MJ4700 Språk og diskurs i mediene Emneplan

Den offentlige samtalen er et kretsløp der en rekke forskjellige massemedier og formidlingsformer inngår: nyhetsmedier, sosiale medier, bøker, tidsskrifter, forskning, utredning og formidling, for å nevne noe. Emnet Sakprosa innføring, som er obligatorisk for studenter som tar studieretning sakprosa, men også åpent for andre masterstudenter på programmet, tar særlig for seg noen sentrale formidlingsformer og plattformer som omkranser og står i dialog med journalistikken. Eksempler inkluderer litterær sakprosa (som f. eks forskning og forskningsformidling, essay, biografi, debattbøker, lærebøker, reportasjelitteratur og forskning som er tilgjengeliggjort for en bredere allmennhet), spesialisert forskning, og deler av det som kalles funksjonell sakprosa (rapporter, utredninger, etc.). Det betyr at emnet tar for seg:

• fagforfatterrollen
• litteratursosiologiske perspektiver
• teoretiske, metodiske og etiske problemstillinger ved sakprosa

og åpner for

• produksjon av alle typer litterær sakprosa samt formidling av funksjonell sakprosa og spesialisert forskning (se definisjon av litterær og funksjonell sakprosa i avsnittet over)
• forskningsoppgaver om sakprosa

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sakprosafeltet og publikasjonsformene i den norske offentligheten med referanse til en bredere skandinavisk og internasjonal kontekst
• har inngående kunnskap om viktige litteratursosiologiske perspektiver
• har spesialisert forståelse av grenseoppgangene mellom journalistikk og annen sakprosa
• har avansert kunnskap om forskjellige sjangrer, skriveteknikker og formidlingsstrategier i sakprosa

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere sakprosafeltets teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• har analytisk og praktisk kompetanse på kildekritikk og kan anvende denne kompetansen til å strukturere og formulere faglige resonnementer
• kan analysere egne faglige problemstillinger med utgangspunkt i sakprosaens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
• kan anvende vitenskaps- eller fagbasert kunnskap i faglitterær produksjon
• kan anvende kunnskapen om sjangrer, publikasjonsformer, formidlingsstrategier og litteratursosiologiske perspektiver på eget og andres sakprosaarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere relevante problemstillinger på sakprosafeltet, både med henblikk på produksjonsoppgaver og forskning
• kan reflektere på avansert vis over etiske og metodiske sider ved eget og andres sakprosaarbeid
• kan kommunisere om metodiske, praktiske og etiske sider ved feltet både med fagfeller og med allmennheten
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker sakprosafeltets uttrykksformer

Emnet består av forelesninger, seminarer og veiledning

• Diskursanalyse i forskningsprosjekter.
• Sjangerbegrepet i journalistikken.
• Narrativ analyse av journalistikk.
• Representasjoner av de andre i reportasjen.
• Analyse av diskursen i løssalgstabloider.
• Visuell kommunikasjon.
• Analyse av diskursen i nettaviser.

Ingen arbeidskrav.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av utvalgte sakprosaarbeider eller en analyse av litteratursosiologiske, etiske, kildekritiske eller andre metodiske aspekter ved sakprosa. Oppgaven skal være på 12-15 sider.

Eller

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte sakprosatekst med en tilhørende refleksjonsoppgave. Oppgaven skal være på 15-20 sider.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Vurderingsformen vil da være den samme som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene.

Besvarelsene vurderes av en ekstern og en intern sensor.

For personer som søker opptak til enkeltemne er grunnlaget enten en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende med en faglig fordypning i journalistikk, fotojournalistikk eller mediefag på minimum 80 studiepoeng, eller en bachelorgrad, en cand.mag.-grad eller tilsvarende og minst to års journalistisk erfaring. Gjennomsnittskarakteren for de eksamener som inngår i det faglige grunnlaget må være C eller bedre, jamfør forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.