MINTPRA2 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 Emneplan

Studenten skal gjennomføre kliniske studier ved intensivavdelinger som tilbyr respiratorbehandling, overvåkningsavdelinger, postoperativ-/recoveryavdelinger, anestesi-/operasjonsavdelinger og/eller akuttmottak. Studenten skal med noe veiledning ivareta intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder. Det forventes at studenten viser klar faglig fremgang, tar ansvar og i økende grad viser evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelsen av intensivsykepleie.

Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 må være bestått for å kunne påbegynne dette emnet.

Overlappende emner

Emne MINTPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2 er 100% overlapp med INTENPRA2 Kliniske studier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 2

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• har inngående kunnskap om hvordan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori og metoder innenfor avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan observere, vurdere og identifisere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer gjennom kommunikasjon og samhandling med pasienten og pårørende
• kan forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan redusere stress, smerte og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• kan opprettholde og gjenopprette vitale funksjoner der de er truet
• kan anvende kunnskap om ernæring ved akutt og kritisk sykdom
• kan, med noe veiledning, arbeide med praktisk og teoretisk problemløsning relatert til intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder:
• kan yte helt eller delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens vitale organ eller organsystemer, som blant annet assistert respirasjon, sirkulasjon, ernæring og nyreerstattende behandling
• kan identifisere akutte situasjoner
• kan administrere og evaluere medikamentell og ikke-medikamentell smertelindring for intensivpasienten
• kan administrere og evaluere sedasjon av intensivpasienten
• kan bruke og kontrollere medisinsk utstyr og har et reflektert forhold til denne teknologiens muligheter og begrensninger
• kan utøve intensivsykepleie med respekt for pasientens autonomi, integritet og verdighet
• kan samhandle med pasientens pårørende, vise dem respekt og omsorg og ivareta deres rettigheter
• kan reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig
• kan sikre kontinuitet i pasientens behandling ved skriftlig og muntlig dokumentasjon
• kan dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan, med noe veiledning, analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger innen intensivsykepleie med utgangspunkt i fag-, forsknings-, erfarings- og pasientkunnskap
• kan, med noe veiledning, gjennomføre helt eller delvis kompenserende sykepleie ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov
• kan samhandle med egen faggruppe og på tvers av faggrupper i behandlingen av pasienten

• Observasjoner og kliniske vurderinger ved alvorlig svikt i pasientens grunnleggende behov
• Å forebygge komplikasjoner ved akutt og kritisk sykdom, avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• Å redusere stress og lindre smerter og ubehag ved avansert medisinsk behandling og intensivsykepleie
• Kommunikasjon og samhandling med intensivpasienten og pårørende
• Å forebygge og behandle intensivdelir
• Helt og delvis kompenserende hjelp ved alvorlig svikt i pasientens vitale funksjoner og grunnleggende behov
• Ernæring ved akutt og kritisk sykdom
• Medisinsk utstyr
• Skriftlig og muntlig dokumentasjon av intensivsykepleien

Simulering og veiledede kliniske studier.

For å kunne fremstille seg til vurdering i emnet må følgende være godkjent:

• Studentens konkretisering av læringsutbyttet for emnet
• Studenten skal levere minst én skriftlig selvvurdering pr. måned.

Vurderingsform:

Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Tidspunkt:

Avslutningsvis i 2. semester.

Vurderingsuttrykk:

Bestått/ikke bestått.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. Fravær på over 10 % medfører at emnet vurderes til ikke bestått.

Det er obligatorisk tilstedeværelse i kliniske studier. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte tiden i hvert kliniske emne. Fravær utover 10 % må tas igjen etter avtale med faglærer og praksisstedet. Fravær utover 20 % medfører at det kliniske emnet vurderes til ikke bestått.

Sensorordning:

Summativ vurdering gjennomføres av 1 representant fra praksisstedet og 1 representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Pensumliste

Abusdal, G. og Gulbrandsen, T. (2015). Endokrin svikt. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 25. (24 s.)

