MGRL4100 RLE og RLE-didaktikk 1 Emneplan

RLE og RLE-didaktikk

(Religion, livssyn og etikk)

15+15+15 studiepoeng

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 14. februar 2019

Redaksjonelle endringer lagt inn 1. februar 2020

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Redaksjonelle endringer lagt inn 9. desember og 18. desember 2020

Redaksjonelle endringer lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Masterfagskursene i RLE-didaktikk har som mål å gi studentene et bredt grunnlag for å forstå, vurdere og utvikle KRLE-undervisningen i norsk grunnskole, basert på forskningsbasert fagkunnskap, og bidra til at studentene utvikler en profesjonsrettet kompetanse i fagets didaktikk. RLE-didaktikk gir en utdypet forståelse av hvordan religion og livssyn, etikk og filosofi kommer til uttrykk i ulike kontekster og gjennom ulike modaliteter som tekster, bilder, arkitektur og musikk.

I tillegg gir masterfordypningen i RLE en utdypet forståelse av skolen og klasserommet som mangfoldsarena mer overordnet, med vekt på religiøst, kulturelt og livssynsmessig mangfold. En mastergrad i RLE gir således ikke bare viktig undervisningskompetanse i skolefaget, men kvalifiserer også studenten som en overordnet ressursperson for skolen med tanke på mangfold knyttet til religion, kultur og etikk.

I emne 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet.  Emne 2 ser på RLE-didaktikk ut fra ulike teoretiske perspektiver og praktisk RLE-undervisning.  Emne 3 fokuserer på mangfoldskompetanse knyttet til religions- og livssynsmangfold ved skolen, kontroversielle tema i undervisningen og utvikling av eget masterprosjekt.

Et grunnleggende mål med denne masterfordypningen er å gi en forståelse av hvordan barn og unge i et mangfoldig og flerkulturelt samfunn møter KRLE-faget i skolen og hvordan faget kan være et møtested som bidrar til forståelse for hverandres kulturelle ståsted og livstolking. Skolefaget stimulerer til dialog og gjensidig anerkjennelse og søker å bidra til samhold og grunnleggende refleksjoner rundt viktige verdier i samfunnet.

Gjennom arbeidet med masterfaget skal studenten, forankret i eget forskningsarbeid, skaffe seg inngående og avansert kunnskap om faget, fagets rolle og funksjon i skolen og om fagets didaktikk. Studenten skal analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen. Studenten får innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer og hvordan disse bidrar til elevens læring. Vitenskapsteori og metode danner grunnlag for studiet og for studentens arbeid med masteroppgaven.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen, i tråd med utdanningenes programplaner.

Opptak til RLE-didaktikk krever fullført 60 studiepoeng RLE på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

RLE og RLE-didaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er RLE og RLE-didaktikk 1, RLE og RLE-didaktikk 2 og RLE og RLE-didaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter må velge emne 1 og emne 2 innenfor et fag uavhengig om masteroppgaven skal være i fagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Gjennomgående vil undervisningen være organisert som gruppeundervisning, seminarer hvor studentene deltar aktivt og selvstendig arbeid. Studentene skal gjennomføre arbeidskrav i løpet av faget, både individuelt og i grupper.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

I undervisningen fokuseres det på læringsledelse og hvilke arbeidsmåter som er relevante i KRLE-undervisning. I den didaktiske tenkningen vektlegges forståelse av elevmangfoldet, slik at læringsledelse foregår på en adekvat måte. I KRLE er dessuten perspektivveksling en sentral ferdighet, både i egen praksis og som en ressurs for elevenes samfunnsforståelse.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

I studiet vil studentene lære om skole- og klasseromsforskning i faget og også utføre slik forskning selv.

Utvikling av endringskompetanse

Et viktig aspekt i undervisning og pensum er kritisk refleksjon rundt egen lærerrolle. Seminarundervisning bidrar til å skape rom for samtale og refleksjon omkring dette.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Avgjørende for KRLE-lærerens profesjonalitet er innsikt i grunnleggende prinsipper for skolefaget og å være oppmerksom i forhold til den enkelte elevs livssynsmessige tilhørighet og overbevisninger. En viktig del av lærerrollen i KRLE-faget er å legge til rette for læring basert på dialog og respekt. Klasseledelse er gjennomgående kontekstuelt orientert og vil stå i et forhold til de arbeidsmåter som benyttes.

