MJ4100 Litterær journalistikk og narrativ sakprosa Emneplan

Medieutviklingen tilbyr formater som åpner for bruk av litterære inspirasjoner i journalistikken. Disse har bidratt og bidrar til å utvide det journalistiske sjangerrepertoaret og dermed den journalistiske kvaliteten i flere medier. Journalistene får utdypet sjangerkunnskapene sine og sine evner til å formidle i et rikere og mer engasjerende språk.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om de faglige teoriene om litterær journalistikk og formens ulike retninger
• har inngående kunnskap om/forståelse av den litterære journalistikkens historie, utvikling og egenart
• har inngående kunnskap om forholdet mellom fiksjonslitteratur og litterær journalistikk, og kunnskap om sentrale profesjonsutøveres arbeid i denne formen for journalistikk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskapen om litterær journalistikk i analyse av eget eller andres arbeid
• kan forholde seg kritisk til og analysere teorier om og uttrykk for litterær journalistikk og arbeide selvstendig med journalistisk-litterære tekster
• kan anvende litterære virkemidler ved å la seg inspirere av annen litterær journalistikk og teorier om slik journalistikk
• kan inspirere kolleger, studenter eller elever til kreativ og inspirert journalistikk og bidra til nytenkning
• kan analysere litterære uttrykksformer i journalistikken og formidle selv ved bruk av slike uttrykksformer

Generell kompetanse

Studenten

• kan kommunisere faglige problemstillinger på fagområdet og bidra til prosjekter der litterær journalistikk står sentralt
• har kompetanse til journalistisk nytenkning og til å anvende kreativitet, kunnskaper og ferdigheter på nye områder
• har utviklet dypere forståelse for journalistisk variasjon gjennom økt kjennskap til fagets forskningsområde og egen kreativ praksis
• har evne til å reflektere over etiske sider ved bruken av litterære virkemidler

Gjennom studiet skal studentene drøfte

• forholdet mellom fiksjon og journalistikk
• skjønnlitterære forfattere som journalister
• litterær journalistikk gjennom historien
• det litterære essayet
• reportasjen, særlig reisereportasjen
• dokumentarromanen, litterær dokumentar
• forholdet mellom journalistisk teori og litterær teori
• teorier om bruk av litterære og fortellende virkemidler i journalistikk
• nyjournalistikk/New Journalism
• skriveeksperimenter

Forelesninger, seminarer og veiledning.

Ingen arbeidskrav

Studentene kan velge mellom to ulike eksamensformer, begge individuelle:

Enten:

• En teoretisk semesteroppgave, f.eks. analyse av litterær journalistikk. Omfang: 13-16 sider.

Eller:

• En praktisk semesteroppgave bestående av egenproduserte journalistiske tekster inspirert av litterær journalistikk, med en tilhørende refleksjonsoppgave. Refleksjonsoppgaven skal ha et omfang på 13-16 sider. Normalt leverer studenten én egenprodusert tekst med et omfang på 100 - 120 linjer.

Kandidater oppfordres til å søke samarbeid med redaksjonelle miljøer i forbindelse med utviklingen av en praktisk semesteroppgave.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen. Vurderingsformen vil da være den samme som ved ordinær eksame

Alle hjelpemidler tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A-F

Alle besvarelser sensureres av intern sensor. Et uttrekk på minst 25% av besvarelsene sensureres i tillegg av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.

En bachelorgrad eller tilsvarende. 

Søker må ha karaktersnitt C eller bedre i det faglige grunnlaget for opptak, jamfør forskrift om opptak til studier ved OsloMet .