Bakkelund, J. og Thorsen B. H. (2015). Respirasjonssvikt. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 18. (50 s.)

Botnan, R., Hemstad, P. og Stubberud, D.G. (2016). Overvåking av hjertets elektriske aktivitet. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (11 s.).

Botnan, R. og Hemstad, P. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten har hjertearytmier. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (41 s.).

Chan, L. og Savik, K. (2015). Contributors to fatigue in patients receiving mechanical ventilatory support: a descriptive correlational study. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 303-308. (5 s.)

Ellingsen, T.L. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av akutt koronarsyndrom. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (39 s.)

Gélinas, C. (2016). Pain assessment in the critically ill adult: Recent evidence and new trends. Intensive & Critical Care Nursing. 34:1-11. (11 s.)

Grønning, M. og Vedeler. (2014). Spinalvæskeundersøkelse. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen . 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (6 s.)

Gulbrandsen, T. (2015). Transport av intensivpasienten. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 11. (6 s.)

Gulbrandsen, T. (2015). Akutt nyreskade. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 23. (23 s.)

Gulbrandsen, T. (2015). Akutt pankreatitt. I: T. Gulbrandsen og D.G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 26. (8 s.)

Gulbrandsen, T. og Moi, A.L. (2015). Brannskader. I: T. Gulbrandsen og DG.Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen akademisk forlag. Kap. 31 (31 s.)

Haraldsson, L., Christensson, L., Conlon, L. og Henricson, M. (2015). The experiences of ICU patients during follow-up sessions ¿ a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing , 31: 223-231. (8 s.)

Haugan, G. og Rannestad, T. (red.) (2016). Helsefremming i spesialisthelsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (56 s.)

Kapittel 2: Helsefremmende helsearbeid ¿ patogenese og salutogenese

Kapittel 3: Håp

Kapittel 4: Mening - teori og forskning

Haugdahl, H.S. og Storli, S. (2012). «In a way, you have to pull the patient out of state¿»: the competency of ventilator weaning. Nursing Inquiry , 19(3): 238-246. (8 s.)

Haugdahl, H.S. et al (2015). Underestimation of patient breathlessness by nurses and physicians during a spontaneous breathing trial. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine , 192(12): 1440-1448. (8 s.)

Hovland, K. og Oppigård Nilsen, T. (2015). Den gravide og fødende. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.) . Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap.30. (10 s.)

Johansson, L., Knutsson, S., Bergbom, I. og Lindahl, B. (2016). Noise in the ICU patient room ¿ staff knowledge and clinical improvements. Intensive and Critical Care Nursing, 35: 1-9. (8 s.)

Knutsson, S. og Bergbom, I. (2016). Children`s thoughts and feelings related to visiting critically ill relatives in an adult ICU: A qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing , 32: 33-41. (8 s.)

Kuslapuu, M., Jõgela, K., Starkopf, J. og Blader, A.R. (2015). The reasons for insufficient enteral feeding in an intensive care unit: a prospective observational study. Intensive and Critical Care Nursing , 31: 309-314. (5 s.)

Laerkner, E., Egerod, I. og Hansen, H.P. (2015). Nurses` experiences of caring for critically ill, non-sedated, mechanically ventilated patients in the intensive care unit: a qualitative study . Intensive and Critical Care Nursing , 31: 196-204. (8 s.)

Landoni, G. et al. (2016). Volatile Agents in Medical and Surgical Intensive Care Units: A Meta-Analysis of Randomized Clinical Trials. Journal of Cardiothoracic And Vascular Anesthesia. 30:1005-14. (9 s.)

Lindberg, C., Sivberg, B., Willman, A. og Fagerström, C. (2015). A trajectory towards partnership in care ¿ patient experiences of autonomy in intensive care: a qualitative study. Intensive and Critical Care Nursing , 31: 294-302. (8 s.)

Line, E.A. og Sørensen, G. (2015). Transplantasjoner. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 34. (33 s.)

