MGNA5100 Naturfag og naturfagdidaktikk 3 Emneplan

Fagplanen tilhørende dette emnet er lagt til emne MGNA4100 Naturfag og naturfagdidaktikk 1.

Naturfag og naturfagdidaktikk 3 fokuserer på naturvitenskapens metode og emner fra vitenskapsfilosofi som er relevante for en dypere forståelse av naturfagets og teknologiens egenart. Det legges vekt på avanserte kunnskaper i fagspesifikk "literacy" (scientific and technological literacy) i nasjonal og internasjonal forskning og hvordan den formidles i naturfagundervisningen. Emnet bygger på studentenes faglige kompetanse i naturfag og de vil utvikle et metaperspektiv på naturfag som vitenskapsfag og skolefag, samt fagets rolle i samfunnet.

2.1 Vold og seksuelle overgrep

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha kunnskap om:

• barns opplevelse av vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner
• hvordan vold og seksuelle overgrep påvirker barns psykiske helse
• hvordan barn husker traumatiske hendelser
• den rettslige beskyttelsen av barns integritetsvern
• vold og seksuelle overgrep sett fra sosiologiske, juridiske og psykologiske perspektiver
• kunnskap om hvordan estetiske fag kan brukes for å åpne for profesjonelle samtaler

Ferdigheter

Studenten kan:

• gjøre rede for, og ta i bruk, ulike perspektiver på vold og seksuelle overgrep
• finne fram til relevante rettsregler for å beskytte barn mot vold og overgrep
• samtale med barn utsatt for traumer uten uforvarende å påvirke deres minner

Generelle kompetanse

Studenten skal:

• forstå livsbetingelsene til traumatiserte barn og unge og hvilke behov de har i profesjonelle sammenhenger

2.2 Prosjektarbeid

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha:

• kunnskap om vitenskapsteori og prosjektmetodikk
• elementær kunnskap om samfunnsvitenskapelig forskningsmetode
• kunnskap om gruppeprosesser, med vekt på samarbeid, konfliktløsning og egen innsats i prosjektgruppen
• kjennskap til sentrale norske databaser og søkekilder, samt minst én internasjonal fag- og forskningsdatabase
• kjennskap til ulike kunnskapsformer i praksis, og til hvordan kunnskap kan anvendes
• kunnskap om hvordan faglige utfordringer løses i andre land (ved prosjektperiode i utlandet)

Ferdigheter

Studenten skal:

• kunne planlegge og gjennomføre en prosess- og målorientert gruppeoppgave innen en bestemt tidsramme
• kunne anvende kunnskap om samfunnsvitenskapelig metode i gjennomføringen av prosjekter
• kunne ta i bruk vitenskapsteori i eget prosjektarbeid
• kunne gjennomføre avanserte litteratursøk i ulike databaser relevant for prosjektets tema og problemstilling
• redegjøre for, og vise til, anvendelse av forskningsetikk i eget prosjektarbeid
• kunne delta i gruppeveiledning og bidra med egne faglige bidrag i en gruppearbeidsprosess

Generell kompetanse

Studenten skal kunne:

• kjenne til premisser for faglig nytenkning og innovasjon
• utøve kildekritikk i vurdering og valg av litteratur og informasjon i fagdatabaser og på nettet
• utvikle kunnskap om gruppeprosesser i sosialpedagogisk arbeid ut fra teori om, og praksis med, gruppearbeid

2.1 Vold og seksuelle overgrep

Arbeidet foregår som forelesninger, øvelser og gruppearbeid. Små grupper gir korte muntlige presentasjoner i plenum.

2.2 Prosjektarbeid

Prosjektarbeidet innledes med forelesninger i samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteori og prosjektmetodikk. Arbeidet med prosjektet foregår i selvstendige grupper på fire til seks studenter. Det kan i særskilte tilfeller gis dispensasjon fra det oppsatte antall gruppemedlemmer.

Studenter som ønsker å ha prosjektperioden utenlands, søker om dette innen en gitt frist, etter oppsatte retningslinjer fra Institutt for sosialfag. Det praktiske vedrørende opptak, reisemål og opphold avklares i samarbeid med ansvarlig for internasjonalt arbeid i studieadministrasjonen. Utenlandsopphold må ha en varighet på tre måneder. Studenter som velger prosjekt i utlandet, må gjennomføre et eget feltforberedende kurs i vårsemesteret.

