MGNA5100 Naturfag og naturfagdidaktikk 3 Emneplan

Naturfag og naturfagdidaktikk (15+15+15 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 14. november 2016

Redaksjonelle endringer lagt inn 18. mai 2020

Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7/trinn 5-10 trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7/trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Studentene skal tilegne seg inngående og avansert kunnskap om naturfag, fagets rolle og funksjon i skolen. Studentene skal skaffe seg innsikt i sentrale undervisnings- og vurderingsformer i naturfag og hvordan disse bidrar til elevens læring. Studentene skal kunne analysere og forholde seg kritisk til nyere nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen.

Denne fagplanen inneholder naturfaglige komponenter som tar sikte på å videreutvikle kunnskap og ferdigheter innen biologi, fysikk, kjemi, geofag og teknologi med relevans for grunnopplæring. Studiet tar også sikte på å videreutvikle kunnskaper i naturfagdidaktikk generelt og innen fagdidaktikk i de ovennevnte fagene samt å utdype sammenhengene mellom fagdisiplinene.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7/trinn5-10.

Opptakskrav

Faget er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen.

Opptak til Naturfagdidaktikk krever fullført 60 studiepoeng naturfag på syklus 1.

Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene er angitt under hvert emne.

Fagets innhold og oppbygging

Naturfagdidaktikk (45 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 15 studiepoeng. Emnene er Naturfagdidaktikk1, Naturfagdidaktikk 2 og Naturfagdidaktikk 3. Grunnskolelærerstudenter som tas opp til Naturfagdidaktikk må ta emne 1 og emne 2 innenfor dette faget uavhengig av om masteroppgaven skal være i naturfagdidaktikk eller profesjonsrettet pedagogikk. Emne 3 kan byttes med andre emner i tråd med nasjonale retningslinjer.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger, seminarer, øvingsoppgaver av både teoretisk og praktisk art, feltarbeid og ekskursjoner, samt veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid.

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Læreren er en viktig faktor for elevenes læring. I Naturfagdidaktikk vil studentene få kunnskap og ferdigheter om de faktorene som har størst innvirkning på elevenes læring; støttende relasjoner, struktur og regler, motivasjon og forventninger samt læringskultur i naturfag. Studentene vil lære å legge til rette for elevenes progresjon i faget gjennom skoleløpet som grunnlag for veiledning og utvikling av dybdeforståelse hos elevene. Naturfaget er et sammensatt kunnskapsområde som åpner for mange ulike lærings- og arbeidsformer. Studentene vil erfare hvordan dette kan anvendes til å tilrettelegge for elevmangfoldet i skolen. Naturfaglige emner berører viktige og sensitive kulturelle og personlige tema.

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Studentene skal tilegne seg solide ferdigheter i å analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger slik at de kan bidra til utvikling av naturfaget i grunnopplæringen og faglig fellesskap på den enkelte skole.

Utvikling av endringskompetanse

Studentene skal tilegne seg en solid faglig basis samt avansert og forskningsbasert kunnskap innen fagets didaktikk. Gjennom undervisning og eget utforskende arbeid vil studentene lære hvordan de kan holde seg oppdatert på fagfeltet. Studentene lærer også å relatere faget til aktuelle saker i samfunnet og naturvitenskapen. De vil sette seg inn i nye verktøy og undervisningsmateriell og lærer å tilegne seg ny faglig og didaktisk kunnskap og praksis.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Naturfag er et praktisk fag hvor elevene skal kunne arbeide utforskende inne og ute. Kravene til god klasseledelse blir spesielt viktig i aktiviteter som ikke har det vanlige klasserommets struktur. Studentene vil tilegne seg avansert forskningsbasert kunnskap om fagets utforskende og praktiske karakter. Ved å gjennomføre eget praktisk arbeid vil studentene utvikle ferdigheter som gjør dem i stand til å løse utfordringer som de vil møte som naturfaglærere. De vil også få utdypende kunnskap om hvordan de kan ivareta sikkerhet og miljøhensyn i organisering av undervisning og undervisningsmateriell.

Internasjonale perspektiver

Naturfag og naturfagdidaktikk er store internasjonale fag- og forskningsfelt. Dette gjenspeiles i litteratur og ressurser på engelsk. Deler eller hele emner vil kunne undervises på engelsk. Studiet legger til rette for arbeid i naturfagdidaktikk med internasjonalt perspektiv.

Praksistilknytning

Gjennom praksisnær og variert undervisning vil studentene bli kjent med undervisningsmetoder som de kan ta med seg ut i praksisfeltet. Studentene opparbeider seg avansert faglig og didaktisk kunnskap som gjør dem i stand til å fokusere på elevers læringsutbytte i slike aktiviteter.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se høgskolens nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Aktiviteter med krav om deltakelse og informasjon om de ulike arbeidskravene er nærmere beskrevet i de enkelte emneplanene.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Samlet vurdering

Det gis ingen samlet vurdering i Naturfag og naturfagdidaktikk. Emnene vil hver for seg bli oppført på vitnemålet.