Linn, D.D., Beckett, R.D. og Foellinger, K. (2015). Administration of enteral nutrition to adult patient in the prone position. Intensive and Critical Nursing , 31: 38-43. (5 s.)

Markestad, T. (2016). Vurdering, observasjon og overvåkning av akutt syke barn. I: Markestad, T. Klinisk pediatri . 3.utgave. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 7. (16 s.)

Mastad, V. og Gulbrandsen, T. (2015). Nevrointensivpasienten. I: T. Gulbrandsen og D.G. Stubberud (red). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 32 (26 s.)

McAndrew, N. et al (2016). Quiet time for mechanically ventilated patients in the medical intensive care unit. Intensive and Critical Care Nursing , 32: 22-27. (5 s.)

McClave, S.A. et al (2016). Guidelines for the provision and assessment of nutrition support therapy in the adult critically ill patient: society of critical care medicine (SCCM) and American Society for Parenteral and Enteral Nutrition (A.S.P.E.N). Journal of Parenteral and Enteral Nutrition , 40(2): 159-211. (52 s.)

Mehta, S. et al. (2016). Variation in diurnal sedation in mechanically ventilated patients who are managed with a sedation protocol alone or a sedation protocol and daily interruption. Critical Care. 20:233. (7 s.)

Meyer, K. (2015). Organdonasjon. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 16. (13 s.)

Morris, P.E. et al (2011). Receiving early mobility during an intensive care unit admission is a predictor of improved outcomes in acute respiratory failure. The American Journal of the Medical Sciences , 341(5): 373-377. (5 s.)

Norsk barnelegeforening (2013). Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS) og triagering. Akuttveileder i pediatri. Søk barnelegeforeningen på nett (3 s.)

Ntoumenopoulos, G. (2015). Rehabilitation during mechanical ventilation: review of the recent literature. Intensive and Critical Care Nursing, 31: 125-132. (8 s.)

Nygaard, A.M. og Gulbrandsen, T. (2015). Den postoperative pasient. I: T. Gulbrandsen og DG. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3. utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 29. (44 s.)

Olausson, S., Ekebergh, M. og Lindahl, B. (2012). The ICU patient room: Views and meanings as experienced by the next of kin: A phenomenological hermeneutical study. Intensive and Critical Care Nursing, 28: 176-184. (9 s.)

Petosic, A., Tøien, K. og Tvedt, C.R. (2015). Retningslinjer økte bruk av enteral ernæring til intensivpasienter. Sykepleien Forskning, 10(3): 258-266. (8 s.)

Puntillo, K., Arai, S.R., Cooper, B.A., Stotts, N.A. og Nelson, J.E. (2014). A. randomized clinical trial of an intervention to relive thirst and dry mouth in intensive care unit patients. Intensive Care Medicine, 40: 1295-1302. (7 s.)

Rahu MA. (2015). Validity and sensitivity of 6 pain scales in critically ill, intubated adults. American Journal of Critical Care. 24:514-24. (10 s.)

Stubberud, D.G. (2015). Sepsis. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 27. (9 s.)

Stubberud, D.G. (2015). Akutt leversvikt. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 24. (10 s.)

Stubberud, D.-G. (2015). Ernæring. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie . 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 8. (30 s.)

Stubberud, D.G. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar ved behandling av akutt hjertesvikt. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.).

Stubberud, D.G. (2016). Generelle observasjoner og kliniske vurderinger ved hjertesykdom. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (45 s.).

Stubberud, D.G. og Holm, H.M. (2016). Sykepleierens funksjon og ansvar når pasienten behandles for infeksiøse tilstander i hjertet. I: D-G- Stubberud (red.). Sykepleie til personer med hjertesykdom . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (20 s.).

Tysnes, O.B. og Mellgren, S.I. (2014). Nevrologisk undersøkelse av voksne. I: Gjerstad, L., Helseth, E. og Rootwelt, T. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen . 6.utgave. Drammen: Forlaget Vett og Viten as. (22 s.)

Til sammen 798 sider

(Pensumliste ajour: 30.11.16 Studadm.)