Gruppene blir tildelt veileder, og har ni timer obligatorisk veiledning jevnlig i løpet av perioden. Hyppighet og lengde på veiledningene avtales med veileder.

Studentene er forpliktet til å delta med likeverdige bidrag i prosjektarbeidet. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen på dette punktet, skal saken umiddelbart tas opp med veileder og eventuelt tas videre til emneansvarlig.

Arbeidet avsluttes med muntlig presentasjon av prosjektrapporten i plenum.

Naturfagdidaktikk

Naturfag og naturfagdidaktikk 3 fokuserer på naturvitenskapens historie og metoder som er relevante for en dypere forståelse av naturfagets egenart. Et overordnet mål er å gi studentene inngående forståelse av hvordan naturfag kan bidra inn i de fagovergripende temaene bærekraftig utvikling og demokrati og medborgerskap. De fagdidaktiske temaene utdypes gjennom relevante faglige eksempler.

• Vitenskapshistorie og naturvitenskapens egenart
• Kunnskapssyn og verdensbilder
• Argumentasjon og kritisk tenkning
• Utvalgte temaer innen fysikkdidaktikk
• Aktuelle tema fra naturfagdidaktisk forskning

Faglige temaer

Som en integrert del av fagdidaktiske temaer vil studenten få utdypende kunnskap om sentrale og naturvitenskapelige kunnskapsområder med hovedfokus på:

• Syrer og baser
• Relativitetsteorier og universets utvikling

Prosjektperioden dokumenteres i en skriftlig rapport. Rapporten skal være på 30 sider +/- 10 % (utenom forside, innholdsfortegnelse, forord, vedlegg og litteraturliste).

Grupper som har utarbeidet et produkt som de leverer som en del av eksamen, skal i tillegg til produktet skrive en rapport på 22 sider +/- 10 % (utenom forside, innholdsfortegnelse, forord, vedlegg og litteraturliste).

Gjeldende oppsett for bruk av referansestil skal brukes.

Grupper som har gjennomført prosjektarbeid i samarbeid med institusjoner utenlands, skal skrive prosjektrapporten på engelsk. Unntatt fra dette er grupper som hatt samarbeid med skandinavisktalende institusjoner i eller utenfor Skandinavia.

Opphavsrett til prosjektrapporten er regulert av åndsverksloven. På forsiden til rapporten skal det stå: «Utarbeidet av en gruppe studenter ved bachelorutdanningen i barnevern, OsloMet, Fakultet for samfunnsvitenskap. Universitetet har intet ansvar for synspunkter eller innhold i rapporten. Framstillingen og synspunktene står utelukkende for studentgruppens regning og ansvar. ». Prosjektgruppen har således råderett over rapporten og avgjør spørsmål om eventuell publisering, eventuelt begrenset av kontrakt som gruppen har inngått på forhånd med samarbeidspartnere og institusjoner.

Gruppene kan velge å levere et produkt sammen med prosjektrapporten. Et produkt må ha tilknytning til prosjektarbeidet som helhet, og rapporten må referere til produktet. I likhet med prosjektrapporten må produktet ha relevans for barnevernspedagogers arbeidsområder. Produktet må kunne brukes til andre formål enn kun prosjektpresentasjonen. Eksempler på produkter er en kort film, et arrangement, en informasjonsbrosjyre, et oversikt over tilbud og tjenester eller en internett-ressurs. Prosjektrapporten og eventuelle andre produkter som leveres som en del av eksamen, blir vurdert som helhet. Alle innleverte arbeider skal være utført av gruppen i felleskap, og skal være påført studentenes kandidatnummer.

Minstekrav til vurderingen Bestått er at kandidatene viser et tilstrekkelig godt kunnskapsnivå med tilfredsstillende håndtering og oversikt over faglige teorier og metoder. Kandidatene viser en tilfredsstillende evne til selvstendig drøfting, tolkning og refleksjon. Framstillingen av stoff er tilstrekkelig strukturert og språket er tilfredsstillende.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kunnskap felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• har kunnskap om relevante materialer, teknikker, redskap og estetiske virkemidler
• har kunnskap om hvordan analoge og digitale uttrykksformer innenfor håndverk, design, arkitektur og kunst kan tolkes og brukes som utgangspunkt for barn og unges skapende arbeid for barn og unge gjennom hele grunnskoleløpet, - også i begynneropplæringen.
• har kunnskap om hvordan ulike medier kan brukes til formidling og faglig oppdatering

