MGSF4200 Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 Emneplan

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk

(15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Gjeldende fra høstsemesteret 2017

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Syklus 2 bygger på syklus 1 i samfunnsfag. Sammenliknet med syklus 1, skal studenten i syklus 2 skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon, forankret i eget forskningsarbeid.

En viktig målsetting med Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk er å utvikle studentenes kompetanse som brobyggere mellom fag og skole. I løpet av emnene skal studentene bli kjent med samfunnsvitenskapens klassikere og grunnlagsproblemer i faget, samt få avansert kunnskap om nyere samfunnsfagsdidaktisk forskning i Norge og internasjonalt. Studiet gir ytterligere fagdidaktisk kvalifisering til arbeidet i grunnskolen samtidig som studentene får anledning til å utvikle sin egen forsknings- og utviklingskompetanse.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng samfunnsfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 1 - Grunnlagsproblemer i samfunnsfag, Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 2 - Samfunnsfagsdidaktisk forskning og Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk 3 - Forskningsdesign i samfunnsfagsdidaktikk. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Det etterstrebes varierte arbeidsformer i samfunnsfag. De tre emnene i samfunnsfag vil imidlertid i stor grad bestå av seminar- og gruppeundervisning med aktivt deltakende studenter, fordi vi ønsker å fremme selvstendig refleksjon rundt faglige og didaktiske problemstillinger knyttet til samfunnsfaget i skolen.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Mye samfunnsfagdidaktisk forskning fokuserer på læringsledelse, samt en dypere forståelse av elevers læring og elevmangfold, og studentene får en dybdeforståelse av tematikken i løpet av emne 1 og emne 2. I samfunnsfag er dessuten perspektivrikdom en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsorientering.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Gjennom emnene og ved egen masteroppgave får studentene en teoretisk og praktisk avansert innsikt i hvordan man forsker på og bedriver utviklingsarbeid relatert til skolen. Dessuten får studenten inngående og avansert kunnskap om et avgrenset forskningstema.

Utvikling av endringskompetanse

Et sentralt aspekt i undervisning og pensum er nettopp kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Gjennom seminarundervisning ønsker vi å skape et rom for samtale og diskusjon om egen og andres praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Store deler av pensum og seminarvirksomheten oppmuntrer til problematisering og refleksjon rundt klasseledelse og lærerrollen i samfunnsfag. Sentrale temaer vil være å lede demokratiske meningsutvekslinger i klasserommet, samt legge til rette for et uenighetsfellesskap.

Internasjonale perspektiver

Samfunnsfaget kan kun forstås i et globalt perspektiv. Derfor tilstreber samfunnsfag alltid et perspektiv hvor det lokale, regionale og nasjonale analyseres og drøftes i et internasjonalt perspektiv. Deler av pensum er på engelsk og i andre nordiske språk. Samfunnsfaget og samfunnsfagsdidaktikken settes i et internasjonalt perspektiv.

Praksistilknytning

Refleksjoner i seminarvirksomhet til ta sikte på å knytte teoretisk kunnskap til egen og andres praksis. Masteroppgaven vil være en forlengelse av denne tankegangen.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse vil det være krav til tilstedeværelse og andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

I dette emnet vil studentene få avansert kunnskap om forskning innenfor samfunnsfagsdidaktikken, for slik å kunne bygge videre på dette når de så skal skrive en masteroppgave.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om geografididaktikk, samfunnskunnskapsdidaktikk og historiedidaktikk

• har inngående kunnskap om progresjon i samfunnsfagundervisningen og elevers læring i samfunnsfag
• har inngående kunnskap om hvordan opplæringen i samfunnsfag kan tilpasses alle elevers forutsetninger og behov

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge og gjennomføre undervisning i samfunnsfaget som fremmer elevens vitenskapelige tenkemåter
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for masterfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan kritisk bruke forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i samfunnsfag til utforskning av nye problemområder
• skal kunne anvende flere perspektiver i egen praksis, og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering
• kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler samfunnsfagets didaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig felleskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg med samfunnsfag som grunnlag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen i samfunnsfag, og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

I dette emnet skal studentene få en grundig innføring i det som skjer på forskningsfronten innenfor samfunnsfagsdidaktikken. Artikler fra geografididaktikk, historiedidaktikk og samfunnskunnskapsdidaktikk vil bli gjennomgått og diskutert i seminarform.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon i den innledende delen av fagplanen.

• Hver student skal skriftlig formulere en problemstilling og drøfte minst to pensumtekster, omfang 1500 ord (+/- 10 %). Dette skal legges fram muntlig for de andre studentene på et seminar (omfang omtrent 10 minutter).

Dette arbeidskravet er utformet for å trene opp studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt didaktiske problemstillinger, samt gi nyttig skrivetrening til eksamen. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil studentene bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave med et omfang på 2000 ord (+/- 10 %) som tilsvarer det arbeidet studenten skal kompensere for.

Individuell, skriftlig semesteroppgave: En skriftlig fagtekst med en selvvalgt problemstilling med utgangspunkt i pensum, omfang 4500 ord (+/- 10 %).

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått eksamen er det adgang til å omarbeide eksamensbesvarelsen én gang. Utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor.