MGPE3100 Pedagogikk fordypning 1: Profesjonsrettet pedagogikk: Læringsledelse, veiledning og skoleutvikling Emneplan

Pedagogikk fordypning 1:

Profesjonsrettet pedagogikk

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer foretatt 12. desember 2019

Revisjon godkjent av utdanningsutvalget 17. februar 2020

Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 5. november 2020

Gjeldende fra høsten 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Profesjonsrettet pedagogikk omfatter et fellestema som gjelder alle fordypninger i pedagogikk i syklus 1, og et fordypningstema i profesjonsrettet pedagogikk. Profesjonsrettet pedagogikk danner samtidig grunnlag for en pedagogisk mastergrad innen grunnskolelærerutdanningene.

Profesjonsrettet pedagogikk er en fordypning som gir studentene innsikt i profesjonelt lærerarbeid i klasserommet, sosialpedagogisk arbeid og pedagogisk forsknings- og utviklingsarbeid. Fordypningen utfyller emnene i pedagogikk og elevkunnskap og bygger videre på studentenes refleksjon. over egen utvikling av profesjonell kompetanse.

Fellestemaet Et klasserom for alle støtter studentenes utvikling av profesjonell kompetanse innenfor områdene inkludering, veiledning, og utviklings- og endringsarbeid.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Læringsutbytte

Læringsutbytte er nærmere beskrevet i emneplanen.

Fagets innhold og oppbygging

Profesjonsrettet pedagogikk (30 studiepoeng) består av ett emne, med temaene «et klasserom for alle» og fordypningstemaet «profesjonsrettet pedagogikk», og gjennomføres i sjette semester.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen i faget er basert på individuelt studiearbeid, gruppearbeid, forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og øvelser som for eksempel mikroundervisning.

Deler av undervisningen blir organisert som seminar med aktiv studentdeltakelse og felles drøfting av sentrale problemstillinger og faglige begreper.

Arbeidsformen brukes også til å drøfte utfordrende opplæringssituasjoner ut fra case, i lys av begreper og perspektiver fra faget. Videre skal studentene analysere dialogiske kvaliteter i egen faglig kommunikasjon. Her vil det inngå arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring med bruk av teknologi. Studiefagsevaluering gjennomføres av studenter og lærere i fellesskap.

Praksisopplæring

Studentene, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis vil kunne knyttes til undervisningen.

Praksisopplæringen er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Praksisrelaterte oppgaver

Praksisrelaterte oppgaver inngår som arbeidskrav i studiet. Oppgavene innpasses i den enkelte students interessefelt og utdanningsløp. Praksisrelaterte oppgaver kan for eksempel omfatte observasjon, intervju eller refleksjonsbaserte samhandlingsaktiviteter med fagpersoner i praksisfeltet, ved den pedagogisk-psykologisk tjenesten eller ved pedagogiske fagsentra mv. Deler av de praksisrelaterte oppgavene kan utføres som del av et utenlandsopphold.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en eller to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Gjennom studiet vil det være ulike arbeidskrav og krav til deltakelse.

Læring i faget forutsetter samhandling med medstudenter og faglærere om sentrale kunnskapsområder. Emnet skal bidra til kritisk tenkning, selvstendighet og refleksjon hos studenten. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanen under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevante kunnskaper. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god oversikt over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset over emnet og en analytisk evne til selvstendig bruk av relevant kunnskap. Viser et tilfredsstillende faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå, samt selvstendig refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: Ikke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Eksamen består av to deler med litterære, språklige og didaktiske oppgaver:

• Del 1: 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Målform: Nynorsk.
• Del 2: 4-timers skriftlig eksamen under tilsyn. Målform: Bokmål.

Det gis en samlet karakter for eksamen, og begge deler må være bestått for å oppnå dette. Del 1 og del 2 teller 50 prosent hver av den samlede karakteren.

Gradert skala A-F

Målgruppe

Studenter i grunnskolelærerutdanningen for 1.-7. trinn. Lærere som ønsker videreutdanning.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på HiOA, i tråd med utdanningenes programplaner. Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen. Særskilt opptak til RLE2 krever fullført RLE1 eller tilsvarende. Interne søkere som søker særskilt opptak til RLE2 mens de fortsatt er aktive på RLE1, kan få opptak uten å ha fullført RLE1.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Emnet er en innføring i det å være lærer i kroppsøving på trinn 1-7 i grunnskolen. Det legges vekt på kroppsøving som en del av begynneropplæringen i skolen og på at faget har et særlig ansvar for allsidig kroppslig læring og opplevelse. Tilrettelegging for leik i varierte former, bruk av nærmiljø og begynneropplæring i idretts- og bevegelsesaktiviteter, står sentralt.

Fagdidaktikken i emnet bygger på en praktisk tilnærming. Studenten får prøve seg i ulike bevegelsesaktiviteter og i variert undervisning i kroppsøving. Sentralt står refleksjon over hvordan dette er egnet til å fremme kroppslig læring, positiv selvforståelse og bevegelsesglede for alle elever. Studentenes fagspesifikke kompetanse tilegnes gjennom praktisk og teoretisk undervisning og profesjonspraksis, hvor samarbeid med praksisskole er av vesentlig betydning for å nå målsetningene i emnet.

Ingen.

Lesing, skriving og muntlige ferdigheter - med fordypning

• Fagbøker for barn og unge.
• Oversatt barne- og ungdomslitteratur inkludert triviallitteratur.
• Tekstbegrepet, litterasitetsbegrepet (literacy), leseforståelse.
• Leseutvikling med vekt på den andre leseopplæringa og norsk som andrespråk.
• Film og dataspill.
• Sammensatte tekster (bildebøker, tegneserier og læremidler).
• Sjangerkunnskap: essay, kåseri og (voksen-) novelle.
• Lese- og skrivevansker.
• Skriveutvikling med vekt på skriving på andrespråket (mellomspråkstekster).
• Språkfilosofi og språklæringsteorier.
• Flerspråklighet.
• Språkutvikling og språklæring, med vekt på norsk som andrespråk.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende kultur- og religionsforståelse
• religionshistorie og religionsvitenskapelig tenkemåte
• grunnskolefagets historie i hovedtrekk; begrunnelse, innhold og formål
• religions- og livssynsmangfoldet i grunnskolen
• jødedom, kristendom og islam: grunnleggende trosinnhold og oppfatninger, praksis, etikk og estetiske uttrykk
• jødedom, kristendom og islam: innhold og betydning av religiøse seremonier og høytider, kunnskap om hellige rom
• jødedom, kristendom og islam: ulike forståelser av gud/det guddommelige og ulike forståelser av forholdet mellom tradisjonene
• jødedom, kristendom og islam: hellige teksters hovedinnhold, historiske bakgrunn og sentrale fortellinger
• kristendommens historie fram til og med reformasjonen
• sentrale arbeidsmåter og vurderingsformer i faget i forhold til de aktuelle trinnene

Ferdigheter

Studenten kan

• gjennomføre en inkluderende undervisning som gir rom for ulike perspektiver på religion og livssyn
• planlegge, gjennomføre og vurdere RLE-undervisning på en selvstendig og faglig gjennomtenkt måte med vekt på danningsperspektiv og de flerkulturelle utfordringene
• sette seg inn i unges tanker og forestillinger om religiøse og filosofiske spørsmål og kan samtale med dem om dette
• samtale med unge om forhold som oppstår i forbindelse med vanskelige livssituasjoner
• bruke sentrale arbeidsmåter med vekt på dialog, utforskning, sammenlikning og kritisk og analytisk arbeid i undervisning og læring
• samarbeide med andre lærere, elever og hjemmet om faget
• gjennomføre tilpasset opplæring i RLE, blant annet med hensyn til elevar med bakgrunn i ulik tro og ulike livssyn
• legge til rette for utvikling av de grunnleggende ferdighetene i undervisningen
• kombinere kravet om objektiv, kritisk og pluralistisk undervisning i RLE med varierte, elevaktive og engasjerende arbeidsmåter
• reflektere kritisk over innholdet i faget, over verdimålsettingene for faget og over forholdet mellom fag, undervisning og egen utvikling i yrkesutøvelsen
• bruke Internett og digitale læremidler på ein kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

Generell kompetanse

Studenten

• har yrkesetisk kompetanse og kan se dette i sammenheng med religiøse og livssynsmessige tradisjoner
• kan legge til rette for samarbeid mellom hjemmet, skolen og lokalmiljøet
• har forståelse for rollen som verdiformidler i den flerkulturelle skolen

Det stilles krav om 80 % tilstedeværelse i undervisningen. I spesielle tilfeller kan det etter søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende aktiviteter.

Muligheten for å gjøre kompensatoriske aktiviteter når fraværet overstiger 20 %, gjelder fram til 40 % fravær fra undervisningen på hvert emne. Dersom fraværet overskrider 40 % av undervisningen på de respektive emnene, har studenten ikke oppfylt kravene for å gå opp til eksamen og må ta emnet på nytt. Dette gjelder uavhengig av årsaken til fraværet.

• Arbeidskrav knyttet til flerfaglig tema (i tredje studieår).
• Minst 80 prosent tilstedeværelse i undervisningen.
• Deltakelse i to fagdidaktiske verksteder: fortellingsverksted og digitale læremidler i RLE-undervisningen.
• Individuell veiledning i forbindelse med fordypningsoppgaven.
• Deltakelse på ekskursjon til Den norske kirke, synagoge og moské. Krav om deltakelse har sammenheng med at det faglige innholdet i ekskursjonen er en kompetanse som ikke kan tilegnes gjennom et teoretisk selvstudium. Fravær på enkelte ekskursjoner kan etter avtale med faglærer tas igjen ved at studenten oppsøker ekskursjonsmålet på egen hånd, får en bekreftelse på oppmøtet og skriver om lag én A4-side fra besøket.

Eksamen består av en individuell, faglig fordypningsoppgave. Omfang: ca. 5000 ord. Studenten velger tema for oppgaven i samråd med faglærer. Temaet skal være knyttet til et av de faglige områdene på emne 1. Oppgaven skal også inneholde et fagdidaktisk perspektiv.

Avsluttende karakter i RLE1 oppnås når eksamener i G1RLE3100 og 3200 er gjennomført med bestått karakter. Emnene vektes likt ved samlet karakter.

Ny/utsatt eksamen

Dersom en student har fått karakteren F på fordypningsoppgaven, skal det ved ny/utsatt eksamen leveres en omarbeidet versjon av oppgaven. Dersom en student ikke leverer på grunn av sykdom (sykmelding kreves), skal oppgaven ferdigstilles til ny/utsatt eksamen. Ved ønske om forbedring av oppgaven, må ny oppgave leveres.