groups with support from experienced journalists, accountants and digital safety experts to learn skills and acquire knowledge necessary to do cross border investigative journalism. All assignments must be written in English. The assignments will be discussed in groups with other students and a teacher. The student will then have the opportunity to improve the assignments before the final handing in.

The details of the assignments will be given in the beginning of the semester. The length of each assignment is ;3 - 5 pages. If an assignment is not approved, the student may hand in a new, improved version within a set deadline.;In the case of illness or other valid reasons for absence, an individual deadline can be set by the teacher. If the student does not meet the set deadline for at least four of the assignments, the student loses the possibility to hand in the assignment, and thereby loses to right to sit for the exam.;

The exam is a four-days written individual home examination of approximately 10 pages (not including front page and literature list). The paper may be written in either English or Norwegian (or another Scandinavian language). Font and font size: Arial/Calibri 12 points. Line spacing: 1.5.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Grade scale A-F

The exam papers are assessed by one internal and one external examiner. At least 25% of the exam papers will be assessed by two examiners. The grades awarded for the papers assessed by two examiners form the basis for determining the level for all the exam papers.

Røy Krøvel