MGPE5100 Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk Emneplan

Pedagogikk fordypning 2:

Profesjonsrettet pedagogikk

(15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 11. januar 2021

Redaksjonell endring lagt inn 29. oktober 2021

Gjeldende fra høstsemesteret 2022

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Grunnskolen skal skape læringssituasjoner som gir alle elever mulighet til utvikling og læring ut fra egne forutsetninger. Det krever arbeid med eleven som del av fellesskapet i klassen, med støtte til elever som trenger særlig oppfølging og med å utnytte mulighetene som kan ligge i digitale læringsomgivelser. Masterfaget Profesjonsrettet pedagogikk 2 gir mulighet til å utforske muligheter og begrensninger i dette arbeidet.

Lærere forutsettes å utvikle egen yrkespraksis som del av profesjonsfellesskapet ved egen skole, både i utviklingsprosjekter og som del av daglig drift. Profesjonsrettet pedagogikk 2 tematiserer utfordringer som det kan innebære, med særlig vekt på hvordan skolen kan utvikle strategier for å støtte elever som trenger en forsterket oppfølging for å håndtere skolens krav. Norske klasserom er preget av pluralisme, både ut fra sosioøkonomisk bakgrunn, kjønn, språklig og kulturelt mangfold og funksjonsevne. I hvilken grad læreren klarer å skape et klasserom for alle, er av betydning både for mange involverte. I tillegg er det et område som mange lærere finner utfordrende. Det gir grunn til oppmerksomhet mot hvordan handlingsrommet kan brukes aktivt for å bidra til at alle elever får utnyttet sitt læringspotensial, i et hverdagsliv i klasserommet preget av demokrati og kritikk. Det finnes ingen enkeltstående metode som løser disse utfordringene, men utformingen av løpende undervisning og klasseledelse har stor betydning. Studiet vektlegger hvordan en systematisk kan utnytte både faget, læreren og medelever som klasserommets tre prinsipielle læringsressurser.

En fordypet forståelse av mangfoldet i elevgruppa står sentralt. Studentene utfordres til å ta kritisk stilling til hvordan det å være del av et profesjonsfellesskap kan gi muligheter for å bedre utnytte egne sterke sider og kompensere for de svake, og for å bidra til utvikling av fellesskapet. Studiet utfordrer til kritisk ettertanke over og utvikling av egen yrkesidentitet, med utgangspunkt i eget skolefag fra grunnskolelærerutdanninga og skolens samfunnsmandat. Fundamentet for emnet er Pedagogikk og elevkunnskap 1 og Pedagogisk fordypning 1 Et klasserom for alle. På dette grunnlaget tematiserer emne 5 Profesjonsrettet pedagogikk 2 ledelse av elevene i klasserommet, skolens møte med elever som trenger spesiell oppfølging og ledelse av lokalt utviklingsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk fordypning 2: Profesjonsrettet pedagogikk (15 studiepoeng) består av et emne og gjennomføres i niende semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget starter med en studietur til et utenlands profesjonsuniversitet. Hensikten med studieoppholdet er at studentene etablerer et studentfellesskap og en studentkultur for læring og danning. I tillegg blir de kjent med utdanningsutfordringer i et annet land. Turen varer i om lag fem dager. Deltakelse er frivillig og studentene betaler selv for reise og opphold.

Gjennom semesteret anvendes individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Hovedtemaene i faget ligger i forlengelsen av de gjennomgående temaene i faget Pedagogikk og elevkunnskap, og skal ved det bidra til studentens erkjennelse av helhet og sammenheng i sitt studium:

• Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold - deltema

• Utvikling av endringskompetanse - deltema

• Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget - deltema

• Praksistilknytning - beskrevet under punkt praksisopplæring

• Internasjonale perspektiver - deler av pensum på engelsk, vekt på den internasjonale forskningsfronten innen deltemaene generelt og innen studentens fordypningsområde for masteroppgaven spesielt, setter eget fag i et internasjonalt perspektiv

