MGPE5100 Professional pedagogy 2 Course description

Pedagogikk fordypning 2:

Profesjonsrettet pedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Det krever arbeid med eleven som del av fellesskapet i klassen, med støtte til elever som trenger særlig oppfølging og med å utnytte mulighetene som kan ligge i digitale læringsomgivelser. Masterfaget Profesjonsrettet pedagogikk 2 gir mulighet til å utforske muligheter og begrensninger i dette arbeidet.

Lærere forutsettes å utvikle egen yrkespraksis som del av profesjonsfellesskapet ved egen skole, både i utviklingsprosjekter og som del av daglig drift. Profesjonsrettet pedagogikk 2 tematiserer utfordringer som det kan innebære, med særlig vekt på hvordan skolen kan utvikle strategier for å støtte elever som trenger en forsterket oppfølging for å håndtere skolens krav. Norske klasserom er preget av pluralisme, både ut fra sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, språklig og kulturelt mangfold og funksjonsevne. I hvilken grad læreren klarer å skape et klasserom for alle, er av betydning både for mange involverte. I tillegg er det et område som mange lærere finner utfordrende. Det gir grunn til oppmerksomhet mot hvordan handlingsrommet kan brukes aktivt for å bidra til at alle elever får utnyttet sitt læringspotensial, i et hverdagsliv i klasserommet preget av demokrati og kritikk. Det finnes ingen enkeltstående metode som løser disse utfordringene, men utformingen av løpende undervisning og klasseledelse har stor betydning. Studiet vektlegger hvordan en systematisk kan utnytte både faget, læreren og medelever som klasserommets tre prinsipielle læringsressurser.

En fordypet forståelse av mangfoldet i elevgruppa står sentralt. Studentene utfordres til å ta kritisk stilling til hvordan det å være del av et profesjonsfellesskap kan gi muligheter for å bedre utnytte egne sterke sider og kompensere for de svake, og for å bidra til utvikling av fellesskapet. Studiet utfordrer til kritisk ettertanke over og utvikling av egen yrkesidentitet, med utgangspunkt i eget skolefag fra grunnskolelærerutdanninga og skolens samfunnsmandat. Fundamentet for emnet er Pedagogikk og elevkunnskap 1 og Pedagogisk fordypning 1 Et klasserom for alle. På dette grunnlaget tematiserer emne 5 Profesjonsrettet pedagogikk 2 ledelse av elevene i klasserommet, skolens møte med elever som trenger spesiell oppfølging og ledelse av lokalt utviklingsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget starter med en studietur til et utenlands profesjonsuniversitet. Hensikten med studieoppholdet er at studentene etablerer et studentfellesskap og en studentkultur for læring og danning. I tillegg blir de kjent med utdanningsutfordringer i et annet land. Turen varer i om lag fem dager. Deltakelse er frivillig og studentene betaler selv for reise og opphold.

Gjennom semesteret anvendes individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Hovedtemaene i faget ligger i forlengelsen av de gjennomgående temaene i faget Pedagogikk og elevkunnskap, og skal ved det bidra til studentens erkjennelse av helhet og sammenheng i sitt studium:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold - deltema
• Utvikling av endringskompetanse - deltema
• Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget - deltema
• Praksistilknytning - beskrevet under punkt praksisopplæring
• Internasjonale perspektiver - deler av pensum på engelsk, vekt på den internasjonale forskningsfronten innen deltemaene generelt og innen studentens fordypningsområde for masteroppgaven spesielt, setter eget fag i et internasjonalt perspektiv

Arbeidsformene omfatter individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er konsistente med læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium i 2. syklus. I praksisperioden 9. semester utnytter studenten sitt nettverk fra praksisstudiet til å finne håndterlige måter å innhente empiri til masteroppgaven dersom dette er aktuelt.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emenplanen under punktet Vurderings-eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• can describe key theoretical perspectives on children and adolescents’ movement development and motor learning
• can assess and analyse typical and atypical movement development
• can describe choices and use of outcome measures as the basis for describing motor function and identifying functional difficulties
• can describe what forms the basis of goal setting in physiotherapy

Skills

The student

• can apply relevant theory in the analysis of children and adolescents’ movement, activity and participation
• can apply and critically reflect on the use of assessment instruments in clinical practice and research
• can integrate theory, research, experience-based knowledge, the user perspective and principles in family-centred services when assessing children’s development, function and life situation
• can identify and analyse professional and ethical dilemmas in the process of assessing children and adolescents.

General competence

The student

• can analyse and critically reflect on how different understandings of children and childhood can have consequences for physiotherapists’ work
• can assess and critically reflect on the knowledge-basis for different measures and interventions in physiotherapy practice
• can identify and analyse professional and ethical dilemmas in connection with examination and mapping processes

None.

Individual project examination in the form of a topic chosen by the student that is developed during the course. Scope: 3,000 words (+/- 10%).

Resit examination: If the student is awarded the grade F (fails the written assignment), he/she will be given one (1) opportunity to submit a reworked version.

All aids are permitted, as long as the rules for source referencing are complied with.

Grade scale A-F.

Two examiners will assess all examination papers. At least 20% of the examination papers will be assessed by an external examiner. The external examiner’s assessment should benefit all students.

The course overlaps by 10 ECTS credits with FYSBA6010 Paediatric physiotherapy - knowledge-based 1 (20 ECTS credits) in the topic assessment.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.