EPN-V2

MINTPRA1 Praksisstudier i intensivsykepleierens funksjons- og ansvarsområder, trinn 1 Emneplan

Engelsk emnenavn
Clinical Studies in Intensive and Critical Care Nursing, Level 1
Studieprogram
Masterstudium i intensivsykepleie
Omfang
15.0 stp.
Studieår
2018/2019
Emnehistorikk

Innledning

Hver besvarelse vurderes av 2 sensorer, hvorav 1 sensor må være ekstern.

Forkunnskapskrav

  • Observations and clinical assessments in connection with serious self-care deficits in relation to a patient's fundamental needs
  • Preventing complications in connection with acute and/or critical illness, advanced medical treatment and intensive care nursing
  • Reducing stress and alleviating pain and discomfort in connection with advanced medical treatment and intensive care nursing
  • Communication and interaction with intensive care patients and their next of kin
  • Preventing and treating intensive care delirium
  • Wholly or partly compensatory nursing in the event of serious self-care deficits in relation to a child's fundamental needs and failure of vital functions
  • Nutrition in connection with acute and critical illness
  • Medical equipment
  • Written and oral documentation of intensive care nursing

Læringsutbytte

  • Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder
  • Pasientens opplevelser, reaksjoner og behov når de får anestesi
  • Faglige, juridiske og etiske utfordringer i anestesisykepleien
  • Etisk teori
  • Etisk argumentasjon og beslutningsteori
  • Kunnskapsbasert anestesisykepleie

Innhold

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, seks timer.

Arbeids- og undervisningsformer

MANES5110 Prosjektbeskrivelse tilsvarer arbeid med prosjektbeskrivelse i

MANES5100/VUANEST6100 Anestesisykepleierens funksjons- og ansvarsområder.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Barnesykepleier har et selvstendig ansvar for egen yrkesutøvelse i tillegg til delegerte medisinske oppgaver og samarbeider nært med barneleger og øvrige deltakere i helseteamet. For å kunne utføre delegerte medisinske oppgaver og iverksette barnesykepleietiltak må studenten tilegne seg spesialisert kunnskap om patofysiologi, svikt i vitale funksjoner og intensivbehandling ved ulike medisinske og kirurgiske tilstander hos barn, samt relevant kunnskap om anestesi knyttet til dette. Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne observere og tolke sykdomstegn hos barn, iverksette sykepleietiltak og delta i, gjennomføre og overvåke avansert medisinsk behandling av barn.

Vurdering og eksamen

Opptak til studiet.

Hjelpemidler ved eksamen

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har inngående kunnskap om hvordan barnemedisinske sykdomstilstander starter, utvikles, observeres og behandles
  • har inngående kunnskap i nyfødtmedisin (neonatologi), pediatri, barnekirurgi, nevrokirurgi og intensivmedisinsk behandling av barn
  • har inngående kunnskap om medikamentell behandling av barn
  • har kunnskap om anestesiformer og ettervirkninger
  • har inngående kunnskap om smerte- og kvalmebehandling av barn
  • har inngående kunnskap om faktorer og sykdom som påvirker barns psykiske helse
  • har inngående kunnskap om prinsipper for administrering av medisinsk utstyr som brukes i barnekirurgisk, nyfødtmedisinsk, barnemedisinsk og intensivmedisinsk behandling av barn

Ferdigheter

Studenten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til teori og metoder innenfor barnemedisin, barnekirurgi, nevrokirurgi, anestesiologi og medikamentell behandling av barn
  • kan arbeide selvstendig med teoretisk problemløsing relatert til forordnet medisinsk behandling av barn, delegert av lege
  • kan analysere og forholde seg kritisk til kunnskap om patofysiologi og svikt i vitale funksjoner som grunnlag for å observere og tolke sykdomstegn hos barn

Generell kompetanse

Studenten

  • kan analysere relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger innen neonatalogi, pediatri og barnekirurgi

Vurderingsuttrykk

Forelesninger og selvstudier.

Sensorordning

ingen

Emneoverlapp

Ingen.