Arbeidsformene omfatter individuelt arbeid med pensumlitteratur, kollokviegrupper, oppgavearbeid i gruppe, forelesninger og casebasert dialogseminar. Studentene forutsettes å engasjere seg aktivt i studentfellesskapet gjennom drøftinger, framlegg, analyse av utfordrende arbeidssituasjoner og begrunnede valg av mulige handlemåter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnene er konsistente med læringsutbyttebeskrivelsene for praksisstudium i 2. syklus. I praksisperioden 9. semester utnytter studenten sitt nettverk fra praksisstudiet til å finne håndterlige måter å innhente empiri til masteroppgaven dersom dette er aktuelt.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emenplanen under punktet Vurderings-eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Ingen

Faget skal gi handlingskompetanse innen det valgte fordypningsområdet, som del av arbeidet med å skape et klasserom for alle. Videre skal faget bidra til studentens forutsetninger til å utvikle en forskningsoversikt som kvalifiserer forskningsspørsmålet og posisjonerer det innen kunnskapsfeltet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om profesjonelt lærerarbeid, herunder spesialisert innsikt i ledelse av pedagogisk arbeid, utviklingsarbeid og sosialpedagogisk lærerarbeid
• har inngående kunnskap om profesjonsretta forskning og forskningsetikk
• har avansert kunnskap om å analysere utviklingsbehov, initiere lokalt utviklingsarbeid og bidra til kunnskapsutvikling om profesjonsutøvelse som del av dette utviklingsarbeidet

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere faglige problemstillinger basert på kunnskap om profesjonelt lærerarbeid ut fra masterfagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan ta et særlig ansvar for å utvikle og lede inkluderende faglige læringsmiljø som fremmer læring og danning for alle
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsretta kunnskap i masterfaget til  å anlysere utfordrende yrkessituasjoner, se handlingsalternativer og ta stilling til mulige løsninger

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger av spesiell interesse og relevans for masterfaget
• kan på systematisk vis planlegge, prøve ut i praksis, evaluere og revidere opplegg for læring og danning med masterfaget som grunnlag
• kan bidra til innovasjonsprosesser og ta ansvar for samarbeid og utviklingsarbeid som fremmer faglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Faget er bygget opp av følgende tre deltemaer:

Deltema 1: Pedagogisk kompetanse i klasserommet

• læreres personlige kunnskap og danning
• lærerens didaktiske kompetanse
• spesialpedagogiske utfordringer og dilemmaer

Deltema 2: Sosialpedagogisk lærerarbeid

• sosiale ulikheter i skolen
• inkludering- marginalisering
• kommunikasjon og veiledning

Deltema 3: FoU- arbeid i skolen

• forskningsbasert praksis
• lærerrollen i endring
• planlegging og gjennomføring av FoU -arbeid

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav 1

Studentene velger tema for masteroppgave og leverer en prosjektskisse, omfang 1800 ord +/- 10 %. Masterskissen kan utvikles individuelt eller i gruppe på inntil tre. Formålet med arbeidskravet er å definere temaområdet for masteroppgaven og utarbeide problemstilling.  

Arbeidskrav 2

Praktisk gruppeoppgave med muntlig framlegg i seminar knyttet til ett av temaområdene i emnet, ca. 10 minutter. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med å legge fram argumentasjon og refleksjoner i en muntlig presentasjon.

Arbeidskrav 3

En skriftlig redegjørelse av søk i databaser knyttet til masteroppgavens tema og problemstilling. Studenten skal velge ut tre artikler fra søket og begrunne relevansen av artiklene for masteroppgaven. Omfang 1200 ord +/- 10 %. Gjennomføres individuelt. Formålet med arbeidskravet er å få erfaring med søk i databaser og begrunne utvalg av artikler. 

Arbeidskrav 4

Studenten skal sette opp en liste over selvvalgt pensum (ca. 300 sider) som skal godkjennes av faglærer .

Krav om obligatorisk deltakelse/aktivitet:

• Deltakelse i masterskisseseminar 
• Deltakelse i undervisning om søk i databaser
• Delta på to studentledede seminar for hvert av de tre temaene i emnet

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Skriftlig individuell hjemmeeksamen med varighet på 5 dager. Omfang: 2500 ord +/- 10 %.

Ny og utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor.