MGRL4200 RLE og RLE-didaktikk 2 Emneplan

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har bred kunnskap om det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til religion og livssyn, etikk og filosofi og kan forstå dette i lys av generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
• har bred kunnskap om fagforståelser, kunnskaps- og danningsforståelser i KRLE-feltet
• har oppnådd omfattende kunnskap om god utøvelse av skolefaget KRLE, blant annet om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for KRLE-undervisning

Ferdigheter

Studenten

• kan utforske, analysere og drøfte fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig, og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, både erfaringskunnskap og forskning og anvende slike kilder på en faglig og selvstendig måte
• kan analysere og forholde seg vurderende til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet
• kan ta i bruk et stort tilfang av arbeidsmåter i undervisningen og bruke disse på en reflektert og adekvat måte, blant annet ulike utforskende arbeidsmåter, ekskursjoner, strukturert dialog i klasserommet, praktisk-estetiske arbeidsmåter m.m.

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Emnet gir forståelse av ulike posisjoner og perspektiver i det fagdidaktiske forskningsfeltet knyttet til faget KRLE i den offentlige skolen og hvordan disse posisjonene er relatert til forskningsretninger innen kultur- og samfunnsfag. Debattene om skolefagets identitet og legitimitet står sentralt. Videre blir ulike syn på kunnskap, danning, læring og sosialisering undersøkt med henblikk på hva de innebærer for fagutøvelsen. Og i nær sammenheng med fagforståelsen blir sentrale arbeidsformer i KRLE-undervisningen belyst.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever selvstendig arbeid og aktiv deltagelse i faglig fellesskap.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Deltakelse i faglig fellesarbeid

Ferdigheten med å formidle andres og egen forskning på en forsvarlig måte kan best oppøves gjennom dialog og diskusjon. Hver student skal derfor delta aktivt på minst 80% av de regulære seminar- og undervisningsaktivitetene i emnet.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene opp studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt faglige og didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav, vil det gis en kompensatorisk oppgave.

For studenter på programmet master grunnskolelærerutdanning må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres

• Gruppevis muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra klassen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 2 og arbeid med praktisk RLE-undervisning. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

For studenter på masterstudium skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Etter at skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

En individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) med en selvvalgt problemstilling innen emnets område på 4500 ord +/- ti prosent.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Semesteroppgaven kan omarbeides én gang til ny eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det brukes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.