MGRL4200 RLE og RLE-didaktikk 2 Emneplan

RLE og RLE-didaktikk

(Religion, livssyn og etikk)

15+15+15 studiepoeng

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019

Gjeldende fra høstsemesteret 2019

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

Masterfagsemnene i RLE-didaktikk fokuserer på tre sentrale temaer, (1) på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget, (2) på religions- og livssynsdidaktikk, teoretiske posisjoner og praktisk utøving og (3) på etikk og filosofididaktikk og fortolkningsproblematikk i faget.

Sentralt vil være forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Faget stimulerer til dialog og anerkjennelse og bidrar derfor til samhold og felles verdigrunnlag.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten vil videre få innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til RLE-didaktikk krever fullført 60 studiepoeng RLE på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

RLE og RLE-didaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1, RLE og RLE-didaktikk 2 og RLE og RLE-didaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Gjennomgående vil undervisningen være organisert som gruppeundervisning, seminarer hvor studentene deltar aktivt og selvstendig arbeid. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

I undervisningen fokuseres det på læringsledelse og hvilke arbeidsmåter som er relevante i KRLE-undervisning. I den didaktiske tenkningen vektlegges forståelse av elevmangfoldet, slik at læringsledelse foregår på en adekvat måte. I KRLE er dessuten perspektivveksling en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsforståelse.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

I studiet vil studentene lære om skole- og klasseromsforskning i faget og også utføre slik forskning selv.

Utvikling av endringskompetanse

Et viktig aspekt i undervisning og pensum er kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Seminarundervisning bidrar til å skape rom for samtale og refleksjon omkring dette.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og å være oppmerksom i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. En viktig del av lærerrollen i KRLE-faget er å legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse er gjennomgående kontekstuelt orientert og vil stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og andre nordiske språk og faget er med sitt fokus på religions- og kulturforståelse grunnleggende orientert ut fra internasjonale perspektiver.

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget der studenten skal lære håndverkssiden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. Praksis legger til rette for at studentene skal utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Dersom arbeidskravet i opprinnelig form ikke lenger lar seg gjennomføre, kan det erstattes med en kompensatorisk oppgave.

Arbeidskrav vurderes til ”Godkjent” eller ”Ikke godkjent”. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ”Ikke godkjent”, har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i RLE og RLE-didaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Innledning

RLE og RLE-didaktikk 1 setter søkelys på forholdet mellom religion, samfunn og modernitet med særlig blikk på den sosiale og kulturelle konteksten for skolefaget.

Ingen

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har oppnådd fordypet kunnskap om det religionsdidaktiske forskningsfeltet, og kan forstå dette i lys av mer generelle kunnskapsteoretiske og pedagogiske posisjoner
• har oppnådd fordypet kunnskap om god fagutøvelse i skolen, om literacy, arbeidsmåter og læringsressurser med relevans for KRLE-undervisning
• har inngående kunnskap om hvordan RLE-faglig teori og metode kan anvendes i skolerettet forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan håndtere og problematisere fagspørsmål knyttet til emnet på en faglig og forskningsmessig forsvarlig måte
• kan gi faglig kompetente skriftlige og muntlige redegjørelser innenfor emnet

Generell kompetanse

Studenten

• kan bidra kunnskapsmessig til fagutvikling innenfor emnet på grunnopplæringsnivå
• kan formidle forskningsbasert kunnskap innenfor emnet både skriftlig og muntlig på en faglig forsvarlig måte
• kan bruke sin kunnskap med faglig integritet og etisk bevissthet

Emnet gir forståelse av ulike posisjoner og perspektiver i det religions- og livssynsdidaktiske forskningsfeltet knyttet til faget KRLE i den offentlige skolen og hvordan disse posisjonene er relatert til forskningsretninger innen kultur- og samfunnsfag. Religionsdidaktisk selvforståelse og selvdefinering (identitetsperspektiv) samt legitimeringsproblematikk står sentralt. Ulike forståelser av religion og livssyn og konsekvensene dette har for fagutøvelse i skolen er et viktig fokus. Videre blir ulike syn på kunnskap, danning, læring og sosialisering undersøkt med henblikk på hva de innebærer for fagutøvelsen.

Undervisningen på emnet vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnet krever stor grad av selvstendig arbeid.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter:

Individuelt muntlig seminarframlegg på 20 minutter. Arbeidskravet er knyttet til pensum i emne 2 og perspektiver etter nærmere retningslinjer.

Formålet med framlegget er å øve evne til lesing, syntetisering og presentasjon av sentralt fagstoff for andre. Ved manglende eller ikke-godkjent arbeidskrav vil det bli gitt en skriftlig kompensatorisk oppgave av tilsvarende omfang etter nærmere avtale med faglærer.

For generell informasjon om arbeidskrav, se den innledende fagplandelen.

Individuell skriftlig eksamen under tilsyn med omfang på 6 timer.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Det brukes to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.