Internasjonale perspektiver

Deler av pensum er på engelsk og andre nordiske språk og faget er med sitt fokus på religions- og kulturforståelse grunnleggende orientert ut fra internasjonale perspektiver.

Praksistilknytning

Praksis er en viktig læringsarena for KRLE-faget der studenten skal lære håndverkssiden av faget og gjøre egne erfaringer med undervisning og klasseledelse. Praksis legger til rette for at studentene skal utvikle sin identitet som KRLE-lærer.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Dersom arbeidskravet i opprinnelig form ikke lenger lar seg gjennomføre, kan det erstattes med en kompensatorisk oppgave.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i RLE og RLE-didaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

I RLE- og RLE- didaktikk 1 ligger fokus på den sosiale, kulturelle og faglige konteksten for skolefaget og noen viktige innfallsvinkler til fagområdet. 

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt på emne MGNT4100 Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk

Dette emnet kan tilbys som enkeltemne.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap om språklig variasjon, flerspråklighet og språkendring blant tegnspråklige
• har kunnskap om språkideologi og tegnspråkenes plass i språklig mangfoldige samfunn
• har kunnskap om utvikling og betydning av internasjonale relasjoner i tegnspråkmiljøer
• har fordypet kunnskap om nyere tilnærminger til døves livserfaringer og historie (døvestudier)
• har fordypet kunnskap om hvordan teknologisk utvikling på ulike felt har påvirket døves samfunnsdeltakelse
• har fordypet kunnskap om hvordan endringer og kompleksitet former tegnspråkfeltet i dagens samfunn
• har kunnskap om digital kompetanse i mangfoldige samfunn

Ferdigheter

Studenten

• kan drøfte relevante temaer knyttet til tegnspråk og døve i et mangfoldsperspektiv
• kan drøfte og vurdere ulike teoretiske perspektiver på tegnspråk og døve
• kan sammenligne forskningsbasert kunnskap innen emnet
• kjenner til og kan bruke visuelle og taktile kommunikasjonsstrategier i fravær av et felles (tegn)språk, herunder internasjonal tegnkommunikasjon, taktilt tegnspråk og haptisk kommunikasjon
• kan analysere og bidra til aktuelle fagpolitiske debatter ut fra en teori- og forskningsbasert forståelse

Generell kompetanse

Studenten

• kan redegjøre for og problematisere relevant teori knyttet til synet på tegnspråk og døve
• kan bruke og formidle ny kunnskap og faglige problemstillinger i skjæringsfeltet mellom mangfoldskompetanse, tegnspråk og tegnspråklige
• kan kritisk vurdere ulike språkvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og utdanningsvitenskaplige tilnærminger til tegnspråk og språklig mangfold
• kan redegjøre for sammenhengen mellom lærerens språkbevissthet og tegnspråkets plass i den flerspråklige skolen

I Norsk tegnspråk og tegnspråkdidaktikk 3 får studentene utvikle avansert kunnskap om tegnspråkfaget i det flerspråklige og flerkulturelle klasserommet, med særlig vekt på elevmangfold, lærerens egen språkbevissthet, språkideologi og språklig mangfold både globalt og i norsk skole. Emnet gir fordypning i aktuell forskning på områdene tegnspråk og døvestudier (tegnspråkliges kultur og historie) med særlig henblikk på mangfoldsperspektiver. Gjennom bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser, får studenten internasjonale perspektiver på tegnspråk og døve, både i Norge og internasjonalt. Studentene skal bli kjent med internasjonal tegnkommunikasjon og med visuelle og taktile kommunikasjonsstrategier. Eksempler på aktuelle temaer er å utforske hva ulike teknologiske utviklingsprosesser har å si for døvesamfunnet og for tegnspråk, og hvordan man kan sikre gode sosialiseringsarenaer for tegnspråklige barn og unge. Aktuelle fagpolitiske spørsmål vil bli trukket inn i undervisningen. I dette emnet inngår også undervisning om digital kompetanse i mangfoldige samfunn.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter følgende godkjente arbeidskrav:

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1600 ord +/- 10 %.

Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse for hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Arbeidskravet vil danne grunnlag for tildeling av veileder til masteroppgaven.

Eksamensform

Individuell muntlig eksamen på 30 minutter. Tema gis to uker før eksamen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt i forberedelsestiden.

Det benyttes karakteren Bestått/Ikke bestått.

Ved avsluttende vurdering/eksamen benyttes to interne sensorer, og det brukes regelmessig tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet.