EPN-V2

MJ4000 Journalistikkforskning - teori og metode Emneplan

Engelsk emnenavn
Journalism Research - Theory and Methodology
Studieprogram
Masterstudium i journalistikk, heltid
Masterstudium i journalistikk, deltid
Omfang
20.0 stp.
Studieår
2016/2017
Emnehistorikk

Innledning

Det obligatoriske emnet i Journalistikkforskning - teori og metode skal forberede studentene til forskningsarbeid innen journalistikk. Teoridelen i emnet gir en breddeoversikt over sentrale forskningsområder innen faget og profesjonen journalistikk. Slik gir det en felles plattform for alle masterstudentene på programmet før de spesialiserer seg i enkeltemne og masteroppgavearbeid. Metodedelen gir studentene den nødvendige innføring og øvelse i kvantitative studier, dybdeintervjuer og tekstanalyser.

Læringsutbytte

Etter gjennomført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har solid kunnskap om journalistfagets teori: samfunnsroller, markedsvilkår, historie, globalisering, kildearbeid, kjønnsaspekter, presseetikk, forholdet til vitenskap, nyhetsverdier, sjangrer, språk, tolkningsrammer og de utfordringene som ny teknologi innebærer
  • har inngående kunnskap om både samfunnsvitenskapelige og humanistiske metoder og analysemåter i journalistikkforskningen og forholder seg kritisk til disse
  • har solid bakgrunn for å drøfte vitenskapelige interesseområder og forskningsideer og har tilegnet seg forståelse for sammenhengen mellom forskningstema og valg av metodisk opplegg

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og anvende fagets teori, metoder og fortolkninger og kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
  • kan vurdere andres forskningsarbeid kritisk
  • har kompetanse til selv å planlegge og å gjennomføre datainnsamling og analysere dataene
  • kan utforme et selvstendig forskningsprosjekt i form av en prosjektskisse for masteroppgave

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger
  • har en god forståelse av journalistikkfagets egenart og utfordringer
  • kjenner journalistikkfagets forskningstradisjon godt
  • forstår ulike mediers innvirkning på journalistisk praksis

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet er delt i to:

I teoridelen skal studenten tilegne seg en oversikt over teoretiske problemstillinger og aktuelle temaer som kan være til hjelp i planleggingen av masterstudiet, spesielt med henblikk på masteroppgaven.

I metodedelen skal studenten tilegne seg en bred oversikt over kvantitative og kvalitative metoder som er spesielt relevante i journalistikkforskningen. Emnet vil blant annet ta opp konstruksjon av spørreskjemaer og trekking av utvalg, kvantitativ innholdsanalyse, dokumentanalyse og kildekritikk, diskurs- og tekstanalyse, kvalitative intervjuer og observasjon. Tilnærmingen er tverrvitenskapelig, og det vil bli gitt forskningseksempler på hvordan ulike metoder kan kombineres. Det vil også bli gitt opplæring i bruk av statistikkprogram.

Undervisningen består av forelesninger og seminarer.

I seminarene vil studenten få praktisk trening i idéarbeid, kildesøk og akademisk skriving. Emnet forutsetter høy grad av studentaktivitet i form av presentasjoner, kritisk lesning av andres tekster, oppgaveløsning og idéarbeid.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

  1. En seminarpresentasjon. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer.
  2. En beskrivelse av masteroppgaveprosjektet, 3-5 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, skal leveres faglærer innen en gitt frist.

Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan det avtales egen frist for presentasjonen med faglærer. Hvis studenten ikke gjennomfører arbeidskravet mister han/hun retten til å gå opp til eksamen.

Vurdering og eksamen

Vurderingen består av en hjemmeeksamen og en muntlig prøve:

  1. Ti dagers hjemmeeksamen. Besvarelsen skal være ca. 15 sider i font 12 punkt, Times New Roman og 1,5 linjeavstand, og vurderes etter en skala fra A til F, der E er laveste karakter for bestått.
  2. Vurderingen avsluttes med en muntlig prøve, der karakteren for den skriftlige besvarelsen kan justeres én karakter opp eller ned.

For å kunne fremstille seg til muntlig eksaminasjon må den skriftlige eksamensdelen være bestått. Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen. Det benyttes ekstern og intern sensor på alle besvarelsene.

Pensumliste

Bøker

Allern, Sigurd & Ester Pollack (red. 2009) Skandalenes markedsplass. Politikk, moral og mediedrev. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1, 2, 4 og 9) - 87 sider.

Bergström, Göran & Kristina Boréus (2000) Textens mening och makt. Metodebok i samhällsvetenskaplig textanalys. Lund: Studentlitteratur. - 346 sider.

Jensen, Klaus Bruhn (ed.) (2012) A Handbook of Media and Communication Research: Qualitative and Quantitative Methodologies, Second edition, Abindon,Oxon: Routledge. - 370 sider.

