MJ4700 Språk og diskurs i mediene Emneplan

Tekst- og diskursanalyse av journalistikk kan gi oss kritisk bevissthet om hvordan pressen og andre aktører i samfunnet tenker om verden. Slik analyse kan belyse hvordan bestemte skrivemåter er med på å reprodusere eller forandre vante tankemønstre. I dette emnet skal studentene utvikle sin kunnskap om journalistspråket og de journalistiske sjangrene. De skal opparbeide seg en økt bevissthet om ulike sider ved journalistspråket slik det har vokst fram over tid i medier som avis, radio, fjernsyn og internett. Studentene skal dessuten oppnå innsikt i og utvikle forståelse for hvordan journalistiske tekster kan avdekke eller tilsløre maktforhold i samfunnet.

Ingen forkunnskapskrav

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om sentrale begreper og analyseredskaper innenfor tekstanalyse
• har innsikt i journalistikkforskning der tekstanalyse, sjangerteori, diskursanalyse og språkanalyse har en sentral plass
• har kunnskap om journalistspråket innen ulike medier som radio, avis, fjernsyn og internett og kjennskap til kommunikasjonsmodeller og språkmodeller som kan forklare utviklingen av journalistspråket

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere journalistiske tekster metodisk og kritisk
• kan anvende tekst- og diskursanalytiske teorier og metoder i egen forskning
• kan reflektere kritisk over journalistspråket i en historisk kontekst
• kan analysere både verbalspråk og billedspråk i journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kritisk språkforståelse av journalistikk
• kan kommunisere faglige problemstillinger innenfor fagområdet og bidra til prosjekter der tekst- og diskursanalyse står sentralt

Generell kompetanse

Studenten

• har evne til å analysere journalistspråklige fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
• har kompetanse i å presentere analyser av journalistisk materiale med bakgrunn i akademiske metoder knyttet til tekst- og diskursanalyse, og har utviklet evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk og tilbakemeldinger
• har kompetanse til selvstendig forskningsarbeid innen feltet språk og diskurs gjennom konkret analysearbeid på solid teoretisk og metodologisk grunn

• Diskursanalyse i forskningsprosjekter.
• Sjangerbegrepet i journalistikken.
• Narrativ analyse av journalistikk.
• Representasjoner av de andre i reportasjen.
• Analyse av diskursen i løssalgstabloider.
• Visuell kommunikasjon.
• Analyse av diskursen i nettaviser.

Undervisningen er fordelt på to fulle uker. Samlingene kan ha avgrenset tematikk, men det er en tråd i emnet som helhet med problemstillinger knyttet til journalistspråket. Samlingene vil være en kombinasjon av forelesninger, gruppearbeid, diskusjoner og pensumseminar med bidrag fra emnedeltakerne.

Detaljert undervisningsopplegg publiseres ved semesterstart.

Ingen arbeidskrav

Individuell tidagers hjemmeeksamen. Besvarelsene skal være 15 til 20 sider i 12 punkt Times New Roman og 1,5 linjeavstand.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt

Det benyttes gradert skala med A-E for bestått og F for ikke bestått.

Besvarelsene vurderes av en ekstern og en intern sensor.

For personer som søker opptak til enkeltemne er grunnlaget enten en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag på minimum 80 studiepoeng, eller en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende og minst to års journalistisk erfaring. Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget må være C eller bedre, jamfør forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.