MGVM4100 Vitenskapsteori og metode Emneplan

Gjelder MGLU:

Vitenskapsteori og metode

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Emnet skal danne grunnlag for arbeid med masteroppgaven og for at studentene skal kunne oppdatere seg på ny forskning og forholde seg kritisk til den gjennom et langt yrkesliv. Emnet har to hovedområder, vitenskapsteori og forskningsmetode.

I området vitenskapsteori vil det i tillegg til generell vitenskapsteori fokuseres særlig på ulike teoretiske retninger med særlig relevans for skole- og utdanningsforskning. I området forskningsmetode skal studentene få oversikt og forståelse av en bredde av forskningsmetoder, sett i sammenheng med vitenskapsteorien, slik at de både kan gjøre bevisste metodevalg i tilknytning til masteroppgaven og senere forholde seg til forskning som har ulike metodiske tilnærminger.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 eller trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Faget består av ett emne på 15 studiepoeng.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i emneplanen.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/elsamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Har særdeles gode kunnskaper innenfor emnet. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap.

B: Meget god. Har meget gode kunnskaper innenfor emnet. Viser meget god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

C: God. Har gode kunnskaper innenfor emnet. Viser god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

D: Nokså god. Har nokså gode kunnskaper innenfor emnet. Viser nokså god evne til faglig refleksjon samt god evne til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor emnet. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom teoretiske tema og praktisk anvendelse i forskning.

F: Ikke bestått. Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

OsloMet har gode digitale plattformer for å tilrettelegge for et utviklende og aktivt læringsmiljø. I en nettbasert utdanning er derfor studentenes studieinnsats, individuelt og i grupper, avgjørende for om læringsutbyttene oppnås.

Selvstudier

Egenaktivitet omfatter samarbeid med medstudenter via universitetets læringsplattform. Individuelle arbeidsformer er for eksempel å se film, lese emnets litteratur, løse oppgaver, benytte ulike former for e-læringsressurser, delta i diskusjonsforum i chat eller sosiale medier.

Digitale læringsressurser

Det benyttes digitale forelesninger. Disse blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike temaer, eksempler fra praksisfeltet og formidle relevante problemstillinger.

Observasjons- og refleksjonsoppgaver er knyttet til både film, video og tekst. Case og historiefortellinger danner grunnlag for ulike refleksjonsoppgaver både individuelt og i grupper. Emnet og tilhørende læringsmateriell vil være delvis på skandinaviske språk (norsk, svensk, dansk) og delvis på engelsk.

Gruppearbeid og individuelt arbeid

Gruppearbeid skal være koblet til den virkeligheten som studenten tenker å benytte sin kompetanse i, som arbeidsplass, organisasjon og liknende. Gruppearbeid innebærer tilrettelagt nettbasert samarbeid med medstudenter, der studentene diskuterer hverandres bidrag. Dette inkluderer hverandrevurderinger og å dele kunnskap og perspektiver gjennom å utvikle og formidle fagstoff. Arbeidet gir øvelse i å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger.

Refleksjonsdagbok

Refleksjonsdagsboken baseres på refleksjoner studenten gjør underveis i emnet, hvor disse er knyttet til spesifikke, sentrale temaer i emnet. Refleksjonene kan diskuteres i diskusjonsfora i Canvas, men må være koplet til de ulike modulenes innehold, pensum og ta utgangspunkt i den enkeltes profesjon.

Webseminar

Samlinger foregår digitalt og gjennom disse får studentene øvelse i å formulere seg faglig, gi uttrykk for egne meninger og refleksjoner. De får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og reflektere over egne handlinger og holdninger.

Dette betyr at det legges vekt på høy deltakeraktivitet gjennom drøfting, refleksjon og dialog. Samlingene har som mål å bidra til studentenes faglige og personlige utvikling samt øke deres refleksjonsnivå.

Ingen.

Vurdering av eksamensbesvarelser gjennomføres etter gjeldene regler gitt i lov om universiteter og høgskoler, forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet.

Vurderingsform:

Individuell skriftlig prosjektoppgave, 2000 ord (+/-10 %). Studenten skal ta utgangspunkt i egen refleksjonsdagbok. Studenten arbeider med prosjektoppgaven gjennom hele semesteret.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har avansert kunnskap om vitenskapelige tenkemåter
• har inngående kunnskap om sentrale forskningsmetoder for innsamling, bearbeiding og analyse av forskningsdata
• har inngående kunnskaper om forskningsetikk

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende kunnskap om vitenskapsteori og metode til å analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning
• kan anvende relevante forskningsmetoder i forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte

Generell kompetanse

Studenten

• har et teoretisk og metodisk grunnlag for å planlegge og evaluere forsknings- og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen
• kan anvende akademiske standarder i forskningsarbeid knyttet til prinsipper som troverdighet, etterrettelighet og nøyaktighet
• kan vise etisk dømmekraft i relasjon til egen rolle som forsker

Gradert skala A-F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått.

Alle besvarelser vurderes av én sensor.

Ekstern sensor benyttes regelmessig, og minimum ved hver tredje gjennomføring av emnet. Ved uttrekk av besvarelser til ekstern sensur skal uttrekket omfatte minimum 10% av besvarelsene, men uansett ikke færre enn 5 besvarelser. Ved uttrekk skal ekstern sensors vurdering komme alle studentene til gode.

Målgruppe

Målgruppen er primært yrkesutøvere i sosialtjeneste, helse- og omsorgstjeneste, skole og barnehage. Den inkluderer også andre yrkesutøvere som skal forholde seg til spørsmål om seksuell helse, som personer som arbeider med kommuneplanlegging og folkehelse.

Opptakskrav

Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende. Søkere som har fullført minst tre år av femårig lærer- eller lektorprogram kan også tas opp.

Det vises til forskrift om opptak til studier ved OsloMet - storbyuniversitetet.

Videreutdanningen består av ett obligatorisk emne, som gjennomføres på deltid over et semester. Læringsressursene og samlinger/webseminarer er heldigitale. Det vil bli avholdt 3-4 webseminarer i løpet av emnet. Forventet studieinnsats er beregnet til ca. 12 timer pr. uke.

Internasjonalisering

Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap viktig. Internasjonalisering gir også innsikt i globalisering generelt og bidrar til å oppnå bedre studiekvalitet og styrking av fagmiljøet ved utdanningen. Kunnskap om internasjonale forhold er også viktig for kunnskapsutviklingen.

Internasjonalisering skjer gjennom fagmiljøets kontakt og samarbeid med kolleger i andre land. Studietilbudet har som mål å rekruttere utenlandske studenter som behersker ett av de skandinaviske språkene, og markedsføres derfor i alle nordiske land. Pensum består både av norsk og internasjonal fag- og forskningslitteratur.  

Ingen.

Eksamen bedømmes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.