MGRL4200 RLE og RLE-didaktikk 2 Emneplan

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.

Ingen

Naturfag og naturfagdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 18. mai 2020

Revisjon godkjent i utdanningsutvalget 11. januar 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2021

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studentene skal tilegne seg inngående og avansert kunnskap om naturfag, fagets rolle og funksjon i skolen. Studentene skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i naturfag og hvordan disse bidrar til elevens læring. Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen.

Denne fagplanen inneholder naturfaglige komponenter som tar sikte på å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi med relevans for grunnopplæring. Studiet tar også sikte på å videreutvikle kunnskaper i naturfagdidaktikk generelt og innen fagdidaktikk i de ovennevnte fagene samt å utdype sammenhengene mellom fagdisiplinene.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Naturfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng naturfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er angitt under hvert emne.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Naturfagdidaktikk1, Naturfagdidaktikk 2 og Naturfagdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter som tas opp til Naturfagdidaktikk må ta emne 1 og emne 2 innenfor dette faget uavhengig av om masteroppgaven skal være i naturfagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver av både teoretisk og praktisk art, feltarbeid og ekskursjoner, samt veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I Naturfagdidaktikk vil studentene få kunnskap og ferdigheter om de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring; støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur i naturfag. Studentene vil lære å legge til rette for elevenes progresjon i faget gjennom skoleløpet som grunnlag for veiledning og utvikling av dybdeforståelse hos elevene. Naturfaget er et sammensatt kunnskapsområde som åpner for mange ulike lærings- og arbeidsformer. Studentene vil erfare hvordan dette kan anvendes til å tilrettelegge for elevmangfoldet i skolen. Naturfaglige emner berører viktige og sensitive kulturelle og personlige tema.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studentene skal tilegne seg solide ferdigheter i å analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger slik at de kan bidra til utvikling av naturfaget i grunnopplæringen og faglig fellesskap på den enkelte skole.

Utvikling av endringskompetanse

Studentene skal tilegne seg en solid faglig basis samt avansert og forskningsbasert kunnskap innen fagets didaktikk. Gjennom undervisning og eget utforskende arbeid vil studentene lære hvordan de kan holde seg oppdatert på fagfeltet. Studentene lærer også å relatere faget til aktuelle saker i samfunnet og naturvitenskapen. De vil sette seg inn i nye verktøy og undervisningsmateriell og lærer å tilegne seg ny faglig og didaktisk kunnskap og praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Studentene vil tilegne seg avansert forskningsbasert kunnskap om fagets utforskende og praktiske karakter. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid vil studentene utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å løse utfordringer som de vil møte som naturfaglærere. De vil også få utdypende kunnskap om hvordan de kan ivareta sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i litteratur og ressurser på engelsk. Deler eller hele emner vil kunne undervises på engelsk. Studiet legger til rette for arbeid i naturfagdidaktikk med internasjonalt perspektiv.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Studentene opparbeider seg avansert faglig og didaktisk kunnskap som gjør dem i stand til å fokusere på elevers læringsutbytte i slike aktiviteter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Naturfag og naturfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Studenten vil få inngående kunnskap om sentrale og forskningsbaserte kjennetegn ved god naturfagundervisning med hovedfokus på:

• Dybdelæring
• Å jobbe med sentrale ideer i naturfag (Big Ideas) og naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
• Progresjon i naturfagundervisningen gjennom skoleløpet
• Utforskende arbeidsmåter i biologisk feltarbeid med fokus på utvikling av eget undervisningsopplegg

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Deltakelse i faglig fellesarbeid

Ferdigheten med å formidle andres og egen forskning på en forsvarlig måte kan best oppøves gjennom dialog og diskusjon. Hver student skal derfor delta aktivt på minst 80% av de regulære seminar- og undervisningsaktivitetene i emnet.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene opp studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt faglige og didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav, vil det gis en kompensatorisk oppgave.

For studenter på programmet master grunnskolelærerutdanning må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres

• Gruppevis muntlig seminarframlegg på ca. 20 minutter, inkludert muntlig respons fra klassen. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 2 og arbeid med praktisk RLE-undervisning. Nærmere retningslinjer vil bli gitt.

Dette arbeidskravet er rettet mot å trene studentenes evne til å reflektere selvstendig rundt didaktiske problemstillinger gjennom dialog og diskusjon. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

For studenter på masterstudium skolerettet utdanningsvitenskap må i tillegg følgende arbeidskrav gjennomføres:

• Studenten skal innen fastsatt frist levere en skisse på 1800 ord +/- ti prosent for masteroppgaven. Gjennom arbeidskravet skal studenten se emnet i sammenheng med masteroppgaven og vise en forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med. Etter at skissen for masteroppgaven er levert, vil studenten få tildelt veileder for masteroppgaven.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

En individuell, skriftlig semesteroppgave (i form av et essay) med en selvvalgt problemstilling innen emnets område på 4500 ord +/- ti prosent.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Semesteroppgaven kan omarbeides én gang til ny eksamen.

Alle hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det brukes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.