Kunnskap særlig rettet mot trinn 1-7

Studenten

• har kunnskap om barns to- og tredimensjonale ytringsformer med tilhørende teorier om estetiske læringsprosesser, opplevelse, leik og kreativitet

Kunnskap særlig rettet mot trinn 5-10

Studenten

• har kunnskap om forholdene mellom natur, kulturelle uttrykksformer, verdisyn, kvalitet og etikk

Ferdigheter

Ferdigheter felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• kan arbeide målrettet med ideutvikling, dokumentasjon og vurdering, også av egne skapende prosesser
• kan formidle mangfoldet i lokal og global kunst- og formkultur på varierte måter og med det stimulere til helhetstenkning og miljøbevissthet
• kan formidle valg av inspirasjonskilder, arbeidsmetoder, virkemidler, materialer, teknikker, verktøy og læremidler
• kan bruke og vedlikeholde redskap, apparat og maskiner og ta ansvar for arbeidsmiljø og sikkerhet på verkstedene (HMS-rutiner)
• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger i gitt målestokk
• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging, gjennomføring og læringsorientert vurdering på en måte som også ivaretar de fem grunnleggende ferdighetene
• kan organisere utstillinger av elevarbeider og på andre måter synliggjøre faget på ulike arenaer

Generell kompetanse

Generell kompetanse felles for trinn 1-7 og trinn 5-10

Studenten

• kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen
• kan utnytte elevmangfoldet som utgangspunkt for tilpasset opplæring
• kan gjøre rede for hvordan valg av materialer, arbeidsformer og tema bidrar til gjenbruk, vedlikehold og omtanke for miljøet
• kan innby andre fag til praktisk, teoretisk og didaktisk samarbeid og generere tverrfaglige og vitenskapelig utforskende arbeids- og forståelsesformer

Generell kompetanse særlig rettet mot trinn 5-10

Studenten

• er fortrolig med erfaringsbaserte læringsformer og har innsikt i hvordan selvstendige undersøkelser og skapende arbeidsformer kan bidra til å løse ulike form- relaterte problem

2.1 Vold og seksuelle overgrep

Undervisningen forgår over en undervisningsuke, og belyser tema i en kombinasjon av følgende faglige perspektiver: juss, psykologi, sosiologi og estetiske uttrykksmåter.

2.2 Prosjektarbeid

Prosjekt kan gjennomføres i Norge eller i utlandet. Deltagelse på et internasjonalt undervisningsprogram ved OsloMet/Fakultet for samfunnsvitenskap (2.2.1) kan erstatte prosjektarbeid.

Prosjektarbeid er organisert i grupper med fordypning innen et selvvalgt tema, som er relevant for barnevernspedagogers arbeidsområder. Gjennom emnet, vil studenten få erfaring med å jobbe prosjektrettet innenfor rammene av gitte ressurser. Emnet utfordrer studentenes evne til samarbeid, og til å formulere kunnskap i spennet mellom teori og praksis. Prosjektarbeidet innledes med forelesninger i samfunnsvitenskapelig metode, vitenskapsteori og prosjektmetodikk. Undervisningen skal gi en teoretisk plattform og inspirasjon for det praktiske arbeidet med den selvvalgte prosjektoppgaven. Gruppenes arbeid skal presenteres i en prosjektrapport, og formidles muntlig og kreativt av prosjektgruppene i plenum. Gruppene kan også levere et tilleggsprodukt som er en del av prosjektarbeidet.

Studentene danner grupper av fire til seks deltakere. Gruppene velger tema for prosjektet i samråd med faglærer.

Prosjektperioden kan gjennomføres i utlandet. Prosjekt i utlandet skal gjennomføres i samarbeid med en institusjon eller organisasjon innenfor relevante fagfelt. Gjennom prosjekt i utlandet vil studentene tilegne seg ferdigheter som er nødvendige i et flerkulturelt sosialpedagogisk arbeidsfelt, i en stadig mer globalisert verden. Prosjektrapporten skal leveres vertsorganisasjonen.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Intern og ekstern sensor.

Eksamen vurderes av to interne sensorer. En tilsynssensor er tilknyttet emnet, i henhold til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer.