EPN

MGPE3300 Pedagogikk fordypning 1: Spesialpedagogikk Emneplan

Engelsk emnenavn
Special Needs Education 1
Studieprogram
Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 / Lærerutdanning i praktiske og estetiske fag for trinn 1–13, kroppsøving og idrettsfag / Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10
Omfang
30.0 stp.
Studieår
2023/2024
Timeplan
Emnehistorikk

Fagplan

Pedagogikk fordypning 1:

Spesialpedagogikk (30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonell endring lagt inn 14. januar 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

 

Spesialpedagogikk 1 omfatter fellestema «et klasserom for alle» og et fordypningstema i spesialpedagogikk. Fellestema inngår i alle instituttets fagfordypninger i pedagogikk. Spesialpedagogikk 1 danner samtidig grunnlaget for en mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

 

Spesialpedagogikk1 gir studenten grunnleggende spesialpedagogisk kyndighet i å kunne legge til rette for en likeverdig, inkluderende og framtidsrettet opplæring. Faget vektlegger tidlig innsats, mestring, deltakelse og læring, samt didaktisk kompetanse for å sikre alle barn og unge gode utviklings- og læringsmuligheter.

 

Kommunikasjonssamfunnet setter store krav til skriftkyndighet og samhandlingskompetanse. Faget har til hensikt å gi studenten utvidet kompetanse i å arbeide forebyggende i forhold til grunnleggende ferdigheter og elevenes samhandlingskompetanse. Faget retter oppmerksomheten mot opplæring for elever med lavt læringsutbytte og med behov for en mer omfattende opplæringstilpasning enn hva som til vanlig vil ivaretas innenfor ordinær opplæring.

 

Spesialpedagogikk 1 kvalifiserer for ledelse av læringsprosesser blant elever og kollegaer i en grunnutdanning for alle. Fordypningen skal sammen med faget pedagogikk og elevkunnskap gi studentene utvidet kunnskap og kyndighet til å håndtere undervisningsrelaterte oppgaver i grunnopplæringen, og utvikle egen yrkespraksis som del av et profesjonelt fellesskap. Disse utfordringene kommer til uttrykk på forskjellig måte i ulike fag og på ulike alderstrinn. Spesialpedagogikk 1 er utformet for å støtte studentenes utvikling for å arbeide profesjonelt med å skape en inkluderende skole, ta ansvar for den profesjonelle samtalen og kunne bidra til å utvikle praksisene i det kollegiale fellesskapet.

 

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen

Fagets innhold og oppbygging

Spesialpedagogikk 1 (30 studiepoeng) består av et emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «spesialpedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Faget er utformet for å støtte studentenes utvikling av et bredt yrkesrepertoar for å arbeide profesjonelt med å legge til rette for en inkluderende opplæring i grunnopplæringen. Det vil derfor bli vektlagt variasjon i organiserings- og arbeidsformer, som individuelt studiearbeid, storforelesninger, seminar og kollokviearbeid, fagadministrativ bruk av LMS, seminardeltakelse, presentasjoner og vurderingsarbeid. Studiet skal stimulere utvikling av ferdigheter og holdninger som er relevante for fordypningen, for eksempel muntlige presentasjoner, veiledningsøvinger, dramatisering og rollespill.

 

Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse, der studentene presenterer og drøfter sentrale faglige begreper og perspektiver med hverandre. Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

 

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

 

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp og til videreutdanningsstudenters arbeidssituasjon. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

 

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

 

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

 

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

 

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Forkunnskapskrav

Ingen.

Læringsutbytte

Etter fullført fag har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

 

Kunnskap

Studenten:

  • har brei kunnskap om hva spesialpedagogikk er og innebærer i lys av fagets historie og utvikling

for pedagogisk og spesialpedagogisk arbeid i skolen

  • har kunnskap om utdanningsrettslige prinsipper og styringsdokumenter som gir retning for spesialpedagogisk arbeid 

  • har innsikt i sentrale begreper og perspektiver som beskriver læringsprosesser ved læring av grunnleggende ferdigheter og ved utvikling av emosjonell og sosial kompetanse

  • viser god kunnskapsoversikt om skolers og læreres oppdrag med å utnytte klassen som fellesskap for å skape inkluderende klasserom

  • dokumenterer aktuell og oppdatert kunnskap og nyansert forståelse om problemer skolen kan skape i forholdet til den enkelte elev, elevgruppe og lokalsamfunn

  • viser god innsikt i kjennetegn ved den profesjonelle møtet

  • viser god kunnskap om lokalt utviklingsarbeid på disse områdene

  • viser bred kunnskap om digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

 

Ferdigheter

Studenten

  • kan reflektere over og drøfte sentrale og aktuelle pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger som er relevante for undervisning i skolen

  • kan gjøre greie for sentrale problemstillinger innenfor det spesialpedagogisk feltet

  • kan identifisere faktorer som kan utløse og/eller opprettholde læringshindre for læring av grunnleggende ferdigheter og utvikling av emosjonell og sosial kompetanse.

  • kan reflektere over elevkulturens betydning for elevens læring, og over handlingsrom for å skape et klasserom for alle

  • kan tilrettelegge for og anvende varierte metoder i forskjellige fag, som ivaretar hvordan ulike elever krever ulik tilrettelegging med hensyn til faginnhold, arbeidsmåter og progresjon

  • viser evne og vilje til faglig samarbeid

  • kan reflektere over muligheter og begrensninger ved lokalt utviklingsarbeid på disse områdene

 

Generell kompetanse

Studenten

  • har brei innsikt i hvordan en kan legge til rette for et godt læringsmiljø basert på pedagogiske og spesialpedagogisk fagelementer

  • kan på faglig grunnlag begrunne valg med utgangspunkt i spesialpedagogisk litteratur

  • kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning innen de aktuelle temaene, og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

  • viser evne og vilje til å finne fram til egne profesjonelle kompetansebehov

  • viser god innsikt i og vilje til å arbeide med pedagogisk utviklingsarbeid

Innhold

Emnet Spesialpedagogikk 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to deler:

  1. Fellestema - et klasserom for alle

  2. Fordypningstema - spesialpedagogikk»

 

Del 1. Fellestema - et klasserom for alle

Fellestemaet består av følgende tre deltemaer, som har følgende innehold:

 

  1. Inkludering og klassen som fellesskap:

  • elevkultur for læring og danning

  • mangfold, likeverd og likestilling

  • den digitale dimensjonen i barn og unges hverdagsliv

 

  1. Det profesjonelle møtet:

  • kommunikasjon og samhandling

  • pedagogisk veiledning

  • interprofesjonelt samarbeid

 

  1. Utviklings- og endringsarbeid:

  • lokalt utviklingsarbeid

  • kritikk, analyse og handlingsrom

  • kreativitet og utforskende virksomhet

 

Del 2. Fordypningstema - spesialpedagogikk 1

Fordypningstemaet består av følgende tre deltemaer, som hver har følgende innhold:

 

  1. Spesialpedagogikk ¿ fag og forskningsfelt

  • Ideologi og profesjon

    • Spesialpedagogisk innsatser og tilpasset opplæring for likeverd og inkludering

    • Normalitet og avvik ¿ verdigrunnlag og menneskesyn

    • Læringsutbytte, læringsbariærer, lærings- og lærevansker - tilnærminger og forståelser

    • Endring for forbedring ¿ for hvem?

  • Utdanningsrettslige prinsipper og perspektiver

    • Tilpasset opplæring og spesialundervisning

    • Spesialpedagogiske innsatser - elev og foresatte som medaktører

  • Den spesialpedagogiske tiltakskjeden

    • Tiltak og arbeidsmåter for likeverdig opplæring (før tilmelding til PPT)

    • Spesialpedagogisk innsatser, tiltak og arbeidsmåter ¿ IOP

    • Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid ¿ Individuell plan, IP

 

  1. Grunnleggende ferdigheter ¿ forebyggende innsatser

  • Språk og begrepsutvikling

  • Lese- og skriveutvikling

  • Utvikling av matematisk forståelse

  • Sosial og emosjonell kompetanse

  • Lærings og menstingsstrategier

 

 

  1. Omfattende læringsutfordringer og læringsbarrierer

  • Sansning ¿ fysiske funksjonshindringer

    • Sansetap

    • Fysiske og helsemessige læringsutfordringer

  • Nedsatt funksjonsevne

    • Funksjonsnedsettelse og utviklingshemming

    • Barrierer for utvikling og deltakelse

  • Barn og unge i vanskelige livssituasjoner, 1

    • Overgrep

    • Barn med psykiske lidelser

    • Mestring og livskvalitet

Arbeids- og undervisningsformer

Se fagplanen.

Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter

Retten til å avlegge eksamen forutsetter gjennomføring av arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskravene tar opp, binder sammen og utdyper sentrale perspektiver og dilemma knyttet til fagets to deler og studentenes selvvalgte problemstillinger. Følgende arbeidskrav må være bestått for å kunne avlegge eksamen:

 

  • Tre fagtekster, én fra hver av fellestemaets tre deltema, se under innhold «Et klasserom for alle). Studenten skal selv utvikle problemstillinger og i fagtekstene synliggjøre sammenhenger mellom deltema og egen fagfordypning. Hver fagtekst skal ha et omfang på 2000 ord +/- 10 %. Fagteksten skal gjennomføres individuelt og leveres på slutten av undervisningsperioden for det tilhørende deltema

 

  • En analyse av skolens tiltak og innsatser før tilmelding til PP-tjenesten for en elev med lavt læringsutbytte. Omfang 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe

 

  • Referat fra en samtale med en aktør i praksisfeltet (praksislærer/ spesialpedagog) om skolens tiltak for elever med lavt læringsutbytte for å øke læringsutbyttet av den ordinære opplæringen. Omfang 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres Individuelt

 

 

  • Utvikle og begrunne en individuell opplæringsplan (IOP). Omfang 1000 ord +/- 10 %. Arbeidskravet gjennomføres i gruppe

 

Formål med arbeidskravene: Fellestemaets deltemaer inngår som sentrale elementer i arbeidet med fordypningstema. Fellestemas arbeidskrav skal binde sammen de ulike deltema med studentens fordypningstema og med det kvalifisere for eksamen. Arbeidskravene forutsetter at studenten viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor fellestemaets deltema, god oversikt over faget og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap.

 

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Krav om deltakelse skal bidra til å kvalifisere for eksamen og knytte studiet til profesjonsfeltet. Det er krav om deltakelse i følgende aktiviteter knyttet til fellestema, del 1:

 

  • Introduksjonsuka. Her presenteres fagets innhold, og studenten får dypere innsikt i både fellesdelen og fagfordypningen

  • Deltakelse i tre seminarer, ett for hver av fellestemaets tre deltemaer. Studenten skal trekke på kunnskaper fra både fellestema og fordypningstema og vurderer sammenhenger

  • Deltakelse i en paneldebatt i seminar én gang i løpet av semesteret. Panelet består av 4-6 studenter. Hver av studentene presenterer en problemstilling, og panelet drøfter problemstillingene i lys av sentrale begreper og prinsipper innen temaet.

 

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i emnet. Sykdom fritar ikke fra kravet om deltakelse. For studenter med gyldig fravær vil det bli utformet en kompensatorisk oppgave/alternativ gjennomføring. Form og omfang avtales med faglærer.

Vurdering og eksamen

Vurderingsordning  

Individuell hjemmeeksamen over en uke. Studenten skal belyse og drøfte momenter fra fellestemaet og fordypningstemaet. Nærmere beskrivelse vil bli gitt. Omfang 4000 ord +/- 10 %.  

 

Ny/utsatt eksamen  

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle hjelpemidler er tillatt.

Vurderingsuttrykk

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.