Vurderingskriterier

A: Fremragende. Viser fremragende kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser fremragende evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

B: Meget god. Viser meget gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser meget god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

C: God. Viser gode kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser god evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

D: Nokså god. Viser begrensede kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser begrenset evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

E: Tilstrekkelig. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser noe evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

F: IKke bestått. Har utilstrekkelig kunnskaper og ferdigheter innenfor kompetanseområdene i faget. Viser dårlig evne til refleksjon og selvstendig tenkning i forhold til læringsmål, fagets egenart og tilrettelegging av et godt læringsmiljø.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved Oslomet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Naturfag og naturfagdidaktikk 3 fokuserer på naturvitenskapens metode og emner fra vitenskapsfilosofi som er relevante for en dypere forståelse av naturfagets og teknologiens egenart. Det legges vekt på avanserte kunnskaper i fagspesifikk "literacy" (scientific and technological literacy) i nasjonal og internasjonal forskning og hvordan den formidles i naturfagundervisningen. Emnet bygger på studentenes faglige kompetanse i naturfag og de vil utvikle et metaperspektiv på naturfag som vitenskapsfag, skolefag og fagets rolle i samfunnet. Studentene skal også tilegne seg inngående kompetanse i hvordan man kan bruke fagenes egenart som grunnlag for undervisning og hvordan man kan bruke undervegsvurdering til å veilede elever mot dypere forståelse for sentrale ideer i faget.

Se fagplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har fordypet kunnskap i noen sentrale deler av naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi med klar relevans for naturfaget i grunnopplæringen
• har inngående kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk
• har inngående kunnskap om og kan vurdere kritisk og forskningsmessig naturfagets faglige og fagdidaktiske kunnskapsgrunnlag

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere og forholde seg kritisk til nasjonal og internasjonal forskning og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen
• kan formulere og analysere naturfagdidaktiske og naturfaglige problemstillinger basert på kunnskap om fagets egenart, verdigrunnlag og historie og bruke slik innsikt i undervisning, forsknings- og utviklingsarbeid
• kan på avansert nivå anvende prinsipp for naturfagets læringsorienterte vurdering og slik bidra til at elevene lærer å reflektere over egen læring og utvikling
• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsrettet kunnskap i naturfag til utforskning av nye problemområder

Generell kompetanse          

Studenten

• kan analysere og vurdere relevante faglige og etiske problemstillinger og bidra til utvikling av faglig fellesskap på den enkelte skole
• kan på systematisk vis planlegge, evaluere og revidere læringsopplegg i naturfag
• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse

Emnet fokuserer på naturvitenskapens metode, emner fra vitenskapsfilosofi som er relevante for en dypere forståelse av naturfages egenart. Det legges vekt på avanserte kunnskaper i fagspesifikk "literacy" (scientific literacy) i nasjonal og internasjonal forskning og hvordan den formidles i naturfagundervisningen.

Didaktikk i naturfag

De overgripende didaktiske tema i emnet er naturvitenskapelig forståelse og tenking. Emnet fokuserer spesielt på dybdelæring og ulike former for vurdering og dens rolle i læringsprosessen.

Dybdelæring

Vurdering i naturfag   Naturvitenskapens og teknologiens vesen (Nature of Science and Technology)

Vitenskapshistorie/teknologihistorie Naturvitenskapelige og teknologiske landevinninger står i en historisk og kulturell kontekst. Dette bakteppet gir et viktig grunnlag for forståelse og formidling av naturfag. Temaet tar opp noen viktige etapper i naturvitenskapens historie fra antikken til i dag, samt den didaktiske betydningen av vitenskapshistorie og filosofi i naturfagundervisning.

Vitenskapelig og teknologisk forståelse (Scientific and technological literacy) Forståelse av vitenskapelige og teknologiske begreper og prosesser som den enkelte trenger for å ta gode personlige valg og kunne delta i demokratiske beslutningsprosesser. Studentene skal kunne legge til rette for elevers utvikling av egen naturfaglig forståelse.

Vitenskapsskepsis Et dagsaktuelt tema er den utbredte skepsisen til forskjellige naturfaglige og medisinske temaer og resultater. Temaet diskuteres i lys av aktuelle problemstillinger som evolusjon, klimaendringer, ernæring - dietter, økologisk landbruk, medisiner og vaksine.

Etikk

Etiske dilemmaer knyttet til utvikling og bruk av teknologi, med eksempler fra bioteknologi.

Se fagplanen.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se nærmere informasjon i den innledende fagplandelen. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

I temaet Didaktikk

• Analysere læreplananalysen (arbeidskrav) fra Naturfagdidaktikk 1 med tanke på undervegsvurdering. Arbeid i grupper på 2-3 studenter og innlevering av skjematisk oversikt, gjerne i form av en tabell.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema (omfang 1600 ord +/- 10 %).

  I temaet naturvitenskapelig og teknologisk forståelse (Nature of Science and Technology)

• Individuell presentasjon av artikkel på seminar. Omfang 30 minutter.

  Aktiviteter med obligatorisk deltagelse i Naturfagdidaktikk 3

Fordi erfaringsdeling og respons krever tilstedeværelse, er det krav om 80 % deltakelse på aktivitetene som er nevnt nedenfor. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis en kompensatorisk oppgave. Form og omfang avtales med faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen.   I temaet Nature of Science and Technology

• Delta på seminar med presentasjon av artikler. Omfang ca. 12 timer.

Individuell muntlig eksamen på ca. 40 minutter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres på samme måte som ved ordinær eksamen.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.

Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.