MGRL5100 RLE og RLE-didaktikk 3 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGRL4100 RLE og RLE-didaktikk 1.

Emne 3 fokuserer særlig på fagdidaktiske grunnlagsspørsmål og fortolkningsproblematikk i faget, samt på metodologi og oppgavedesign med relevans for fagområdet.

Ingen

Etter fullført emne skal studenten ha oppnådd følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har fordypet kunnskap om det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til religion og livssyn, etikk og filosofi og kan forstå dette i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
• har avansert innsikt i grunnlagsproblematikk knyttet til forskningsfeltene i religion, etikk og filosofi, dvs. spørsmål knyttet til forståelsen av religion, etikk, filosofi og kultur som menneskelige fenomener.
• har avansert kunnskap om språk og fortolkningsproblematikk med relevans for KRLE-undervisning
• har inngående kunnskap om relevant humanistisk forskning, metodologi og forskningsdesign

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk analysere fagdidaktiske posisjoner med henblikk på hvilke fagontologiske, kunnskapsteoretiske og pedagogiske premisser som er avgjørende for posisjonen.
• kan på en avansert måte anvende kunnskap om metode og design kreativt i egen forskning
• kan håndtere og problematisere fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan på et avansert nivå gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer faglig og didaktisk nytenkning i skolen
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Emnet gir en utdypet forståelse av religions- og livssynsdidaktikk, og etikk- og filosofididaktikk, særlig med henblikk på grunnlagsproblematikk i disse fagområdene. Videre blir den historiske utviklingen av etikk- og filosofididaktikk innenfor skolefaget tematisert og hvor forskningsfronten står i dag innenfor disse feltene.

Fortolkning står sentralt i arbeid med alle deler av KRLE-faget. Derfor vies hermeneutikk (fortolkningslære) og forskningsmetodologi særlig oppmerksomhet i dette emnet.

Et annet fokus i emnet knytter seg til masteroppgaven. I undervisningen vil det arbeides med relevante spørsmål knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid i skolen. Studentene skal utarbeide en prosjektskisse for en masteroppgave.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter:

• Studenten skal delta i et fagseminar, der hver student presenterer en masteroppgave som tidligere er blitt publisert innenfor fagdidaktikk relatert til skolefaget KRLE. Presentasjonen skal både være analytisk og vurderende og legge opp til en diskusjon. Det settes av 20 minutter til hver presentasjon med etterfølgende samtale. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en prosjektskisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Når skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

Individuell skriftlig semesteroppgave som skal gi oversikt over (gjennomgang av) forskningslitteraturen for et saksområde som er relevant for en aktuell masteroppgave. Tema er selvvalgt. Og oppgaven skal være på 4500 ord +/- ti prosent.

Ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått eksamen er det adgang til å omarbeide eksamensbesvarelsen én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.