Krumsvik, Arne H. (2012) Medienes privilegier - en innføring i mediepolitikk. Kristiansand: IJ-forlaget - 164 sider.

National Committees for Research Ethics in Norway (2006) Guidelines for research ethics in the social sciences, law, and the humanities (Available online). - 42 sider.

Totalt: 1009 sider.

Kompendium

Bourdieu, Pierre (2005): "The Political Field, the Social Science Field and the Journalistic Field" I Rodney Benson & Eric Neveu (red.) Bourdieu and the Journalistic Field. Cambridge: Polity - 19 sider.

Bruns, Axel (2016): Big Data Analysis. In T. Witschge et. al. The SAGE Handbook of Digital Journalism. Sage. - 18 sider.

Champagne, Patrick (2005): "The ¿Double Dependency¿: The Journalistic Field Between Politics and Markets, i Benson & Neveu, op.cit. - 18 sider.

Eide, Elisabeth (2011): "Orientalism and Othering: -representation and Relations" i Eide, Elisabeth: Down there and up here. Orientalism and Othering in Feature Stories , New Jersey: Hampton Press - 34 sider.

Eide, Elisabeth (2012): "Backlash i mediene? Journalistikk og kjønn» i Kristin Orgeret (red.) Norske medier - journalistikk, politikk og kultur. Oslo: Cappelen Damm/Høyskoleforlaget - 24 sider.

Entman, Robert M (2007): "Framing Bias: Media in the Distribution of Power" i Journal of Communication 57 (2007) - 10 sider.

Gynnild, Astrid. 2014. Journalism Innovation leads to Innovation Journalism. The impact of computational exploration on changing mindsets. Journalism - Theory, Practice & Criticism. 15: 713-730. - 17 sider.

Hermida, Alfred (2016): Social Media and the News. In T. Witschge et. al. The SAGE Handbook of Digital Journalism. Sage. - 13 sider.

Hornmoen, Harald (2007): «Når popularisering fjerner forskning fra fellesskapet» i Arr idéhistorisk tidsskrift 2007/1 - 10 sider.

Harald Hornmoen (2009): «¿What researchers now can tell us¿: Representing scientific uncertainty in journalism» I Observatorio Journal 11 (2009) - 26 sider.

Hovden, Jan Fredrik (2010): "Det norske journalistiske feltet. Nokre sosiale og mentale strukturar" i Møreforskning 5/2010. Høgskulen i Volda - 15 sider.

Ihlebæk, K. A. & Krumsvik, A. H (2014). Editorial power and public participation in online newspapers. Journalism: Theory, Practice and Criticism. 16(4), 470-487. Published online before print February 17, 2014 - 18 sider.

Kalsnes B., Krumsvik, A. H. & Storsul, T. (2014). Social media as a political backchannel: Twitter use during televised election debates in Norway. Aslib Journal of Information Management, 66(3), 313-328. - 16 sider.

Larsson, Anders O. et. al. (2016): Sampling Liquid Journalism, In T. Witschge et. al. The SAGE Handbook of Digital Journalism. Sage. - 15 sider.

Nohrstedt, Stig Arne & Rune Ottosen (2012): "WikiLeaks and War Laws" I Freedman, Des & Daya Kishan Thussu (2012): Media and Terrorism. Global Perspectives , London: SAGE - 16 sider.

Ottosen, Rune (2015): "Crisis or innovation? The Norwegian journalist between market and ideals" i Maxwell, Richard (ed.) "Labor and the media" Routledge.

Reese, Stephen D (2007): "The Framing Project: A Bridging Model for Media Research Revisited. I Journal of Communication 57 (2007) - 6 sider.

Sonwalkar, Prasun (2005): "Banal journalism. The centrality of the ¿us-them¿ binary in news discourse. I Stuart Allan (op.cit.) - 11 sider.

Steensen, Steen (2016): The Intimization of Journalism. In T. Witschge et. al. The SAGE Handbook of Digital Journalism. Sage. - 15 sider.

Steensen, Steen;Ahva, Laura (2015). Theories of Journalism in a Digital Age. An exploration and Introduction. Journalism Practice., 9(1), 1-18. 19 sider.

Yin, Robert (2003), kapitlet "Introduction", i Case Study Research: Design and methods (3rd ed) i serien Applied social research methods series ; vol. 5, Thousand Oaks, Calif. : Sage - 13 sider.

Zelizer, Barbie (2004): Defining Journalism in Zelizer: Taking Journalism Seriously. London: Sage - 32 sider.

Aalberg, Toril (2012): «Politisk kommunikasjon» i Orgeret (red., op.cit.) - 31 sider.

Totalt: 396 sider.

Kompendium gjøres tilgjengelig digitalt i Fronter.

Til sammen 1405 sider.

(Pensumliste ajour: August 2016)